Faktaboks

bulgarsk
Uttale
bˈulgarsk
Språkkoder
bg, bul (BG, BUL)
ISO-639:3
bul

Bulgarsk er et språk som hører til den sørslaviske gruppen av de slaviske språkene i den indoeuropeiske språkfamilien. Det er offisielt språk i Bulgaria og brukes også av bulgarere i Serbia, Romania, Moldova og Ukraina.

Bulgarsk er nært beslektet med makedonsk. Overgangen til dialektene i republikken Makedonia er uten skarpe grenser. Tendensen i bulgarsk språkvitenskap har vært å regne disse som en del av det bulgarske språkområdet.

Språklige særtrekk

I naboskapet med språkene gresk, rumensk og tyrkiskBalkanhalvøya har bulgarsk utviklet en rekke særtrekk som skiller det fra andre slaviske språk: bortfall av kasus ved substantiver og adjektiver, og bortfall av infinitiv, som erstattes med en leddsetning (искам да спя /iskam da spja/, jeg-vil at jeg-sover, dvs. jeg vil sove).

En nydannelse er den bestemte artikkelen, som i likhet med i albansk og rumensk, plasseres etter sitt hovedord som en endelse. Karakteristisk er også fordoblet objekt (боите ги изписвам от Германия /boite gi izpisvam ot Germanija/, 'fargene de bestiller-jeg fra Tyskland', det vil si «fargene bestiller jeg fra Tyskland») og en egen verbalkategori som angir hvorvidt den omtalte handlingen er personlig erfart av den talende eller er blitt brakt til den talendes kjennskap fra en annen kilde. I ordforrådet finnes en del påvirkning fra gresk og tyrkisk.

Historikk

Det gammelbulgarske skriftspråket ble skapt av slaverapostlene Kyrillos og Methodios på 800-tallet på grunnlag av dialektene omkring Thessaloniki. I lokale tilpasninger, gjerne kalt kirkeslavisk, har det i lang tid vært brukt som liturgisk språk hos gresk-ortodokse slaviske folkeslag. I de eldste tekstene er benyttet det glagolittiske alfabetet som inneholder visse elementer fra gresk og hebraisk skrift. Men det glagolittiske alfabetet ble etter hvert avløst av det kyrilliske alfabetet, som i høyere grad er basert på det greske. Bulgarsk bruker i dag de samme bokstavene som russisk, med unntak av ё, ы og э. På bulgarsk uttales е /e/, (i motsetning til russisk /je/), щ /sjt/ og ъ er en vokal som uttales som en urundet /ø/, /ə/.

Mens gammelbulgarsk er et formrikt kasusspråk, inntrådte det i den mellombulgarske perioden fra 1100-tallet forenklinger i formverket. Den nybulgarske perioden regnes fra 1400-tallet. På grunn av nedgangstiden for den nasjonale kulturen i Bulgaria under tyrkerveldet finnes det få tekster fra den tidlige delen av perioden. På 1800-tallet utviklet det moderne bulgarske skriftspråket seg på grunnlag av de sentrale østlige dialektene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg