Stefan Zweig, østerriksk forfatter. Emigrerte 1939 til Storbritannia, fra 1941 i Brasil. Tok sitt eget liv i fortvilelse over den europeiske kulturs undergang. Zweig er kjent som forteller, essayist, lyriker, biograf og dramatiker; hans verker er oversatt til mange språk. Hans tidlige lyrikk er influert av de franske symbolister, de østerrikske impresjonister og de tyske nyromantikerne.

Studiet av Freuds psykologi inspirerte Zweig til å skrive fengslende psykologiske noveller omkring kaotiske følelser og sjelelige kriser (Amok, 1922; Verwirrung der Gefühle, 1927; Schachnovelle, 1942, filmatisert 1960). I sine historiske essayer Sternstunden der Menschheit (1927) skildrer Zweig dramatiske øyeblikk da avgjørelser med vidtrekkende historiske konsekvenser treffes. Samleverket Baumeister der Welt (1935) inneholder berømte dikterbiografier av Balzac, Dickens, Dostojevskij, Hölderlin, Kleist, Nietzsche, Stendhal og Tolstoj. I en rekke biografiske romaner skildret han historiske personligheter, Joseph Fouché (1929), Marie Antoinette (1932), Maria Stuart (1935) og Magellan (1938). Dessuten skrev Zweig legender, f.eks. Die Augen des ewigen Bruders (1922), Legenden (1945), essayer, librettoen til Richard Strauss' opera Die schweigsame Frau (1935) og gjendiktningen av Ben Jonsons Volpone (1925).

Zweigs personlige humanistiske og pasifistiske syn ligger til grunn for Triumph und Tragik des Erasmus von Rotterdam (1934). I det selvbiografiske verket Die Welt von gestern (1941) maner forfatteren frem den svunne europeiske kultur som var hans eget livselement. Zweig var også en fremragende oversetter og en ivrig kulturformidler mellom nasjonene i fredens ånd. De fleste av hans bøker foreligger i norsk oversettelse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.