kastanje

Kastanje er en planteslekt i bøkefamilien med 12 arter i tempererte strøk på den nordlige halvkule. Dette er høye trær med verdifullt trevirke og bark som benyttes ved garving. Flere arter har spiselige nøtter.

Faktaboks

Uttale: kastˈanje
Også kjent som: Castanea

Ekte kastanje, Castanea sativa, er viltvoksende og danner skoger i Sør-Europa og i enkelte deler av Asia. Nærstående arter danner skoger i Nord-Amerika. Kastanje dyrkes mye for fruktenes skyld, fra nord til det sørlige Mellom-Europa. Lenger nord dyrkes den i parker og hager som prydtre. I Norge finnes kastanje av og til langs kysten nord til Møre.

I Norge plantes ofte hestekastanje, som ikke er i slekt med kastanje.

Ekte kastanje

Det latinske navnet på ekte kastanje er Castanea sativa. Dette er et høyt, vakkert tre med en tett krone av lansettformede, glinsende blad, som er sagtakket i randen. De små blomstene danner lysegule, opprette og tette blomsterstander. Hunnblomstene sitter 3 sammen innenfor et felles, grønt hylster, som senere som et sterkt pigget, tykt skall omgir de 2–3 brune nøttene. Når disse er modne, åpner hylsteret seg med fire klapper.

Nøttene, som kalles kastanje(nøtter), châtaigne eller maroner, er halvrunde eller noe sammentrykt og har en næringsrik og velsmakende kjerne. De brukes som grønnsak og spises kokt, stekt eller ristet. Kastanjenøtter inneholder cirka 43 milligram vitamin C, 520 milligram kalium, 6,8 gram kostfiber, 49 % vann, 2,2 gram fett og 780 kilojoule tilført energi per 100 gram spiselig vare. Veden er sterk, og brukes til bygningstømmer og møbler.

Les mer i Store norske leksikon

bøkefamilien

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Bøkefamilien

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt