Vladimir Vertlib

Vertlib debuterte med fortellingen Abschiebung (1995). Romanen Zwischenstationen (1999) kan karakteriseres som en migrasjonsroman; den bygger på forfatterens egne opplevelser og beskriver en barndom i en familie som ikke hører hjemme noen steder, men som gang på gang forsøker å finne fotfeste.

Schimons Schweigen (2012) knytter an til Zwischenstationen og forteller om en reise til Israel 30 år etter at forfatteren/fortelleren bodde der som gutt.

I 2001 kom romanen Das besondere Gedächtnis der Rosa Masur som handler om livet til den russisk-jødiske kvinnen Rosa Masur fra tidlig barndom i Sovjetunionen til alderdom i Tyskland. Også i romanen Letzter Wunsch (2003) bearbeides jødisk identitetsproblematikk med utgangspunkt i den såkalte andre generasjon: de som er født etter 1945, som ikke har noen tilhørighet til jødedommen som religion, men som likevel søker etter sine jødiske røtter.

Handlingen i romanen Am Morgen des zwölften Tages (2009) utspiller seg i samme fiktive tyske småby som i Letzter Wunsch og utforsker, med bakgrunn i biografien til orientalisten Sebastian Heisenberg, forholdet mellom Orienten og Vesten. De tre romanene danner en løs trilogi, holdt sammen av en fiktiv tysk by som en av flere skueplasser og gjennom at enkelte av hovedpersonene i én av romanene dukker opp som bipersoner i de andre.

I 2015 kom romanen Lucia Binar und die russische Seele, om en gammel kvinne i Wien, som nekter å flytte ut av bygården hun har levd i hele sitt liv. Mens hun kjemper for å beholde sin egen verdighet, passerer det siste århundret revy.

I likhet med blant annet Jenny Erpenbeck og Michael Köhlmeier har også Vladimir Vertlib behandlet flyktningkrisen i 2015 litterært. I romanen Viktor hilft (2018) arbeider hovedpersonen Viktor Levin, opprinnelig ukrainsk jøde, nå østerriksk statsborger og bosatt i Salzburg, som frivillig på den østerriksk-tyske grensen for å hjelpe flyktninger på veien til Tyskland. Gjennom Viktors egen historie settes flyktningkrisen i 2015 inn i en større historisk sammenheng.

Litteraturanmeldere framhever Vertlib store fortellertalent, som han kombinerer med humor og selvironi. Hans egne refleksjoner rundt det å skrive er samlet i Spiegel im fremden Wort (2007, Speil i fremmed språk) og i Ich und die Eingeborenen. Essays und Aufsätze (2012). Vertlib er aktiv som skribent (essays, anmeldelser, avisartikler) og ivrig samfunnsdebattant.