Burgtheater er et teater i Wien som er Østerrikes nasjonalteater. Det er et av Europas eldste (etter Comédie Française i Paris) og største teater, og det er den største tyskspråklige scenen. Det ble åpnet som hoffteater av keiserinne Maria Teresia i 1741 på Michaelerplatz ved Hofburg i Wien, og i 1776 erklært som «Teutsches Nationaltheater», tysk nasjonalteater, av keiser Joseph 2.
I perioden 1776–1789 ble teatret ledet av et regikollegium etter mønster av Comédie-Française, under overoppsyn av keiseren. I 1789 fikk teatret sin første direktør, Johann Franz Brockmann (1789–1791). Blant de mest profilerte teaterdirektørene før 1945 er Joseph Schreyvogel (1814–1832), Heinrich Laube (1849–1867), Max Eugen Burckhard (1890–1898) og Paul Schlenther (1898–1910).
Tyske Claus Peymann ledet teatret i 1986–1999, og han stod for uroppførelsen av flere stykker av Thomas Bernhard, blant annet Heldenplatz (1988), som utløste en av teatrets største skandaler da det ble satt opp midt under Kurt Waldheim-debatten. Blant de seneste kunstneriske lederne er Matthias Hartmann (2009–2014) og Karin Bergmann (2014–2019), teatrets første kvinnelige sjef. 2019 overtar østerrikske Martin Kušej (født i 1961) sjefsstolen på Burgtheater etter å ha hatt et engasjement i München.
Teateret flyttet til sin nåværende bygning, tegnet av arkitektene Gottfried Semper og Karl von Hasenauer, i 1888. Teatret ligger ved Ringstraße, som ble anlagt under keiser Franz Joseph. Innendørs er teatret rikt utsmykket, blant annet gjennom vegg- og takmalerier av Gustav Klimt. I 1918 gikk teatret over i statlig eie. Under andre verdenskrig ble bygningen sterkt skadet og gjenåpnet først i 1955.
I tillegg til hovedscenen spilles det på Akademietheater (åpnet i 1922), Kasino (siden 1980 scene for samtidsdramatikk og eksperimentelle teaterprosjekt) og i Vestibül (en liten studioscene i Burgtheater-bygningen). Teatret spiller cirka 800 forestillinger og har rundt 400 000 tilskuere årlig, og er dermed et av Sentral-Europas best besøkte teatre.
Helt fra 1776 har Burgtheater vært et repertoarteater. I repertoaret står tyskspråklige og internasjonale klassikere sterkt; det samme gjør samtidsforfattere som Elfriede Jelinek, Peter Handke og Peter Turrini. Østerrikske dramatikere som blant andre Franz Grillparzer, Johann Nestroy, Ferdinand Raimund og Arthur Schnitzler oppføres regelmessig. På studioscenen Vestibül profileres særlig unge dramatikere og regissører. Teatret dekker dermed hele spekteret fra klassikere over folkelig teater til samtidsteater.
Teatret engasjerer regissører ikke bare fra det tyskspråklige området, men også internasjonalt. I tillegg til teaterdirektørene, som også forplikter seg til å føre regi på et bestemt antall oppsettinger hver sesong, har blant andre Luc Bondy, Jan Bosse, Andrea Breth, Dimiter Gotscheff, Einar Schleef, Christoph Schlingensief og Peter Zadek ført regi på teatrets scener.
Det østerrikske skuespillerdynastiet Hörbiger (blant andre Paul, Attila, Mavie og Christiane Hörbiger, Paula Wessely og Elisabeth Orth) har preget teatret. Blant de mest kjente skuespillerne i nyere tid er tyske Gert Voss og Kirsten Dene, som Peymann tok med til Wien da han ble teatersjef, Sarah Viktoria Frick, Maria Happel og Johanna Wokalek, Klaus Maria Brandauer, Ignaz Kirchner, Martin Wuttke og Joachim Meyerhoff.
Lenge brukte skuespillerne det såkalte «Burgtheaterdeutsch», et sobert tysk uten dialektalt preg. I dag er det – som på andre scener – et språklig mangfold.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.