Jean Améry

I 1938 forlot Améry Østerrike og gikk i eksil i Belgia. I 1940 ble han internert i leiren Gurs, men klarte å flykte et år senere. Han sluttet seg til motstandsbevegelsen, men ble tatt til fange i 1943, først internert i Breendonk, i 1944 transportert til Auschwitz hvor han blant annet ble kjent med Primo Levi. Etter krigens slutt levde han i Brussel og arbeidet som kulturjournalist og forfatter. I 1978 tok Améry sitt eget liv på et hotellrom i Salzburg.

Amérys viktigste tekster tar opp selvbiografiske emner fra hans liv som jøde og hans erfaringer som intellektuell i konsentrasjonsleiren Auschwitz, blant annet Ved forstandens grenser (originaltittel Jenseits von Schuld und Sühne 1966, norsk oversettelse 1994); det samme gjelder prosasamlingen Örtlichkeiten (utgitt posthum i 1980). Den essayistiske, selvbiografiske romanen Hand an sich legen (1976), hvor refleksjoner over det å ta sitt eget liv står sentralt, regnes som hans hovedverk.

Prosateksten Lefeu oder Der Abbruch. Roman-Essay (1974) er hans viktigste skjønnlitterære verk. Andre skjønnlitterære tekster er Charles Bovary, Landarzt. Porträt eines einfachen Mannes (1978) og Die Schiffbrüchigen (utgitt posthum i 2007).

Améry etterlot seg en omfattende samling kulturhistoriske essayer (samlet blant annet i Karrieren und Köpfe, 1955). Hans samlede verk ble utgitt i ni bind i en kommentert utgave i tidsrommet 2002–2008.

Améry regnes som en av de mest betydningsfulle tyskspråklige essayistene i etterkrigstiden; hans personlige skildringer fra fangenskap og krigstraumata er sjeldne litterære vitnesbyrd. Det eksisterer en aktiv Jean-Améry-forskning, som også beskjeftiger seg med hans etterlatte og fragmentariske tekster.

I 1982 ble prisen Jean-Amerý-prisen for essayistikk stiftet.

• Østerrikes litteratur

• Jean Améry i Deutsche Biographie
• Forlagets side om forfatteren