Artikkelstart
Kloster er et avsperret område der munker eller nonner har trukket seg tilbake for å virkeliggjøre religiøse ideal i et lukket samfunn etter en bestemt regel. Klostre finnes i ulike former i de ulike religionene, men de ytre kjennetegnene er ofte de samme; et regelmessig liv levd i fellesskap med vekt på bønn, stillhet, nøysomhet, sølibat og ofte også underordning under en åndelig leder.
Faktaboks
- Etymologi
- middelnedertysk av latin ‘innelukket plass’
De første klostre ble dannet i India av buddhistiske munker og nonner. Munkene og nonnene fulgte faste regler for sin livsførsel (vinaya) og ble styrt etter konsensus-prinsippet, selv om det også ble valgt et overhode som hadde den daglige ledelse. Blant reglene var sølibat og personlig eiendomsløshet særlig viktig. Klostre har spilt en svært viktig rolle i utbredelse av buddhismen i Asia, og fikk enkelte steder, som i Tibet, preg av klosterbyer eller store universiteter.
Hinduismen har klosterlignende fellesskap viet kontemplasjon og studier (ashram). Manikeismen opprettet klostre, åpenbart etter buddhistisk mønster, og omtrent samtidig, på 300-tallet evt. oppstod de første kristne klostre, men om dette skjedde under påvirkning av manikeismen, er uklart.
Kommentarer (10)
skrev Rasmus Abelsen
svarte Hallgeir Elstad
skrev Jørgen G. Bosoni
I biletteksten bør «R = reflectorium» endrast til «R = refectorium».
Skrivefeil. Den mellomalderlatinske termen «refectorium» kjem av verbet reficere (< re + facere) og hev ingenting å gjera med reflectere (< re + flectere).
svarte Anne Stensvold
Takk! Det må gjøres.
svarte Jørgen G. Bosoni
Eg kan senda inn endringsframlegg berre til sjølve artikkelteksten og til faktaboksen. Teksten under illustrasjonane kan berre fagansvarleg redigera.
svarte Anne Stensvold
Jeg får det heller ikke til. Har gitt beskjed til snl. Takk!
skrev Jørgen G. Bosoni
Eg ser ad det er retta no. Bra!
skrev Jørgen G. Bosoni
«den eremittiske retningen vant særlig innpass i Russland»: Bruken av termen «Russland» er ikkje uproblematisk her. «Russland» slik som me oppfatta landet i seinare tid, eksisterte ikkje på den tida. Det var heller snakk om Kyjivriket/Kievriket, òg kjent som Kyjiv-/Kiev-Rus, gamalaustslavisk Rusĭ eller Rusĭskaja zemlja (Роусь 'Rus' eller Роусьскаꙗ землꙗ 'Rusisk land'). «Rus-land», «Rusland» eller «Rusarland/Ruserland» hadde vore meir passande namn, som diverre enno ikkje er utbreidde i norsk. Kristninga av Rus tok til i det som i dag er Ukraina.
Om «den eremittiske retningen vant særlig innpass» er ein påstand som gjeld for det som i dag er Russland / det som seinare skulle verta Russland i større grad enn for det som seinare skulle verta Ukraina eller Kviterussland, er ei veldig interessant problemstilling som eg ikkje kjenner meg kvalifisert til å avgjera no i farta. Eit av dei viktigaste kloster (lavra) i den austslaviske ortodokse verda, er i alle fall Grotteklosteret i Kyjiv, grunnlagt so tidleg som i 1051.
Framlegg til endring: «den eremittiske retningen vant særlig innpass i Rus» (eller Kievriket, osv.) eller «den eremittiske retningen vant særlig innpass i de østslaviske områdene».
svarte Anne Stensvold
Takk igjen! Setter pris på din påpeking om den uhistoriske bruken av Russland-navnet. Ja, dette blir fort politisk brennbart. Jeg skal gå gjennom denne artikkelen så for jeg får tid.
svarte Jørgen G. Bosoni
Ein del av forvirringa skjer fordi dei fleste vesteuropeiske språka hev berre eitt adjektiv: «russisk», «russisch», «Russian», osv. Russisk, ukrainsk, osv. hev to adjektiv, som skil mellom det som hev å gjera med Russland og med Rus (høvesvis российский/російський og русский/руський). Soleis, når fleire byar i Ukraina hev ei sentral gate som heiter «руська (rus'ka)», er det Rus det dreiar seg om, ikkje Russland. Og Den russiske føderasjonen på russisk heiter Российская Федерация, med adjektivet som viser til Russland, ikkje til Rus.
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.