Dannelsen av en bulgarsk musikkultur begynte på 600-tallet, gjennom en syntese av kulturimpulser fra tre etniske grupper: slaverne, proto-bulgarerne og etterkommerne etter den trakiske folkegruppen. Den bysantinske kirkesangen, som i Bulgaria går tilbake til 800-tallet, er dokumentert i middelalderkilder. Fra 1300-tallet fikk J. Kukuzeles stor betydning for denne sangtradisjonen, bl.a. ved at han bidrog til reform av noteskriften og innførte en rik melismatisk sangstil, som muligens har røtter i den samtidige folkemusikken.

Bulgarias geografiske beliggenhet og de skiftende kulturelle påvirkninger fra land som Tyrkia, Russland og Hellas er nedfelt i et usedvanlig rikt fasettert musikkliv. Ikke minst gjelder dette folkemusikken, som kan grupperes innenfor seks atskilte, og innbyrdes ulike, regionale tradisjoner. Vokalmusikken omfatter flerstemmig sang med karakteristisk, sterkt dissonerende flerstemmighet. Denne vant et stort publikum i 1980-årene ved kringkastingskoret (grl. 1952) som ble kjent internasjonalt som Le Mystère des Voix Bulgares, senere Bulgarian Voices Angelite. Danserytmene er ofte asymmetriske og virker på oss meget kompliserte og vanskelig tilgjengelige. Rekkedansen, med tradisjoner tilbake til middelalderen, khoro, er fortsatt populær blant både gamle og unge. Den rike instrumentaltradisjonen omfatter musikk på fløyte (kaval), sekkepipe (gaya), strengeinstrument (gadulka og tambura) og tromme (tarabuka).

En nasjonal kunstmusikk ble utviklet etter frigjøringen fra tyrkerne (1878) og bygger på statlige musikkinstitusjoner (musikkskoler, opera, symfoniorkester). Den første komponistgenerasjonen bygde på folkemusikken. I 1930-årene ble elementer fra senromantikk, impresjonisme og russisk musikk integrert i den nasjonale tradisjonen. Etter den annen verdenskrig har musikklivet i Bulgaria fått et oppsving og omfatter 7 statsoperaer, profesjonelle kor, sang- og danseensembler, folkemusikk- og folkedansensembler, kammerorkestre og strykekvartetter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.