Hans Carl Artmann var en østerriksk forfatter og oversetter. H. C. Artmann regnes blant de eksperimentelle forfatterne i østerrikske etterkrigslitteratur og var en av grunnleggerne av Wiener-gruppen.

Artmann debuterte i 1947. Hans mest kjente diktsamling, med ana schwoazzn dintn, kom ut i 1958, og regnes blant det ypperste av østerriksk dialektlitteratur. Han skrev prosa, dramatikk og dikt, ofte med et surrealistisk, drømmeaktig preg og blir regnet som en grunnlegger av den språkeksperimentelle lyrikk i Østerrike. Blant hans viktigste verk er diktsamlingen Ein lilienweisser Brief aus Lincolnshire (1969), teaterstykkene die fahrt zur insel nantucket (1966) og prosasamlingen Grammatik der Rosen (3 bind, 1979). I 1997 ble han tildelt Georg Büchner-prisen.

Artmann spilte en viktig rolle i utviklingen av en litterær offentlighet i Østerrike, blant annet som en av grunnleggerne av Wiener-gruppen (Wiener Gruppe), en sammenslutning av avantgardistiske østerrikske forfattere fra midten av 1950-årene og som mentor for unge forfattere. Han var svært språkmektig og oversatte en rekke verk fra svensk, dansk, engelsk, nederlandsk, fransk og spansk til tysk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.