landskilpadder

Landskilpadder er en krypdyrfamilie i ordenen skilpadder. Den omfatter omkring 50 arter fordelt på tolv slekter. Familien er kjent i alle verdensdeler unntatt Oseania, men finnes bare i tempererte og tropiske strøk. Hit hører også kjempeskilpadder.

Landskilpadder har et høyt, sterkt hvelvet, forbenet ryggskjold, som hodet og delvis lemmene kan trekkes inn under. De har klumpføtter med tærne sammenvokst helt ned til de hovlignende klørne. Landskilpadder er langsomme dyr, som hovedsakelig lever av bløte planter, men delvis også av ormer, insekter, snegler, med mer. Eggene graves ned i sand eller legges på bakken og ruges ut av solvarmen. Arter fra tempererte strøk ligger i dvale om vinteren.

I Europa lever fire arter:

1) Gresk landskilpadde, (Testudo hermanni), kjent fra middelhavslandene. Skjoldets lengde kan bli opptil 25 centimeter. Hunnen, som er noe større enn hannen, legger 8–15 egg i mai–juni.

2) Svart eller bredrandet landskilpadde, (Testudo marginata), som lever i Hellas og på Sardinia. Denne er noe større enn den greske landskilpadden, og panseret er nesten svart. Den lever utelukkende av planter.

3) Maurisk eller iberisk landskilpadde, (Testudo graeca), er kjent fra middelhavslandene, det nordvestlige Afrika og Vest-Asia. En rekke andre underarter er kjent fra Asia og Afrika.

4) Russisk landskilpadde, (Testudo horsfieldii), er i utgangspunktet en asiatisk art, men det finnes en bestand nær floden Emba nordøst for Det kaspiske hav i den europeiske delen av Russland. Denne bestanden regnes imidlertid som utsatt og ikke opprinnelig. Navnet Russisk landskilpadde kommer av at to av landene den lever i, Kasakhstan og Usbekistan, opprinnelig hørte til Russland.