De eldste monumenter går tilbake til antikken. I det nåværende Aboba finnes ruiner av en monumental basilika fra 800-tallet med en samlet lengde på nesten 100 m. I de følgende århundrer gjorde den bysantinske stilinnflytelse seg sterkere gjeldende, bl.a. i de kuppeldekkede korskirker i Mesemvrija og i Patleina.

I løpet av 1200-tallet foregikk det en forandring idet formene ble lettere, murene ble artikulert med nisjer og arkader, og den tyngre virkning vek for mer høyreiste bygninger. Denne utvikling avspeiler den vesteuropeiske stilovergang fra romansk til gotisk. Særskilt utviklet det seg en polykrom ornamentikk av stor dekorativ virkning med rød tegl, hvit stein og grått murbruk. Den tyrkiske okkupasjon medførte et brudd i utviklingen, og byggevirksomheten stagnerte; den bysantinske tradisjon kunne i isolerte områder leve videre helt frem til 1800-tallet, isprengt tyrkiske særdrag.

Etter 1879 har utviklingen mer eller mindre fulgt de europeiske retninger med en relativt rik utfoldelse av en lokal art nouveau-stil omkring 1900, etterfulgt av historisme med et relativt sent gjennombrudd for funksjonalismen og de nyere ideer. Etter den annen verdenskrig ble sovjetisk arkitektur forbildet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.