Brødrene Goncourt
Brødrene Edmond (til venstre) og Jules de Goncourt var de fremste representantene for den litterære impresjonismen.

Impresjonisme er en litterær retning som utviklet seg i Frankrike mot slutten av 1800-tallet parallelt med, og delvis påvirket av, impresjonismen i malerkunsten. Forfatteren fremstiller subjektive og gjerne skiftende sanseinntrykk. Ofte sies det ikke klart hva en gjenstand eller et fenomen er; gjennom beskrivelsen av sanseinntrykk aner leseren hva det dreier seg om.

Faktaboks

Uttale
impresjonˈisme
Etymologi
av fransk ‘inntrykk’

Kjennetegn

De impresjonistiske forfatterne gjør gjerne bruk av sammenligninger hentet fra billedkunsten og beskriver synsopplevelser på en meget nyansert måte. Stilen er stikkordmessig, og setningsbygningen bryter gjerne med tradisjonell grammatikk. De fremste representantene for den litterære impresjonismen i Frankrike er brødrene Goncourt, men man finner impresjonistiske trekk også hos Charles Pierre Baudelaire, Stéphane Mallarmé, Paul Verlaine og Guy de Maupassant. Émile Zola hevdet selv at han brukte en impresjonistisk stil i enkelte av romanene sine.

Impresjonistisk litteraturkritikk

Innenfor litteraturkritikken betegner impresjonismen en holdning som legger hovedvekten på den umiddelbare og subjektive opplevelse verket gir kritikeren. Den impresjonistiske kritiker ønsker å dikte videre på det diktverk han vurderer. Begrepet regnes som lite presist, og i dagens litteraturforskning brukes det sjelden.

Impresjonisme i Norden

I Norge var Hans Jæger og Christian Krohg talsmenn for impresjonismen så vel i malerkunst som i litteratur. Krohg slo til lyd for retningen med sitt foredrag Den bildende kunst som led i kulturudviklingen (1886). Her la han vekt på at den hadde betydning også for litteraturen.

Carl Nærup regnes gjerne som den mest typiske impresjonistiske litteraturkritikeren i Norden. Blant nordiske prosaforfattere betraktes Jonas Lie og dansken Herman Bang som de betydeligste representanter for stilen.

Forholdet til ekspresjonismen

Man har ofte sagt at ekspresjonismen er impresjonismens motbevegelse, fordi ekspresjonisten vil uttrykke sitt indre og ikke motta inntrykk utenfra. Men hos atskillige forfattere fra 1890-årene utgjør impresjonistiske og ekspresjonistiske elementer en enhet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg