Økonomi og næringsliv i Bulgaria

Bulgaria hadde inntil omveltningene 1989–90 en sentralstyrt, sosialistisk økonomi. Under kommuniststyret ble jordbruket omformet og tyngdepunktet i økonomien flyttet fra jordbruk til industri. Fra 1990 og frem til 1996 var det en generell nedgang i landets økonomi. Etter regjeringsskiftet i 1996 ble det satt i verk økonomiske reformer for å forbedre forholdene. Dette resulterte i en mer stabil økonomisk situasjon og økonomisk vekst, selv om landet fortsatt sliter med høy arbeidsledighet (18 % i 2003), høy inflasjon og utbredt fattigdom (12,6 % av befolkningen befinner seg under fattigdomsgrensen).

Landbruket sysselsetter ca. 26 % av de yrkesaktive og står for 12,5 % av BNP (2002). Kollektiviseringen av jordbruket ble fullført i 1958 og Bulgaria hadde under kommunistregimet flere hundre agro-industrielle storbruk. Fra 1990 ble den private eiendomsrett til jord gjeninnført, og i 2000 var 96 % av landarealene tilbakeført til opprinnelige eiere og etterkommere.

Korn legger beslag på nær halvparten av arealet, med hvete som viktigste kornslag, fulgt av mais, bygg, rug og ris. Korn dyrkes overalt i lavlandsområdene, men Donausletta er det viktigste området for hvete, bygg og mais, og dessuten for sukkerbeter. Slettelandet omkring Maritsa har spesialisert seg på bomull, ris, grønnsaker og frukt, svartehavskysten på vin, grønnsaker og frukt, de vestlige dalene (Arda, Struma og Mesta) på tobakk, epler, aprikoser og ferskener, og områdene ved foten av Balkanfjellene på plommer. En særlig spesialitet er rosedyrking for fremstilling av rosenolje i Kazanlăk-området. Det drives en utstrakt oppdrett av kjøtt- og melkekveg, sauer, griser og fjærkre.

Vinproduksjon har lange tradisjoner i Bulgaria. Landet er en relativt stor vinprodusent og vindruer dyrkes i nesten hele landet. Se for øvrig bulgarsk vin.

Det finnes tre viktige gruveområder: det vestlige Stara Planina mellom Pirdop og Belogradtsjik (bly, sink, kobber og jernmalm); de østlige Rodopifjellene (bly og sink) og Burgas–Varna-området (kobber og mangan). Jernmalm utvinnes bl.a. i Kremikovtsi (nær Sofia), Belogradtsjik og i Maritsabekkenet («Marbas»). Olje finnes i nærheten av Tulenov ved Svartehavet, utenfor kysten nord for Varna og ved Dolni Dubnik ved Pleven. Brunkull brytes i dagbrudd i Pernik og ved Dimitrovgrad i Marbas, og brukes i kraftindustrien og varmekraftverk.

Bulgaria har siden slutten av 1990-årene etablert seg som en viktig regional eksportør av kraftprodukter, selv om landet bare er selvforsynt med rundt halvparten av energimineralene. Viktigst er brunkullforekomstene i Marbas, som brukes i store varmekraftverk i Dimitrovgrad og Maritsa-Iztok. Større varmekraftverk finnes også i Pernik, Sofia, Plovdiv og Burgas. Landets kjernekraftverk stod for drøye 40 % av landets kraftproduksjon i 1999.

Industrien (inkl. bergverk) står for ca. 28 % av sysselsettingen og av BNP (2002). Etter 2002 har det vært en viss vekst i industrisektoren. Tungindustrien har generelt vært prioritert fremfor forbruksvareindustrien, og særlig vekt er blitt lagt på mekanisk industri.

Jern- og stålindustrien er lokalisert til Sofia (Kremikovtsi), Pernik, Plovdiv og Ruse. I Kărdžali og Plovdiv finnes smelteverk for bly og sink, i Pirdop et kobberverk. Den kjemiske industri er bygd ut i Dimitrovgrad, Stara Zagora, Vratsa, Devnja og Vidin, mens Burgas er sentrum for den petrokjemiske industri. Tekstilindustrien er betydelig, med store anlegg bl.a. i Sofia, Sliven og Plovdiv.

Bulgaria har i overkant av 4000 km jernbane (normalspor, 2002) og ca. 37 288 km veier (2001). Veitransport er viktigste transportmiddel. Donau brukes både til innenlandsk og utenlandsk trafikk; de viktigste elvehavnene er Ruse og Lom, deretter Vidin og Svisjtov. De viktigste havnebyene ved Svartehavet er Varna og Burgas. Internasjonale lufthavner finnes ved Sofia, Varna og Burgas.

Bulgarias viktigste land for eksport er Italia (15 % av total eksport i 2001), dernest Tyskland, Tyrkia og Hellas. Landet importerer mest varer fra Russland (20 % i 2002), Tyskland (15 %) og Italia (10 %). Viktige eksportvarer er mineraler, kjemiske produkter, klær og elektrotekniske maskiner. Importen domineres klart av mineralprodukter, dernest kommer kjemiske produkter og mekaniske og elektrotekniske maskiner.

• Turisme