Økonomi og næringsliv i Bulgaria

6,8 prosent av den yrkesaktive befolkningen er sysselsatt i landbruket, som bidrar med 6,8 prosent av landets BNP (2017).

Kollektiviseringen av jordbruket ble fullført i 1958. Bulgaria hadde under kommunistregimet flere hundre agro-industrielle storbruk. Fra 1990 ble den private eiendomsretten til jord gjeninnført, og i 2000 var 96 prosent av landarealene tilbakeført til de opprinnelige eiere og etterkommere.

Korn legger beslag på nær halvparten av arealet, med hvete som viktigste kornslag, fulgt av mais, bygg, rug og ris. Korn dyrkes overalt i lavlandsområdene, men Donausletta er det viktigste området for hvete, bygg og mais, og dessuten for sukkerbeter. Slettelandet omkring elven Maritsa har spesialisert seg på bomull, ris, grønnsaker og frukt, svartehavskysten på vin, grønnsaker og frukt, de vestlige dalene (Arda, Struma og Mesta) på tobakk, epler, aprikoser og ferskener, og områdene ved foten av Balkanfjellene på plommer. En særlig spesialitet er rosedyrking for fremstilling av rosenolje i Kazanlâk-området. Det drives en utstrakt oppdrett av kjøtt- og melkekveg, sauer, griser og fjærkre.

Vinproduksjon har lange tradisjoner i Bulgaria. Landet er en relativt stor vinprodusent og vindruer dyrkes i nesten hele landet. Se for øvrig bulgarsk vin.

Det finnes tre viktige gruveområder: det vestlige Stara Planina mellom Pirdop og Belogradtsjik (bly, sink, kobber og jernmalm); de østlige Rodopifjellene (bly og sink) og Burgas–Varna-området (kobber og mangan). Jernmalm utvinnes blant annet i Kremikovtsi (nær Sofia), Belogradtsjik og i Maritsabekkenet («Marbas»). Olje finnes i nærheten av Tulenov ved Svartehavet, utenfor kysten nord for Varna og ved Dolni Dubnik ved Pleven. Brunkull brytes i dagbrudd i Pernik og ved Dimitrovgrad i Marbas, og brukes hovedsakelig til produksjon av kraft i varmekraftverk.

Bulgaria hadde siden slutten av 1990-årene etablert seg som en viktig regional eksportør av elektrisk energi, men overskuddet av energi ble betydelig svekket etter at landet, under forhandlinger om medlemskap i EU, ble pålagt å stenge fire av til sammen seks kjernereaktorer i 2006. I 2016 var elektrisitetsproduksjonen 45 TWh, med en netto eksport på 6 TWh. Landets to gjenværende kjernereaktorer stod da for 1/3 (15 TWh) av landets kraftproduksjon. Rundt 45 prosent av kraften produseres i kullkraftverk. Den viktigste innenlandske energikilden er hentet fra brunkullforekomstene i Marbas, som brukes i store varmekraftverk i Dimitrovgrad og Maritsa-Iztok. Store varmekraftverk finnes også i Pernik, Sofia, Plovdiv og Burgas.

• Les mer om kjernekraft i Bulgaria

26,6 prosent av den yrkesaktive befolkningen er sysselsatt i industrien, som bidrar med 28 prosent av landets BNP. Industriproduksjonen økte med 3,6 prosent i 2017.

Tungindustrien har generelt vært prioritert fremfor forbruksvareindustrien, og særlig vekt er blitt lagt på mekanisk industri.

Jern- og stålindustrien er lokalisert til Sofia (Kremikovtsi), Pernik, Plovdiv og Ruse. I Kŭrdžali og Plovdiv finnes smelteverk for bly og sink, i Pirdop et kobberverk. Den kjemiske industri er bygd ut i Dimitrovgrad, Stara Zagora, Vratsa, Devnja og Vidin, mens Burgas er sentrum for den petrokjemiske industrien. Tekstilindustrien er betydelig, med store anlegg blant annet i Sofia, Sliven og Plovdiv.

Bulgaria har 5114 km jernbane og 20 338 km veier, hvorav 610 km er motorveier (2014). Veitransport er viktigste transportmiddel. Donau brukes både til innenlandsk og utenlandsk trafikk. De viktigste elvehavnene er Ruse og Lom, deretter Vidin og Svisjtov. De viktigste havnebyene ved Svartehavet er Varna og Burgas. I Bulgaria er det i alt 68 flyplasser, hvorav tre er internasjonale: Sofia, Varna og Burgas.

Bulgarias eksport utgjorde i 2017 USD 29, 08 milliarder, mens importen beløp seg til USD 31,43 milliarder. Landet hadde med dette et underskudd i handelsbalansen med utlandet på USD 2,35 milliarder.

De fem viktigste eksportmarkedene er: Tyskland (13,5 prosent), Italia (8,3 prosent), Romania (8,2 prosent), Tyrkia (7,7 prosent) og Hellas (6,5 prosent). Viktige eksportvarer er mineraler, kjemiske produkter, klær og elektrotekniske maskiner.

De fem viktigste markedene for Bulgarias import er: Tyskland (12,3 prosent), Russland (10,3 prosent), Italia (7,3 prosent), Romania (7,1 prosent) og Tyrkia (6,2 prosent). Importen domineres klart av mineralprodukter, dernest kommer kjemiske produkter og mekaniske og elektrotekniske maskiner.

• Bulgaria
• Bulgarias geografi
• Turisme i Bulgaria

• CIA World Factbook