Doron Rabinovici

Faktaboks

Doron Rabinovici
født:
2. desember 1961, Tel Aviv
Doron Rabinovici (2009)

Doron Rabinovici er en østerriksk forfatter og historiker. Han har utgitt både skjønnlitteratur og sakprosa, og jødeforfølgelse i Europa er et tama som går igjen i mange hans verker. Doron Rabinovici er også en aktiv samfunnsdebattant i Østerrike. Han har mottatt mange utmerkelser for sitt arbeid, blant annet den anerkjente østerrikske Anton-Wildgans-prisen (2010).

Biografi

Doron Rabinovici er født i Tel Aviv, og familien flyttet til Wien i 1964. Moren var Suzanne-Lucienne Rabinovici (1932-2019), Holocaust-overlevende fra ghettoen i Vilnius, som skrev Dank meiner Mutter. Ein Bericht vom Überleben der Wenigen in Ghetto, Konzentrationslagern und auf dem Todesmarsch (1994) og som var en av Østerrikes kjente tidsvitner. Rabinovici har doktorgrad i historie fra Universitetet i Wien; doktoravhandlingen, Instanzen der Ohnmacht: Wien 1938-1945. Der Weg zum Judenrat (2000), handler om jødeforfølgelsen i Wien.

Historiker

I sakprosaboka Herzl relo@ded (2016), skrevet sammen med sosiologen Natan Sznaider, beskjeftiger Rabinovici seg – som historiker – med grunnleggeren av sionismen, Theodor Herzl. Teaterproduksjonen Die letzten Zeugen (2013, De siste vitnene), sammen med regissør Matthias Hartmann, omhandler jødeforfølgelsen i Europa og Holocaust. Forestillingen, som hadde premiere på Burgtheater i 2013, ble invitert til Berliner Theatertreffen i 2014. Sammen med Christian Heilbronn og Natan Sznaider ga han i 2019 ut sakprosaboka Neuer Antisemitismus? Fortsetzung einer globale Debatte. Også Alles kann passieren!“ Ein Polittheater (2018), basert på et samarbeid med den østerrikske journalisten og redaktøren Florian Klenk, som ble uroppført på Akademietheater i Wien samme år, kan leses som et politisk debattinnlegg.

Skjønnlitterær forfatter

Rabinovici debuterte i 1995 med en samling fortellinger, Papirnik. I 1997 kom romanen Die Suche nach M. (Jakten på M), en episodisk roman som tematiserer traumer utløst av Holocaust, ikke bare for de som selv opplevde forfølgelse og konsentrasjonsleirene, men også for neste generasjon. Ohnehin (2004, Dessuten) dreier seg om krigstraumer, erindring og glemsel eller sågar fortrengelse. Dette, som er Rabinovicis ledetema, står sentralt også i romanen Andernorts (2011, Et annet sted) og utvides her med refleksjoner rundt tilhørighet, identitet og den vanskelige søken etter det stedet der man egentlig hører til. Mens de første tekstene er eksperimentelle i formen, viser Rabinovici seg i Ohnehin og Andernorts som en mer tradisjonell forteller med brede miljø- og personskildringer og med sans for situasjonskomikk.

Romanen Die Außerirdischen (2017, De utenomjordiske) forteller om den dagen utenomjordiske lander på jorda. Selv om ingen ser dem, setter de utenomjordiske straks dagsordenen og forlanger menneskeoffer som sin pris for fred. Romanen er en politisk allegori, som gjennom en brutal historie om hvor langt mennesker er villige til å gå for å tekkes de mektige utenomjordiske, har klare paralleller til mellomkrigstidas antisemittisme og til Holocaust.

Rabinovici har også skrevet en rekke poetologiske tekster, blant annet Credo und Credit. Einmischungen (2001) og I wie Rabinovici . Zu Sprechen finden (2019).

Les mer Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg