østerriksk litteraturkritiker, dramatiker, romanforfatter. I 1891 medstifter av bevegelsen Jungwien i en krets av unge østerrikske skribenter. I Wien startet han tidsskriftet Die Zeit og ble teaterkritiker ved det frisinnede Neues Wiener Tageblatt. Bahr gikk etter en religiøs krise over til katolisismen.

Bahr ble for østerriksk og tysk åndsliv den store formidler av de nye retninger som etter hvert gjorde seg gjeldende i litteratur, teater, kunst. I essaysamlingen Zur Kritik der Moderne (1890) gav han bl.a. en analyse av Henrik Ibsen. I en ny samling, Die Überwindung des Naturalismus, orienterte Bahr seg mot den nye retning: naturalismen må overvinnes av «eine Mystik der Nerven». Bahr proklamerte og forutså retninger som nyromantikken, impresjonismen og ekspresjonismen. Blant Bahrs skrifter nevnes Expressionismus (1916), Schauspielkunst (1923) og Selbstbildnis (1923). Bahrs skjønnlitterære produksjon, romaner og noveller, kommer ikke opp mot hans kritiske skrifter. Et utvalg av Bahrs essayer, med forord av Heinz Kindermann, vesentlig om teater, ble utgitt til hans hundreårsdag (Essays, 1962).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.