Planøkonomi er et økonomisk system hvor det offentlige utøver en kontrollerende eller dirigerende innflytelse på produksjon og omsetning.

Den mest omfattende form for planøkonomi fant vi historisk i de kommunistiske landene, hvor de fleste produksjonsbedrifter var offentlig eiendom og fulgte produksjonsbeslutninger ovenfra (gjerne beskrevet i en tidsavgrenset plan). Disse beslutningene kom fra det styrende partiet gjennom et sentralt planorgan, som i Sovjetunionen het Gosplan.

Historisk har også økonomisk politikk innenfor andre økonomiske systemer vært inspirert av planøkonomi og omtalt som planøkonomiske. Det kunne for eksempel dreie seg om pålegg til bedriftene eller om økonomiske påvirkninger, som for eksempel pristilskudd, for å få bedriftene til å treffe beslutninger i ønsket retning.

Planøkonomi kan også innskrenke seg til offentlig styring eller påvirkning av investeringene. Systemer med privatkapitalistisk produksjon med innslag av planøkonomi kalles ofte blandingsøkonomi eller reguleringsøkonomi.

Under og etter andre verdenskrig var det stor interesse for planøkonomi, og i de første tiår etter krigen ble norsk økonomisk politikk preget av slike tanker.

Viktige dokumenter var det årlige nasjonalbudsjettet og de fireårige langtidsprogrammene. Etter at de direkte reguleringene ble avviklet, ble de planøkonomiske ambisjonene gradvis nedjustert.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.