Økonomi og næringsliv i Bulgaria

Bulgaria. Mineraler, energi og industri.

Bulgaria (Næringsliv) (mineraler,energi og industri av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Kjernekraftverket Kozloduyj, ved Donau, er Bulgarias første og foreløpig eneste kjernekraftverk. Etter krav fra EU er det planlagt at de eldste reaktorene skal stenges innen 2006 og erstattes av et nyere kraftverk. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Bulgaria (energi) av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Bulgaria hadde inntil omveltningene 1989–1990 en sentralstyrt, sosialistisk økonomi. Under kommuniststyret ble jordbruket omformet og tyngdepunktet i økonomien flyttet fra jordbruk til industri. Fra 1990 og fram til 1996 var det en generell nedgang i landets økonomi. Etter regjeringsskiftet i 1996 ble det satt i verk økonomiske reformer for å forbedre forholdene. Dette resulterte i en mer stabil økonomisk situasjon og økonomisk vekst. EU--medlemskapet har også vært av betydning for den økonomiske utviklingen.

Siden 2014 har det vært en jevn vekst i landets brutto nasjonalprodukt (BNP), som økte med 3,6 prosent i 2017. BNP per capita var i 2017 USD 21 800 mot USD 20 900 i 2016. I 2017 var inflasjonen 1,2 prosent, mens arbeidsledigheten var på 6,2 prosent. Bulgarias er det fattigste EU-land. 23,4 prosent av befolkningen levde i i fattigdom i 2016.

Landbruk

6,8 prosent av den yrkesaktive befolkningen er sysselsatt i landbruket, som bidrar med 6,8 prosent av landets BNP (2017).

Kollektiviseringen av jordbruket ble fullført i 1958. Bulgaria hadde under kommunistregimet flere hundre agro-industrielle storbruk. Fra 1990 ble den private eiendomsretten til jord gjeninnført, og i 2000 var 96 prosent av landarealene tilbakeført til de opprinnelige eiere og etterkommere.

Korn legger beslag på nær halvparten av arealet, med hvete som viktigste kornslag, fulgt av mais, bygg, rug og ris. Korn dyrkes overalt i lavlandsområdene, men Donausletta er det viktigste området for hvete, bygg og mais, og dessuten for sukkerbeter. Slettelandet omkring elven Maritsa har spesialisert seg på bomull, ris, grønnsaker og frukt, svartehavskystenvin, grønnsaker og frukt, de vestlige dalene (Arda, Struma og Mesta) på tobakk, epler, aprikoser og ferskener, og områdene ved foten av Balkanfjelleneplommer. En særlig spesialitet er rosedyrking for fremstilling av rosenolje i Kazanlâk-området. Det drives en utstrakt oppdrett av kjøtt- og melkekveg, sauer, griser og fjærkre.

Vinproduksjon har lange tradisjoner i Bulgaria. Landet er en relativt stor vinprodusent og vindruer dyrkes i nesten hele landet. Se for øvrig bulgarsk vin.

Bergverk og energi

Det finnes tre viktige gruveområder: det vestlige Stara Planina mellom Pirdop og Belogradtsjik (bly, sink, kobber og jernmalm); de østlige Rodopifjellene (bly og sink) og BurgasVarna-området (kobber og mangan). Jernmalm utvinnes blant annet i Kremikovtsi (nær Sofia), Belogradtsjik og i Maritsabekkenet («Marbas»). Olje finnes i nærheten av Tulenov ved Svartehavet, utenfor kysten nord for Varna og ved Dolni Dubnik ved Pleven. Brunkull brytes i dagbrudd i Pernik og ved Dimitrovgrad i Marbas, og brukes hovedsakelig til produksjon av kraft i varmekraftverk.

Bulgaria hadde siden slutten av 1990-årene etablert seg som en viktig regional eksportør av elektrisk energi, men overskuddet av energi ble betydelig svekket etter at landet, under forhandlinger om medlemskap i EU, ble pålagt å stenge fire av til sammen seks kjernereaktorer i 2006. I 2016 var elektrisitetsproduksjonen 45 TWh, med en netto eksport på 6 TWh. Landets to gjenværende kjernereaktorer stod da for 1/3 (15 TWh) av landets kraftproduksjon. Rundt 45 prosent av kraften produseres i kullkraftverk. Den viktigste innenlandske energikilden er hentet fra brunkullforekomstene i Marbas, som brukes i store varmekraftverk i Dimitrovgrad og Maritsa-Iztok. Store varmekraftverk finnes også i Pernik, Sofia, Plovdiv og Burgas.

Industri

26,6 prosent av den yrkesaktive befolkningen er sysselsatt i industrien, som bidrar med 28 prosent av landets BNP. Industriproduksjonen økte med 3,6 prosent i 2017.

Tungindustrien har generelt vært prioritert fremfor forbruksvareindustrien, og særlig vekt er blitt lagt på mekanisk industri.

Jern- og stålindustrien er lokalisert til Sofia (Kremikovtsi), Pernik, Plovdiv og Ruse. I Kŭrdžali og Plovdiv finnes smelteverk for bly og sink, i Pirdop et kobberverk. Den kjemiske industri er bygd ut i Dimitrovgrad, Stara Zagora, Vratsa, Devnja og Vidin, mens Burgas er sentrum for den petrokjemiske industrien. Tekstilindustrien er betydelig, med store anlegg blant annet i Sofia, Sliven og Plovdiv.

Samferdsel

Bulgaria har 5114 km jernbane og 20 338 km veier, hvorav 610 km er motorveier (2014). Veitransport er viktigste transportmiddel. Donau brukes både til innenlandsk og utenlandsk trafikk. De viktigste elvehavnene er Ruse og Lom, deretter Vidin og Svisjtov. De viktigste havnebyene ved Svartehavet er Varna og Burgas. I Bulgaria er det i alt 68 flyplasser, hvorav tre er internasjonale: Sofia, Varna og Burgas.

Utenrikshandel

Bulgarias eksport utgjorde i 2017 USD 29, 08 milliarder, mens importen beløp seg til USD 31,43 milliarder. Landet hadde med dette et underskudd i handelsbalansen med utlandet på USD 2,35 milliarder.

De fem viktigste eksportmarkedene er: Tyskland (13,5 prosent), Italia (8,3 prosent), Romania (8,2 prosent), Tyrkia (7,7 prosent) og Hellas (6,5 prosent). Viktige eksportvarer er mineraler, kjemiske produkter, klær og elektrotekniske maskiner.

De fem viktigste markedene for Bulgarias import er: Tyskland (12,3 prosent), Russland (10,3 prosent), Italia (7,3 prosent), Romania (7,1 prosent) og Tyrkia (6,2 prosent). Importen domineres klart av mineralprodukter, dernest kommer kjemiske produkter og mekaniske og elektrotekniske maskiner.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg