Østerrikes nasjonalteater, åpnet 1741 i Hofburg i Wien som hoffteater for habsburgerne; erklært som nasjonalteater av keiser Josef 2 i 1776. Teateret flyttet fra Hofburg til sin nåværende bygning i 1888. Med skuespillere som Johann Brockmann og F. L. Schröder i spissen fra 1780-årene av, etablerte teateret en tradisjon for en nedtonet spillestil som fikk stor innflytelse på andre tyskspråklige scener på 1800-tallet. En av teaterets blomstringsperioder var under Joseph Schreyvogel som kunstnerisk leder 1814–32, da den tyske Weimar-klassisismen og verker av den østerrikske romantiske historiedramatikeren Franz Grillparzer stod i sentrum, og en ny blomstringsperiode kom under Heinrich Laube 1849–67, da det franske salongdramaet og ensemblespillet ble innført. Dette kom indirekte til å påvirke Bjørn Bjørnson, som var elev ved Burgtheaters elevskole.

Teateret holdt lenge en konservativ repertoarprofil, og samtidsdramatikken fikk først plass ved sjefene Max Burkhard 1890–98 og Paul Schlechter 1898–1910. Teateret har imidlertid fortsatt å ivareta klassikertradisjonen, men åpnet for nyfortolkninger av klassikerne og nytt repertoar i slutten av 1980-årene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.