Hjemstavnsdiktning, heimstaddiktning, litteratur hvor forfatterens hjemsted brukes som stoff både hva miljø, personer og natur angår. Hjemstavnsdiktning kan ofte sees brukt i lett nedsettende betydning om forfattere som bare er «regionale» eller «provinsielle». Hjemstavnsdiktningen som man møter i europeisk litteratur fra ca. 1890, har et tydelig program med opposisjon mot storbypreget sivilisasjon og unaturlig kunstpoesi. Egentlig vil den litteratur som skildrer en storby eller en enkelt bydel også måtte betraktes som hjemstavnsdiktning, men begrepet er i første rekke knyttet til bygdediktning og kanskje spesielt til bondelivsskildringer. I Norge er det dessuten slik at landsmålslitteraturen fra ca. 1890 og fremover i stor utstrekning ble hjemstavnsdiktning i ordets beste betydning.

Som litterær retning representeres hjemstavnsdiktningen i Sverige av de såkalte skånske diktere med bl.a. Ola Hansson, den jyske bevegelse i Danmark, Heimatkunst med slagordet «los von Berlin» og programskriftet Rembrandt als Erzieher i Tyskland, den keltiske bevegelse i Storbritannia (bl.a. W. B. Yeats) og den franske regionalisme. I Norge er Jens Tvedt, Hans Aanrud, Tryggve Andersen, Sven Moren m.fl. typiske for bevegelsen. Tvedt er blitt karakterisert som den egentlige grunnlegger av norsk hjemstavnsdiktning. Alt før Tvedt hadde bygdelivet vært skildret av mange, helt fra Petter Dass på 1600-tallet, Claus Frimann og Edvard Storm på 1700-tallet. På midten av 1800-tallet er det en rekke forfattere som henter motiver fra bygdelivet (Østgaard, Aasen, Bjørnson, Vinje, Janson, Elster d.e.). Men først ca. 1890 kan man si at bygdelivsskildringene blir en dominerende retning i norsk diktning.

En ny interesse for etniske gruppers litteratur og vektlegging av såkalte «område-studier» har medført en ny oppmerksomhet omkring den regionale litteraturen. Etableringen av forfatterlag i flere landsdeler i Norge fra 1970-årene har ført til økt satsing på litteratur og kultur som er særegen for en region. En kan ellers se en tendens til å bruke forfattere fra et område til selvforståelse og økt samhold, noe som f.eks. gir seg utslag i utallige forfatterdager og -festivaler. Som litterær retning finnes knapt hjemstavnsdiktning i tradisjonell forstand.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.