kastanje

Kastanje, planteslekt i bøkefamilien med 12 arter i tempererte strøk på den nordlige halvkule. Høye trær med verdifullt trevirke og bark som benyttes ved garving. Flere arter med spiselige nøtter. Ekte kastanje, Castanea sativa, er viltvoksende og danner skoger i Sør-Europa og i enkelte deler av Asia. Nærstående arter danner skoger i Nord-Amerika. Dyrkes mye for fruktenes skyld, nord til det sørlige Mellom-Europa. Lenger nord i parker og hager som prydtre, i Norge av og til langs kysten nord til Møre.

Castanea sativa, er et høyt, vakkert tre med en tett krone av lansettformede, glinsende blad, som er sagtakket i randen. De små blomstene danner lysegule, opprette og tette blomsterstander. Hunnblomstene sitter 3 sammen innenfor et felles, grønt hylster, som senere som et sterkt pigget, tykt skall omgir de 2–3 brune nøttene. Når disse er modne, åpner hylsteret seg med fire klapper. Nøttene, kalt kastanje(nøtter), châtaigne eller maroner, er halvrunde eller noe sammentrykt og har en næringsrik og velsmakende kjerne. Brukes som grønnsak og spises kokt, stekt eller ristet. Kastanjenøtter inneholder ca. 43 mg vitamin C, 520 mg kalium, 6,8 g kostfiber, 49 % vann, 2,2 g fett og 780 kJ tilført energi per 100 g spiselig vare. Veden er sterk, den brukes til bygningstømmer og møbler.

I Norge plantes ofte hestekastanje, som ikke er i slekt med kastanje.