brunkull

Brunkull er en lavklasse kull som i kvalitet ligger mellom torv og steinkull. I USA og Canada blir den omtalt som lignitt (engelsk: lignite ) og klassifisert til å ligge mellom torv og subbituminøs kull. Den viktigste anvendelsen av brunkull er som brensel i kullkraftverk.

Faktaboks

Etymologi

lignitt; av latin ‘tre’ og -itt

Også kjent som

lignitt

Egenskaper

Gjennom en langsom fossilering blir planterester, særlig torv, omdannet til naturlig kull. Omdanningen leder til brunkull når torven ligger i grunne dybder der temperaturen er lavere enn 100 o C. Brunkull finnes vanligst i bergarter avsatt i kritt-tiden eller yngre lag.

Som navnet tilsier har brunkull en brunaktig til mørkebrun farge, og fuktighetsinnholdet kan være rundt 50 prosent, av og til opptil 75 prosent. Karboninnholdet i brunkull er fra 60 – 70 prosent. Ubehandlet brunkull har omtrent en tredjedel av brennverdien til steinkull, det vil si cirka 8 megajoule per kilogram (MJ/kg). Ved hjelp av en tørkingsprosess kan brennverdien økes til omtrent to tredjedeler av brennverdien til steinkull, eller cirka 17 MJ/kg.

Forekomster og utvinning

WEC har anslått verdens reserver av brunkull til å være 201 milliarder tonn (Gtonn). Forekomster av subbituminøse kullarter er ikke inkludert i dette tallet. Brunkull utgjør dermed rundt 20 prosent av verdens samlede kullreserver.

De største forekomstene ligger i Tyskland (20,2 prosent), Australia (18,5 prosent) og USA (15,0 prosent):

Årlig utvinnes brunkull i størrelsesorden 850 millioner tonn (tall for 2017). De største produsentene er Kina (22 prosent), Tyskland (20 prosent) og Russland (9 prosent). Som bidrag til verdens energiforsyning utgjør utvunnet brunkull cirka 2,5 prosent av verdens samlede uttak av primærenergi.

Anvendelser

Den lave energitettheten og høye fuktigheten gjør brunkull lite egnet til transport over store avstander, sammenlignet med for eksempel steinkull. Markedet for utvunnet brunkull er derfor lite. Mesteparten (79 prosent) av utvunnet brunkull brukes i kullkraftverk, som fortrinnsvis etableres i nær tilknytning til selve brunkullforekomsten. Andre anvendelser av brunkull er til produksjon av en syntetisk naturgass (13 prosent) og gjødselprodukter (7 prosent ). Tradisjonelt har mye av brunkullet blitt brukt direkte til fyring, men dette er i dag redusert til rundt 1 prosent.

Miljøvirkninger

Kullkraftverk fyrt med brunkull avgir ulike forurensninger som tungmetaller, kvikksølv og fint støv. Brunkull inneholder også de radioaktive grunnstoffene uran, thorium og radium, men i mindre grad enn i steinkull. Flere av de forurensende partiklene slippes ut i omgivelsene til tross filtrering av avgassene.

Utslipp av svoveldioksider er betydelig, men ved hjelp av røkgassavsvovling kan utslippet reduseres med 90 prosent.

Forbrenning av karbon fører til utslipp av klimagassen CO2. Per produsert kWh er utslippet 980 – 230 gram (g), som er noe høyere enn for kullkraftverk fyrt med steinkull (750 – 1100 g/kWh), men betydelig høyere enn utslippet fra andre fossilfyrte varmekraftverk.

Utvinning av brunkull skjer ofte i dagbrudd som medfører store inngrep i natur og til dels bebyggelse. Dette har utløst protester fra lokalbefolkningen og miljøbevegelsen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Knut Hofstad

Er det noen forskjell mellom brunkull og lignitt? Hvis ikke bør vel artiklene slås sammen. I internasjonal energistatistikk opereres det kun med "lignite". "brown coal" kan forekomme i tekster, men da brukt synonymt med lignite.

skrev Knut A Rosvold

Det er det samme, så den egne artikkelen om lignitt er nå slettet.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg