Robert Musil, østerriksk forfatter, regnes som en banebryter innen 1900-tallets romanlitteratur ved siden av bl.a. James Joyce, Marcel Proust og Hermann Broch. Studerte i Berlin, var offiser under den første verdenskrig, levde senere i Berlin og Wien, emigrerte så til Sveits under nazismen, da hans verker var forbudt.

Musil er kjent som forteller, essayist og dramatiker. Hans hovedverk er den store, men ufullendte romanen Der Mann ohne Eigenschaften (3 bd., 1930–43; norsk overs. Mannen uten egenskaper, 1990–93), en bredt anlagt analyse av kulturforfallet i det gamle Østerrike umiddelbart før den første verdenskrig, som eksempel på den generelle europeiske oppløsning av et helhetssyn på livet. Kulturkritiske essayer og vitenskapelige diskusjoner gir boken en sterkt refleksiv karakter. Hendelsesforløpet er knapt merkbart, fortellerens og romanpersonenes refleksjoner dominerer i denne merkelige blandingen av roman og essay. Musil kombinerer intellektuell klarhet og ironi med følsomhet, spekulasjon og mystikk. Verket representerer en fornyelse av romanen og har hatt vesentlig betydning for debatten omkring en tidsmessig romanform.

Andre verker er pubertetsromanen Die Verwirrungen des Zöglings Törless (1906, norsk overs. Unge Tørless, 1963; filmatisert 1966), som befestet hans ry som psykologisk nøyaktig analyserende forfatter, dramaet Die Schwärmer (1921), novellene Drei Frauen (1924, norsk overs. Tre kvinner, 1976), Tagebücher, Aphorismen, Essays (utg. 1955), Prosa. Dramen, späte Briefe (utg. 1957).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.