Oskar Kokoschka

Hans tidlige malerier var influert av Gustav Klimt og art nouveaus linjerytme. Etterhvert ble også Vincent van Gogh en viktig inspirasjonskilde, men Kokoschka videreutviklet disse innflytelsene til en særegen og personlig stil.

I 1910 dro han til Berlin hvor han fikk innpass hos Der Sturm og begynte med sine første gjennomtrengende og dybdepsykologiske portretter som kom til å bli hans varemerke. Han returnerte til Wien i 1911, men gjorde i de påfølgende år først og fremst suksess i Tyskland og ble trukket frem som en av de ledende ekspresjonister under betydningsfulle utstillinger i Berlin, Köln og München.

Hans dramatiske figurskildring og sterke ekspressivitet var båret av kraftige penselstrøk og en dematerialiserende teknikk, der karaktertrekk og sjeleliv syntes å tre nakent frem.

Kokoschka ble i 1915 hardt skadet som soldat under den første verdenskrig. Han fikk behandling i Tyskland og etter krigens slutt ble han ansatt som professor ved akademiet i Dresden 1919–24.

Deretter begynte han sine vandringsår med reiser i Europa, Nord-Afrika og Midtøsten. Under disse reisene malte han dramatiske fjellandskap og byprospekter i en hissig koloritt med opprevne penselstrøk.

Etter nazistene overtakelse ble Kokoschkas kunst stemplet som «entartet» og han flyktet til Storbritannia hvor han ble værende i nesten tjue år. Fra 1953 og frem til sin død i 1980 var han bosatt i Sveits.

Hans senere maleri fikk en mildere koloritt, og landskap med lyriske drag fikk innpass.

Som grafiker søkte han å illustrere Johann Sebastian Bachs musikk.

Hans litterære produksjon omfatter flere dramatiske arbeider, det mest kjente er Hiob (1917).

• ekspresjonisme
• kunst i Østerrike