Rødøyeterrapin, Trachemys scripta. Foto:www.infoto.no

 

 

av Harald Harnang. begrenset

Landskilpadder, krypdyrfamilie i ordenen skilpadder. Omfatter omkring 50 arter, fordelt på 12 slekter, kjent i alle verdensdeler unntatt Oseania, men finnes bare i tempererte og tropiske strøk. Hit hører også kjempeskilpadder.

Landskilpadder har et høyt, sterkt hvelvet, forbenet ryggskjold, som hode og delvis lemmer kan trekkes inn under. De har klumpføtter med tærne sammenvokst helt ned til de hovlignende klørne. Langsomme dyr, som hovedsakelig lever av bløte planter, delvis også av ormer, insekter, snegler m.m. Eggene graves ned i sand eller legges på bakken og ruges ut av solvarmen. Arter fra tempererte strøk ligger i dvale om vinteren.

I Europa lever fire arter:

1) Gresk landskilpadde (Testudo hermanni), kjent fra middelhavslandene og Syria. Skjoldets lengde opptil 25 cm. Hunnen, som er noe større enn hannen, legger 8–15 egg i mai–juni.

2) Svart eller bredrandet landskilpadde (T. marginata), lever i Hellas og Sardinia, er noe større enn den forrige, panser nesten svart, lever utelukkende av planter.

3) Maurisk eller iberisk landskilpadde (T. graeca), er kjent fra middelhavslandene, det nordvestlige Afrika og Vest-Asia. En rekke andre underarter er kjent fra Asia og Afrika.

 4) Russisk landskilpadde (Testudo horsfieldii) er i utgangspunktet en asiatisk art, men det finnes en bestand nær floden Emba nordøst for Det Kaspiske Hav i den europeiske del av Russland. Denne bestanden regnes imidlertid som utsatt og ikke opprinnelig. Navnet Russisk landskilpadde kommer av at to av landene den lever i, Kasakhstan og Usbekistan opprinnelig hørte til Russland.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

14. mai 2012 skrev Lene Th. Mevik

Bildet i artikkelen er ikke av en Landskilpadde... men derimot av en Guløret Terrapin (sumpskilpadde,en underart av Trachemys scripta scripta, Rødøret terrapin). En landskilpadde vil drukne dersom den havner i vannet, mens en supmskilpadde lever størstedelen av livet sitt i vannet, og går kun opp for å tørke skallet og "slikke sol" ettersom de er totalt avhengig av UVB-lys for at metabolissmen deres skal fungere.

Er en fordel å skille mellom disse artene, ettersom de er så totalt forskjellige som de er.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.