Ekspresjonismen ville uttrykke kunstnerens subjektive reaksjoner på virkeligheten. I reaksjon mot den klassiske tradisjonen forlot man ofte sentralperspektivet, og komposisjonen ble preget av uro og diskontinuitet. Menneskefremstillingen er avidealisert og deformert, spesielt i den senere fasen av bevegelsen. Fargene er sterke, rene og ublandede og har en selvstendig og uttrykksbærende funksjon. Fargene gul-rød-orange og blå-grønn var vanlig, påført i rene flater. Tegningen hadde ofte hardt vinklede svarte konturer.
Ekspresjonismen var inspirert av afrikansk og eksotisk kunst, russisk og tysk folkekunst og søkte det rå, uferdige i materialer og teknikk. Gode eksempler på dette finnes særlig i skulptur og tresnitt.
Som forløpere til ekspresjonismen regnes Vincent van Gogh, Paul Gauguin, Edvard Munch og James Ensor (av mange regnet som ekspresjonister). Etter første verdenskrig ble kunsten mer realistisk og fikk et noe dempet uttrykk. I 1920-årene sluttet mange kunstnere seg til Neue Sachlichkeit eller til surrealistiske og abstrakte kunstretninger.
Ekspresjonismen inspirerte en rekke retninger som står i sterkere og svakere tilknytning til den: konstruktivisme, kubisme, futurisme og abstrakt kunst. Medlemmene av COBRA-gruppen regnes også som ekspresjonister. Etter andre verdenskrig utvikles kunstretningen abstrakt ekspresjonisme i USA. I 1970- og 1980-årene dukker nyekspresjonismen opp i Vest-Tyskland med Neue Wilde.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.