hoggormfamilien

Huggorm, Vipera berus, Nord-Europas eneste giftslange. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Sandviper kjennes på en kort utvekst på snuten.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Hoggormfamilien er en familie av reptiler i underordenen slanger. Hoggormene er giftslanger som bare forekommer i Europa, Afrika og Asia.

Faktaboks

Også kjent som
Viperidae

Beskrivelse

Kroppen er forholdsvis kort og tykk, halen kort, hodet bredt bak og tydelig avsatt fra halsen. De er som regel trege dyr. Hoggormene har sterkt forkortede overkjeveknokler (maxillare), som hver har én (sjelden to) rørformet, krum gifttann.

Gifttennene ligger skjult i en slimhinnefold når munnen er lukket. Når munnen åpnes, blir overkjevebenet snudd loddrett, slik at gifttannen rettes fremover. Når hoggormen «hogger», slynger den hodet med åpent gap fremover, så gifttennene presses inn i byttet med stor kraft. Det går så fort at det bare merkes som et lite dunk.

Formering

Alle hoggormer bærer eggene i kroppen til ungene er ferdig utviklet, så ungene kryper ut av egghinnen ved eggleggingen. Man sier derfor at hoggormene er levendefødende.

Systematikk

65 arter er kjent, av dem to slekter med 13 arter i Europa. De europeiske artene tilhører slektene Daboia og Vipera, og er nær beslektet med vår alminnelige hoggorm, Vipera berus, Nord-Europas eneste giftslange.

Andre hoggormarter er blant annet den søreuropeiske aspishoggormen, Vipera aspis, og den meget farlige afrikanske hvesehoggormen, Bitis arietans, som kan bli over 1,5 m lang.

De farligste hoggormene i Europa er sandviperen, Vipera ammodytes, på Balkanhalvøya og Sør-Tyrol, Daboia xanthina i Tyrkia og de greske øyer og Daboia lebetina på enkelte greske øyer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg