Ferdinand von Saar

Ferdinand von Saar av Ukjent. Falt i det fri (Public domain)

Ferdinand von Saar var en østerriksk forfatter. Ferdinand von Saar er, sammen med Marie von Ebner-Eschenbach, en av de store fortellerne i østerriksk litteratur i annen halvdel av 1800-tallet. Litteraturhistorisk er han en overgangsfigur mellom den poetiske realismen og de litterære strømningene rundt 1900 som gjerne omtales som Wiener Moderne.

Ferdinand von Saar følte seg presset av familien til å velge en militær karriere, men lyktes ikke. Fra 1860 var han forfatter på fulltid, men hadde store økonomiske og helsemessige problemer. I 1906 tok han sitt eget liv.

Saar er mest kjent for sine noveller, inspirert av Adalbert Stifter og Ivan Turgenev, og sin lyrikk. Blant hans tidligste noveller er Innocens (1866), som fikk svært positiv mottakelse, og Marianne (1873). Sammen med tre andre noveller ga han disse ut på ny i samlingen Novellen aus Österreich (1877); 1897 ga han ut en ytterligere novellesamling med samme tittel, som inneholder fjorten prosatekster. Dette regnes som hans hovedverk. Hans noveller, blant annet Die Steinklopfer (1874) og Schloß Kostenitz (1892), gir innblikk i den samfunnsmessige utviklingen i Østerrike-Ungarn på slutten av 1800-tallet; i Seligmann Hirsch (1889) tematiserer han assimileringsprosesser og antisemittisme i sin samtid.

Saars viktigste dikt er samlet i Gedichte (1882) og Wiener Elegien (1893). Han skrev også dramatikk, men fikk ikke noe gjennomslag på scenen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.