Sivilisasjon, (til sivil), i vanlig språkbruk en betegnelse for en samfunnsform og kultur som kjennetegnes ved et høyt teknologisk og etisk nivå og et høyt utviklet åndsliv, alt vurdert ut fra en verdiskala som er typisk for den europeisk-amerikanske kultur. Motsetningen til slike «siviliserte» samfunn er de såkalte «primitive samfunn og kulturer» (se primitiv), oftest også enkle bondesamfunn og folkekulturer.

I moderne kulturhistorie, antropologi og arkeologi er denne motsetningen mellom siviliserte og primitive kulturformer forlatt, fordi en høyt utviklet teknologi ikke nødvendigvis innebærer et tilsvarende høyt etisk og intellektuelt nivå. Likevel brukes sivilisasjon eller høykultur som faguttrykk om et nivå i menneskehetens utviklingshistorie, forbundet med fremveksten av intensiv matproduksjon, økt folketetthet, arbeidsdeling og organisasjonsformer med sosial lagdeling i bysamfunn, der de grupper som ble frigjort fra arbeid i primærnæringen, utviklet former for skrift, aritmetikk, geometri, astronomi, filosofi osv. I denne forstand kan sivilisasjon sies å ha oppstått mer eller mindre spontant i Mesopotamia og Midtøsten-området fra omkring 8000 f.Kr., i Egypt fra omkring 5000 f.Kr., i Indusdalen 2500–1500 f.Kr. (se Induskulturen), i Nord-Kina fra omkring 1500 f.Kr., i Mesoamerika fra omkring 3000 f.Kr., og i Peru fra omkring 2500 f.Kr.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.