Planøkonomi, betegnelse for økonomiske systemer hvor det offentlige utøver en kontrollerende eller dirigerende innflytelse på produksjon og omsetning.

Planøkonomi er en upresis betegnelse som brukes om en rekke forskjellige former for økonomisk politikk. Den mest omfattende form for planøkonomi fant man i de kommunistiske land, hvor de fleste produksjonsbedrifter var offentlig eiendom og fulgte produksjonsbeslutninger ovenfra. Disse beslutningene kom fra det styrende partiet gjennom et sentralt planorgan, som i Sovjetunionen het Gosplan.

I land med privatkapitalistisk økonomi kan man ha større eller mindre innslag av planøkonomi. Det kan dreie seg om pålegg til bedriftene eller om økonomiske påvirkninger, som for eksempel pristilskudd, for å få bedriftene til å treffe beslutninger i ønsket retning.

Planøkonomi kan også innskrenke seg til offentlig styring eller påvirkning av investeringene. Systemer med privatkapitalistisk produksjon med innslag av planøkonomi kalles ofte blandingsøkonomi eller reguleringsøkonomi.

Under og etter andre verdenskrig var det stor interesse for planøkonomi, og i de første tiår etter krigen ble norsk økonomisk politikk preget av slike tanker.

Viktige dokumenter var det årlige nasjonalbudsjettet og de fireårige langtidsprogrammene. Etter at de direkte reguleringene ble avviklet, ble planøkonomien dempet ned og basert på markedsøkonomiens system for fastsetting av produksjon og priser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.