Doron Rabinovici (2009)

Doron Rabinovici (2009) av Martin Werner. Gjengitt med tillatelse

Doron Rabinovici er en østerriksk forfatter. Han er en aktiv samfunnsdebattant og skribent. Han har mottatt mange utmerkelser for sitt arbeid, blant annet den anerkjente østerrikske Anton-Wildgans-prisen (2010).

Rabinovici er født i Tel Aviv, familien flyttet til Wien i 1964. Han har doktorgrad i historie fra Universitetet i Wien; doktoravhandlingen, Instanzen der Ohnmacht: Wien 1938-1945. Der Weg zum Judenrat (2000), handler om jødeforfølgelsen i Wien. Dette temaet griper Rabinovici opp senere i forfatterskapet. I sakprosaboka Herzl relo@ded (2016), skrevet sammen med sosiologen Natan Sznaider, beskjeftiger han seg – som historiker – med grunnleggeren av zionismen, Theodor Herzl. Teaterproduksjonen Die letzten Zeugen (2013, De siste vitnene), sammen med regissør Matthias Hartmann, omhandler jødeforfølgelsen i Europa og holocaust. Forestillingen, som hadde premiere på Burgtheater i 2013, ble invitert til Berliner Theatertreffen i 2014.

Rabinovici debuterte i 1995 med en samling fortellinger, Papirnik. I 1997 kom romanen Die Suche nach M. (Jakten på M), en episodisk roman som tematiserer traumer utløst av holocaust, ikke bare for de som selv opplevde forfølgelse og konsentrasjonsleirene, men også for neste generasjon. Ohnehin (2004, Dessuten) dreier seg om krigstraumer, erindring og glemsel eller sågar fortrengelse. Dette, som er Rabinovicis ledetema, står sentralt også i romanen Andernorts (2011, Et annet sted) og utvides her med refleksjoner rundt tilhørighet, identitet og den vanskelige søken etter det stedet der man egentlig hører til. 

Mens de første tekstene er eksperimentelle i formen, viser Rabinovici seg i Ohnehin og Andernorts som en mer tradisjonell forteller med brede miljø- og personskildringer og med sans for situasjonskomikk.

Romanen Die Außerirdischen (2017, De utenomjordiske) forteller om den dagen utenomjordiske lander på jorda. Selv om ingen ser dem, setter de utenomjordiske straks dagsordenen og forlanger menneskeoffer som sin pris for fred. Romanen er en politisk allegori, som gjennom en brutal historie om hvor langt mennesker er villige til å gå for å tekkes de mektige utenomjordiske, har klare paralleller til mellomkrigstidas antisemittisme og til holocaust.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.