Max Brod

Faktaboks

Max Brod
Uttale
brå:t
Født
27. mai 1884, Praha
Død
20. desember 1968, Tel Aviv
Max Brod (1914)

Artikkelstart

Max Brod var en tyskspråklig forfatter, dramaturg, komponist og oversetter. Han skrev en rekke romaner, men er mest kjent som Franz Kafkas nære venn og for å ha sørget for at Kafkas verk ble kjent for verden. Brods betydning for Kafkas forfatterskap er uvurderlig.

Biografi

Max Brod vokste opp i en jødisk familie i Praha. Som Franz Kafka og Franz Werfel, som han var nær venn med, tilhørte han den jødiske, tyskspråklige minoriteten i Praha. Han studerte jus og disputerte i 1907. Parallelt med at han arbeidet som jurist skrev han teater- og musikkanmeldelser og var aktiv i det pragertyske litteraturmiljøet. I motsetning til blant annet Franz Werfel, som konverterte til katolisismen, beholdt Brod sin tilhørighet til jødedommen og interesserte seg, som også Kafka, i økende grad for sionismen.

I 1939 ble Tsjekkoslovakia okkupert av Hitler-Tyskland. Dermed endret de politiske forholdene seg radikalt, ikke minst for den jødiske befolkningen. I 1939 emigrerte Brod til Palestina. Parallelt med arbeidet som forfatter var han ansatt som dramaturg ved Habimah-teateret i Tel Aviv. Arbeidet hans med å gjøre Franz Kafkas verk tilgjengelig og kjent for verden la beslag på en stor del av hans tid livet ut.

Forfatterskap

Max Brod debuterte med en novellesamling i 1906. Hans første store suksess ble romanen Schloss Nornepygge i 1908, som gjorde ham kjent for en stor leserkrets.

Den mest betydningsfulle romanen i hans omfattende forfatterskap er imidlertid den historiske romanen Tycho Brahes Weg zu Gott (1916). Handlingen utspiller seg ved hoffet i Praha rundt 1600. Romanen forteller historien til hoffastronomen Tycho Brahe og hans elev Johannes Kepler. Sammen med romanene Rëubeni, Fürst der Juden (1925) og Galilei in Gefangenschaft (1948) utgjør Tycho Grahes Weg zu Gott trilogien Kampf um Wahrheit (kampen for sannhenten). Trilogien går utover en tradisjonell historisk roman i den forstand at Brod her også behandler aktuelle samtidsspørsmål som kan forstås i hans egen biografiske kontekst: som en outsider, som del av en minoritet.

Brod skrev en rekke essays, blant annet Heidentum, Christentum, Judentum (1921) og Diesseits und Jenseits (1947). Han ga ut biografiske skisser av både samtidige og tidligere kulturpersonligheter og skrev en biografi om Heinrich Heine (1935). Selvbiografien Streitbares Leben ble utgitt i 1960.

Litteraturhistorisk regnes forfatterskapet til ekspresjonismen og eksillitteraturen.

Max Brod og Franz Kafka

Før Franz Kafka døde, bad han Max Brod om å brenne alle manuskripter, et ønske Brod ikke etterkom. Brod mente han ikke kunne forsvare å ødelegge noe han mente var verdenslitteratur. Brod stod for en rekke utgivelser få år etter Kafkas død: Der Proceß (1925, norsk oversettelse Prosessen, 1933), Das Schloss (1926, norsk oversettelse Slottet, 1965) og romanfragmentet Der Verschollene (først kjent under tittelen Amerika, 1927; norsk oversettelse Amerika, 1992; Mannen som forsvant, 1994).

Flere tekster, deriblant Prosessen, ble ikke ferdigstilt av Kafka, men forble fragmenter. Max Brod gjorde en rekke endringer før han publiserte tekstene, blant annet fastla han rekkefølgen av kapitlene i Prosessen. Brod hadde videre ansvaret for den første samlede Kafka-utgaven som kom i 1935. I ettertid har Brod blitt kritisert for å ha foretatt for egenmektige endringer i Kafkas tekster og for å ha sensurert bort passasjer som han anså upassende. Selv om det nok stemmer at Brod flere steder var for egenrådig i sin redigering, er hans innsats for å bevare Kafka for ettertiden formidabel.

Brod skrev også en rekke biografiske skisser om Kafka (blant annet Kafkas Glauben und Lehre (1949), Franz Kafka als wegweisende Gestalt (1951), Verzweiflung und Erlösung im Werk Kafkas (1959)), som i stor grad har bidratt til kunnskap ikke bare om forfatterens liv, men også om miljøet som preget ham i Praha, og om vennskap og andre nære bindinger.

Max Brod hadde ingen livsarvinger, men testamenterte alt, inkluderte sitt private Kafka-arkiv, som også inneholdt upublisert materiale, til sin sekretær Esther Hoffe (1906–2007). Da hun døde i 2007, gikk dette videre til hennes døtre, som ønsket å selge det til det tyske litteraturarkivet i Marbach (Deutsches Literaturarchiv), Tysklands viktigste litterære arkiv. I kjølvannet av dette oppstod en konflikt som resulterte i en rettssak om det var riktig å selge dette ut av Israel. Retten konkluderte med at materialet skulle forbli i Israel, og materialet ivaretas i dag av Israel nasjonalbibliotek.

Max Brod som mentor og formidler

Max Brod fungerte i Praha som en mentor ikke bare for Kafka, men også for Franz Werfel. Han bidro til å gjøre andre tsjekkiske forfattere kjent i det tyskspråklige området, blant andre Jaroslav Hašek. Han gjendiktet tsjekkiske libretti til tysk, blant annet for Leoš Janáček.

Brod var også komponist. Han skrev kammermusikk og enkelte Lieder; som mest betydningsfullt anses hans Requiem Hebraicum (1942).

Betydning

Selv om Max Brod som forfatter i dag spiller en marginal rolle, er hans betydning for Franz Kafka uvurderlig. Både som forfatter og som kulturpersonlighet spilte han en vesentlig rolle i det pragertyske forfattermiljøet fram til emigrasjonen i 1939. Max Brod-forskningen er smal når det gjelder hans litterære forfatterskap, men mer omfattende om hans kulturhistoriske betydning.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg