Hermann Bahr

Faktaboks

Hermann Bahr
Født
19. juli 1863, Linz
Død
15. januar 1934, München
Hermann Bahr (1891)
Hermann Bahr (1891) av . Falt i det fri (Public domain)

Hermann Bahr var en østerriksk litteratur- og teaterkritiker, essayist, dramatiker og romanforfatter. For østerriksk og tysk åndsliv ble han den store formidler av de nye kunstretningene som gjorde seg gjeldende rundt år 1900.

Litteratur- og teateranmelder

Etter studier i filologi, filosofi og jus ved universitetene i Wien, Tsjernivtsi og Berlin, oppholdt Bahr seg fra 1888 til 1890 i Paris hvor han begynte som litteraturanmelder, senere i Berlin hvor han var engasjert ved teatret Freie Bühne. Fra 1891 levde han i Wien, hvor han markerte seg litteratur- og teateranmelder og var en profilert kulturpersonlighet.

I 1891 var han med på å stifte bevegelsen Jung-Wien, en krets av unge østerrikske skribenter. Han startet tidsskriftet Die Zeit, som var et viktig publikasjonsorgan for Jung-Wien i perioden 1894–1904, og var teaterkritiker i det frisinnede Neues Wiener Tageblatt. I 1906–1907 engasjerte Max Reinhardt ham som regissør ved Deutsches Theater i Berlin, og i 1918–1919 var han dramaturg på Burgtheater i Wien.

Essayist

Bahr oppnådde stor utbredelse som kulturessayist. I essaysamlingen Zur Kritik der Moderne (1890) ga han blant annet en analyse av Henrik Ibsen. I Die Überwindung des Naturalismus (1891), et av Bahrs mest betydningsfulle skrifter, orienterte han seg mot den nye litterære retningen som skal overvinne naturalismen gjennom «eine Mystik der Nerven». Bahr proklamerte og forutså retninger som nyromantikken, impresjonismen og ekspresjonismen.

Blant Bahrs viktigste kulturhistoriske skrifter er Expressionismus (1916), Schauspielkunst (1923) og Selbstbildnis (1923). Et utvalg av Bahrs essayer, med forord av teaterhistorikeren Heinz Kindermann, vesentlig om teater, ble utgitt til hans hundreårsdag (Essays, 1962).

Skjønnlitterær produksjon

Bahr hadde en stor skjønnlitterær produksjon, som primært består av dramatikk (komedier) og romaner. Disse kommer ikke opp mot hans litteraturkritiske skrifter og har i dag mest litteraturhistorisk interesse.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg