Salong, sal, gjerne flott utstyrt selskapsværelse; representasjonsrom som fikk en spesiell form, innredning og funksjon i Frankrike på 1600- og 1700-tallet. Møblene i salongen var ofte enhetlige og fikk etter hvert karakter av et møblement. Under empiretiden i begynnelsen av 1800-tallet ble en mer intim møbelgruppe med sofa, stoler og salongbord vanlig i borgerlige hjem også i Norge. Salong brukes også som betegnelse på en behagelig sittegruppe i stuen.

Salong betegner dessuten felles selskapsrom, møtested for kunstnere og politikere, oppholdsrom for passasjerer på skip eller gjester i hotell; utstillingslokale for kunst, særlig maleri (jfr. Salon de Paris). Også den delen av et teaterlokale hvor tilskuerne har sine plasser, kalles salong; i sammensetninger som frisersalong og tesalong brukes ordet om rom der man mottar og betjener kunder. I enkelte sammensetninger (salong-kommunist, salong-radikaler o.l.) brukes ordet nedsettende om dem som hevder sine meninger i salongen, men ikke følger dem opp i praksis.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.