Joseph Roth (1926)

Joseph Roth (1926) av Ukjent fotograf. Falt i det fri (Public domain)

Joseph Roth, østerriksk forfatter, født i en jødisk familie i Øst-Galicja. Roth er kjent for sine episke skildringer fra Donaumonarkiet og fra det jødiske miljøet i Galicja.

Roth vokste opp i Brody i Øst-Galicja; det jødiske shtetl-miljøet skildrer han senere i mange av sine verker. Han studerte i Lviv og i Wien, men uten å avlegge en avsluttende universitetseksamen. Etter første verdenskrig arbeidet han som journalist i Wien og Berlin. I 1933 emigrerte han og slo seg ned i Paris, hvor han døde, sterkt alkoholisert og deprimert, i 1939.

Roths skildringer av det jødiske miljøet, av den jødiske shtetl, i de østligste og fattigske kronlandene til Østerrike-Ungarn regnes blant de ypperste i tyskspråklig litteratur. Radetzkymarsj (originaltittel: Radetzkymarsch 1932, norsk oversettelse 1933) har sin plass blant de største litterære monumentene over Donaumonarkiet. Og Roths skjebne i eksil illustrerer den fortvilede situasjonen eksilantene – blant dem mange forfattere – befant seg i: på flukt, hjemløse, rotløse, i uvisse om de noen gang kunne vende hjem igjen.

Som for mange andre i hans generasjon, hadde keiser Franz Joseph en sterk symbolbetydning for Roth. Da keiseren døde i 1916, var en æra over; og utgangen av første verdenskrig to år senere innebar at det gamle Donaumonarkiet var fortid. Roths mest berømte roman, Radetzkymarsj, er preget av vemodig lengsel etter en svunnen tid. Romanen er det mest kjente litterære minnesmerke over dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn. I 1938 fulgte fortsettelsen Die Kapuzinergruft; tittelen viser til krypten i Wien hvor den østerrikske keiserfamilien er gravlagt.

Det andre tyngdepunktet i Roths verk er hans samfunnskritiske romaner som gjenspeiler de politiske forholdene i mellomkrigstida og på 1930-tallet: flukt på grunn av fattigdom og forfølgelse, eksil og en eksistensiell hjemløshet. Romanene gjenspeiler Roths egne erfaringer som jødisk flyktning, samtidig som de knytter an til historien til jødene fra de østligste kronlandene i Donaumonariket, til Galicja og Bukovina.

I romanen Hotel Savoy (1923) beskriver Roth et hotel i Łódź som blir ødelagt i kjølvannet av revolusjonen i 1919. Her introduserer han hotellet som skueplass, som en bakgrunn for hjem- og rotløse mennesker, et sujett som blir utbredt på 30- og 40-tallet.

I romanen Job (originaltittel Hiob 1930, norsk oversettelse 1977), ved siden av Radetzkymarsj Roths mest betydningsfulle roman, og fortellingen Der Leviathan (1938) står østjødenes skjebne sentralt; det samme gjelder essayet Jøder på vandring (originaltittel Juden auf Wanderschaft 1927, norsk oversettelse 2015).

I Legenden om den hellige drankeren (originaltittel Die Legende vom heiligen Trinker 1939, posthum, norsk oversettelse 2014) beskriver Roth skjebnen til en gammel uteligger i Paris. Han har på mirakuløst vis fått tak i noen penger, som han gjerne vil betale tilbake – fordi han er en ærlig mann. Men trangen til alkohol kommer stadig i veien for hans edle hensikter, og han dør før han får gitt pengene tilbake.

Roth er en av de mest betydningsfulle forfatterne fra de østlige kronlandene i Østerrike-Ungarn og er kjent for sine mesterlige skildringer av det jødiske shtetl-miljøet. Forfatterskapet ruver innenfor den tyskspråklige eksillitteraturen, og det eksisterer en omfattende Roth-forskning.

Flere av Roths romaner er filmatisert og adaptert for teatret. Hans verk er også oversatt til mange språk, blant annet til norsk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.