Salong, sal, gjerne flott utstyrt selskapsværelse; representasjonsrom som fikk en spesiell form, innredning og funksjon i Frankrike på 1600- og 1700-tallet. Møblene i salongen var ofte enhetlige og fikk etter hvert karakter av et møblement. Under empiretiden i begynnelsen av 1800-tallet ble en mer intim møbelgruppe med sofa, stoler og salongbord vanlig i borgerlige hjem også i Norge. Salong brukes også som betegnelse på en behagelig sittegruppe i stuen.

Salong betegner dessuten felles selskapsrom, møtested for kunstnere og politikere, oppholdsrom for passasjerer på skip eller gjester i hotell; utstillingslokale for kunst, særlig maleri (jfr. Salon de Paris). Også den delen av et teaterlokale hvor tilskuerne har sine plasser, kalles salong; i sammensetninger som frisersalong og tesalong brukes ordet om rom der man mottar og betjener kunder. I enkelte sammensetninger (salong-kommunist, salong-radikaler o.l.) brukes ordet nedsettende om dem som hevder sine meninger i salongen, men ikke følger dem opp i praksis.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.