Økonomi og næringsliv i Bulgaria

Bulgaria. Mineraler, energi og industri.

Av /Store norske leksikon ※.

Kjernekraftverket Kozloduyj, ved Donau, er Bulgarias første og foreløpig eneste kjernekraftverk. Etter krav fra EU er det planlagt at de eldste reaktorene skal stenges innen 2006 og erstattes av et nyere kraftverk. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Artikkelstart

Bulgaria hadde inntil omveltningene 1989–1990 en sentralstyrt, sosialistisk økonomi. Under kommuniststyret ble jordbruket omformet og tyngdepunktet i økonomien flyttet fra jordbruk til industri. Fra 1990 og fram til 1996 var det en generell nedgang i landets økonomi. Etter regjeringsskiftet i 1996 ble det satt i verk økonomiske reformer for å forbedre forholdene. Dette resulterte i en mer stabil økonomisk situasjon og økonomisk vekst. EU-medlemskapet har også vært av betydning for den økonomiske utviklingen.

Siden 2015 har det vært en jevn vekst i landets bruttonasjonalprodukt (BNP), som økte med 3,39 prosent i 2019. BNP per innbygger var i 2020 22 400 amerikanske dollar. I 2019 var inflasjonen 3,1 prosent, mens arbeidsledigheten var på 5,66 prosent. Bulgarias er det fattigste landet i EU. 23,8 prosent av befolkningen levde i fattigdom i 2019.

Landbruk

4,3 prosent av den yrkesaktive befolkningen er sysselsatt i landbruket, som bidrar med 6,8 prosent av landets BNP (2017).

Kollektiviseringen av jordbruket ble fullført i 1958. Bulgaria hadde under kommunistregimet flere hundre agro-industrielle storbruk. Fra 1990 ble den private eiendomsretten til jord gjeninnført, og i 2000 var 96 prosent av landarealene tilbakeført til de opprinnelige eiere og etterkommere.

Korn legger beslag på nær halvparten av arealet, med hvete som viktigste det viktigste kornslaget, fulgt av mais, bygg, rug og ris. Korn dyrkes overalt i lavlandsområdene, men Donausletta er det viktigste området for hvete, bygg og mais, og dessuten for sukkerbeter. Slettelandet omkring elven Maritsa har spesialisert seg på bomull, ris, grønnsaker og frukt, svartehavskystenvin, grønnsaker og frukt, de vestlige dalene (Arda, Struma og Mesta) på tobakk, epler, aprikoser og ferskener, og områdene ved foten av Balkanfjelleneplommer.

En særlig spesialitet er rosedyrking for fremstilling av rosenolje i Kazanlâk-området. Det drives utstrakt oppdrett av kjøtt- og melkekveg, sauer, griser og fjærkre.

Vinproduksjon har lange tradisjoner i Bulgaria. Landet er en relativt stor vinprodusent og vindruer dyrkes i nesten hele landet. Se for øvrig bulgarsk vin.

Bergverk og energi

Det finnes tre viktige gruveområder:

Jernmalm utvinnes blant annet i Kremikovtsi (nær Sofia), Belogradtsjik og i Maritsabekkenet («Marbas»).

Energi

Bulgaria har få innenlandske fossile energikilder, og er i stor grad avhengig av import, særlig av naturgass og råolje. Energiforbruket har de siste 30 årene endret seg lite. Forbruket av primærenergi var 786 petajoule (PJ) i 2019, der andelen fossil energi utgjorde 64 prosent. Per innbygger var forbruket 110 gigajoule (GJ).

Den viktigste innenlandske energikilden er brunkull som brytes i dagbrudd i Pernik og ved Dimitrovgrad i Marbas, og brukes hovedsakelig til produksjon av elektrisk energi i store varmekraftverk i Dimitrovgrad og Maritsa-Iztok. Råolje finnes i nærheten av Tulenov ved Svartehavet, utenfor kysten nord for Varna og ved Dolni Dubnik ved Pleven, men i de senere årene er energibidraget fra årlig produksjon falt til under 1 petajoule (tilsvarer rundt 25 000 kubikkmeter råolje). Mindre forekomster av vannfallsenergi er utbygd i fjellområdene i de sørlig og sørvestlige områdene av landet. Det skal også være påvist store forekomster av naturgass i Bulgaria. Potensialet er anslått til 480 milliarder kubikkmeter, tilsvarende dagens forbruk i 150 år. Det er imidlertid et åpent spørsmål om gassen kan utvinnes da det forutsetter bruk av hydraulisk frakturering, som på grunn av miljøkonsekvensene blir ansett å være en omstridt metode.

Elektrisitetsforsyningen

Bulgaria hadde siden slutten av 1990-årene etablert seg som en viktig regional eksportør av elektrisk energi, men overskuddet av energi ble betydelig svekket etter at landet, under forhandlinger om medlemskap i EU, ble pålagt å stenge fire av til sammen seks kjernereaktorer i 2006. I 2019 var elektrisitetsproduksjonen 41 terawattimer (TWh), med en netto eksport på 6 TWh. Kozloduy kjernekraftverk er landets eneste kjernekraftverk, med to gjenværende kjernereaktorer. Kjernekraft står for rundt 40 prosent av landets kraftproduksjon, mens kullkraft og vannkraft i et normalår bidrar med henholdsvis 40 og 8 prosent. Etter 2010 har det skjedd en gradvis utbygging av vindkraft- og solkraftverk, som i 2019 produserte til sammen 3 TWh.

Sluttforbruket per innbygger har endret seg lite de siste 30 årene og var 5000 kWh i 2019.

Industri

26,6 prosent av den yrkesaktive befolkningen er sysselsatt i industrien, som bidrar med 28 prosent av landets BNP (2017). Industriproduksjonen økte med 3,6 prosent i 2017.

Tungindustrien har generelt vært prioritert fremfor forbruksvareindustrien, og særlig vekt er blitt lagt på mekanisk industri.

Jern- og stålindustrien er lokalisert til Sofia (Kremikovtsi), Pernik, Plovdiv og Ruse. I Kŭrdžali og Plovdiv finnes smelteverk for bly og sink, i Pirdop et kobberverk. Den kjemiske industri er bygd ut i Dimitrovgrad, Stara Zagora, Vratsa, Devnja og Vidin, mens Burgas er sentrum for den petrokjemiske industrien. Tekstilindustrien er betydelig, med store anlegg blant annet i Sofia, Sliven og Plovdiv.

Samferdsel

Bulgaria har 5114 kilometer jernbane og 20 338 kilometer veier, hvorav 610 kilometer er motorveier (2014). Veitransport er viktigste transportmiddel. Donau brukes både til innenlandsk og utenlandsk trafikk. De viktigste elvehavnene er Ruse og Lom, deretter Vidin og Svisjtov. De viktigste havnebyene ved Svartehavet er Varna og Burgas. I Bulgaria er det i alt 68 flyplasser, hvorav tre er internasjonale: Sofia, Varna og Burgas.

Utenrikshandel

Bulgarias eksport utgjorde i 2020 39,27 milliarder amerikanske dollar, mens importen beløp seg til 38,07 milliarder amerikanske dollar. Landet hadde med dette et overskudd i handelsbalansen med utlandet på 1,2 milliarder amerikanske dollar.

De fem viktigste eksportmarkedene i 2019 var: Tyskland (16,0 prosent), Romania (8,0 prosent), Italia og Tyrkia (begge 7,0 prosent) og Hellas (6,0 prosent). Viktige eksportvarer er mineraler, kjemiske produkter, klær og elektrotekniske maskiner.

De fem viktigste markedene for Bulgarias import i 2019 var: Tyskland (11,0 prosent), Russland (9,0 prosent) og Italia, Romania og Tyrkia (alle tre 7,0 prosent). Importen domineres klart av mineralprodukter, dernest kommer kjemiske produkter og mekaniske og elektrotekniske maskiner.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg