Julirevolusjonen, revolusjonær oppstand i Paris mellom den 26. og 29. juli 1830, rettet mot Karl 10s reaksjonære regjering.

Den utløsende årsak til revolusjonen var de såkalte juliordonnansene, som ble fremlagt 25. juli. De innebar blant annet innskrenkning av stemmeretten, det nyvalgte kammeret ble oppløst før det hadde rukket å tre sammen, og det ble vesentlige innskrenkninger i ytrings- og trykkefriheten.

De første sammenstøt fant sted da politiet begynte å beslaglegge opposisjonelle avisers lokaler og trykkpresser. Etter tre dager abdiserte kongen og flyktet til England.

De dypereliggende årsaker til revolusjonen finnes i regimets anstrengelser for å føre forholdene i Frankrike tilbake til situasjonen før revolusjonen i 1789. Særlig var denne prosessen blitt markert etter at Karl 10 overtok tronen 1824. Nasjonalgarden var oppløst, adelen var blitt tilkjent erstatning for tapene under revolusjonen, og prestene var begynt å undervise i skolene. Adelen og geistligheten preget samfunnet. Revolusjonens kjernetropper var byborgerne i Paris, håndverkere og arbeidere.

Resultatet av revolusjonen var at Frankrike konsoliderte seg i samsvar med restaurasjonen 1815. Det konstitusjonelle monarkiet fikk bestå. Stemmeretten ble noe utvidet. Men det nye styret ble preget av finansborgerskapet, og «borgerkongen» Ludvig Filip klarte ikke å løse Frankrikes problemer. Julirevolusjonen peker derfor fremover mot den store revolusjonen i 1848, se februarrevolusjonen

Julirevolusjonen var den utløsende årsak til Belgias selvstendighet fra Nederland (1832) og førte også til stemmerettsreform i Storbritannia.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.