Bulgaria var 1946–90 en svært lydig sovjet-alliert folkerepublikk. Den kommunistiske «Dimitrov-grunnloven» fra 1947 ble avløst av en ny forfatning 1991, og etter denne er landet en parlamentarisk-demokratisk republikk og enhetsstat. Statsoverhodet, presidenten, velges i allmenne valg for fem år. En kandidat må ha absolutt flertall for å bli valgt, om nødvendig holdes en annen valgomgang. Presidenten og visepresidenten kan bare gjenvelges én gang. Presidenten utpeker statsministerkandidaten, sanksjonerer lover og er militær øverstkommanderende, men den relle utøvende makt ligger likevel hos den parlamentarisk ansvarlige statsminister og regjering. Nasjonalforsamlingen heter Narodno sabranje og har 240 medlemmer. Den har den lovgivende og bevilgende myndighet og velges i allmenne valg for fire år. Stemmerettsalderen er 18 år, og det er stemmeplikt.

Bulgarsk politikk har siden kommunistregimets fall vært preget av en del uro, og flere partier og allianser har sittet ved makten. Ved presidentvalget 2006 fikk sosialistpartiets kandidat 64 % av stemmene, og ved valget på nasjonalforsamling i 2005 ble den sosialistledede Koalisjonen for Bulgaria og den tidligere kongen Simeons Nasjonale bevegelse de to største partiblokkene og dannet regjering sammen.

Administrativt er Bulgaria inndelt i 28 regioner (oblast), deriblant hovedstadsområdet. Regionene ledes av statsutnevnte guvernører. De har også som oppgave å samordne lokale og statlige interesser. Det legges vekt på å hindre at regionale motsetninger får spille for stor rolle. De laveste administrative enheter, kommunene, ledes av folkevalgte kommuneråd og ordførere, valgt for fire år.

Domstolene er siden 1991 uavhengige. De to øverste domstoler er en kassasjonshøyesterett og en øverste forvaltningsdomstol. Det er også en forfatningsdomstol. På lavere nivåer er det appellretter, assiseretter, militærdomstoler og distriktsretter. Påtalemyndigheten ledes av en riksadvokat. Dommere og anklagere utnevnes i de fleste tilfeller av et øverste justisråd, ledet av justisministeren og ellers bestående av ledende rettseksperter. De to høyesterettslederne og riksadvokaten utnevnes av presidenten for sju år etter forslag fra justisrådet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.