Portrett Vladimir Vertlib av Wolfgang Kubizek. CC BY 3.0

Vladimir Vertlib, østerriksk forfatter. Vertlib ble født i Leningrad, familien emigrerte via Wien til Israel i 1971, senere opphold i Italia, Nederland og USA hvor familien ble tvangsreturnert til Østerrike i 1981. Han studerte sosialøkonomi ved Universitetet i Wien og bor i dag i Salzburg. Vertlib debuterte med fortellingen Abschiebung (1995, Tvangsutsendelse). Romanen Zwischenstationen (1999, Mellomstasjoner), kan karakteriseres som en migrasjonsroman; den bygger på forfatterens egne opplevelser og beskriver en barndom i en familie som ikke hører hjemme noen steder, men som gang på gang forsøker å finne fotfeste. I 2001 kom romanen Das besondere Gedächtnis der Rosa Masur (Den spesielle hukommelsen til Rosa Masur) som handler om livet til den russisk-jødiske kvinnen Rosa Masur fra tidlig barndom i Sovjetunionen til alderdom i Tyskland. Også i romanen Letzter Wunsch (2003, Siste ønske) bearbeides jødisk identitetsproblematikk. Schimons Schweigen (2012, Schimons taushet) knytter an til Zwischenstationen og forteller om en reise til Israel 30 år etter at forfatteren/fortelleren bodde der som gutt.

Vertlibs omfattende litterære verk handler om migrasjonserfaringer, om jødiske familiehistorier, om det å være jøde i Østerrike, men også om identitetssøken og sosialisasjon. Litteraturanmeldere framhever hans store fortellertalent, som han kombinerer med humor og selvironi. Hans egne refleksjoner rundt det å skrive er samlet i Spiegel im fremden Wort (2007, Speil i fremmed språk).

Vertlib er aktiv som skribent (essays, anmeldelser, avisartikler) og ivrig samfunnsdebattant. Han har mottatt flere utmerkelser, bl.a Anton-Wildgans-prisen (2001). I 2006 innehadde han Chamisso-poetikkdosenturet på det Tekniske Universitetet i Dresden/Kunstakademiet i Sachsen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.