Bulgaria er en parlamentarisk-demokratisk republikk. Statsoverhodet er en president som velges i allmenne valg for 5 år og kan gjenvelges bare én gang. Den reelle makten ligger hos regjeringen. Nasjonalforsamlingen, Narodno sobranje, har 240 medlemmer som velges i allmenne valg for 4 år.

Bulgaria er inndelt i 28 oblaster (fylker) med navn etter administrasjonssentrumet. Hver oblast er inndelt i kommuner, til sammen 287.

Presidenten og regjeringen

Statsoverhodet, presidenten, velges i allmenne valg for fem år. En kandidat må ha absolutt flertall for å bli valgt, om nødvendig holdes en annen valgomgang. Presidenten og visepresidenten kan bare gjenvelges én gang. Presidenten utpeker statsministerkandidaten, sanksjonerer lover og er militær øverstkommanderende, men den reelle utøvende makt ligger likevel hos den parlamentarisk ansvarlige statsministeren og regjeringen.

Nasjonalforsamlingen

Nasjonalforsamlingen heter Narodno sabranje og har 240 medlemmer. Den har den lovgivende og bevilgende myndighet og velges i allmenne valg for fire år. Stemmerettsalderen er 18 år, og det er stemmeplikt.

Administrativt

Administrativt er Bulgaria inndelt i 28 regioner (oblast), deriblant hovedstadsområdet. Regionene ledes av statsutnevnte guvernører. De har også som oppgave å samordne lokale og statlige interesser. Det legges vekt på å hindre at regionale motsetninger får spille for stor rolle. De laveste administrative enheter, kommunene, ledes av folkevalgte kommuneråd og ordførere, valgt for fire år.

Rettsvesen

Domstolene er siden 1991 uavhengige. De to øverste domstolene er en kassasjonshøyesterett og en øverste forvaltningsdomstol. Det er også en forfatningsdomstol. På lavere nivåer er det appellretter, assiseretter, militærdomstoler og distriktsretter. Påtalemyndigheten ledes av en riksadvokat. Dommere og anklagere utnevnes i de fleste tilfeller av et øverste justisråd, ledet av justisministeren og ellers bestående av ledende rettseksperter. De to høyesterettslederne og riksadvokaten utnevnes av presidenten for sju år etter forslag fra justisrådet.

Historisk utvikling

Bulgaria var i perioden 1946–1990 en svært lydig sovjet-alliert folkerepublikk. Den kommunistiske «Dimitrov-grunnloven» fra 1947 ble avløst av en ny forfatning i 1991, og etter denne er landet en parlamentarisk-demokratisk republikk og enhetsstat.

Bulgarsk politikk har siden kommunistregimets fall vært preget av en del uro, og flere partier og allianser har sittet ved makten.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg