Signering av tremaktspakten av Tyskland, Japan og Italia 27. september 1940 i Berlin. Fra venstre til høyre er Japans ambassadør til Tyskland Saburō Kurusu, Italias utenriksminister Galeazzo Ciano, og Adolf Hitler.

Signering av tremaktspakten av Ukjent. Falt i det fri (Public domain)

Aksemaktene er et vanlig navn på alliansen mellom Tyskland, Italia og Japan i 1936–1943. Begrepet henger sammen med uttrykket «aksen Berlin–Roma» først brukt av Benito Mussolini i en tale 1. november 1936. Samarbeidet ble en realitet etter Italias invasjon av Etiopia i 1936 og Folkeforbundets bruk av sanksjoner mot Italia i 1936–1937.

Adolf Hitler hadde alt i Mein Kampf utpekt Italia som en naturlig forbundsfelle for Tyskland. Men tross det ideologiske slektskap og de to statenes felles interesse i en revisjonistisk politikk, var det lenge vanskelig å få i stand noe nærmere samarbeid, blant annet fordi Italia var en avgjort motstander av planene om å innlemme Østerrike i Det tyske rike (Anschluss). De mislikte også tyske ekspansjonstendenser i retning av Donaubekkenet og Balkanhalvøya.

I oktober 1936 undertegnet Tyskland og Italia en hemmelig protokoll i Berchtesgaden, som faktisk integrerte de to lands utenrikspolitikk. Aksen bestod sin første alvorlige prøve i mars 1938 da Østerrike ble innlemmet i Det tyske rike. Da Antikominternpakten ble sluttet mellom Tyskland og Japan i 1936, ble den tiltrådt av Italia, og dermed ble «Berlin–Roma-aksen en verdenspolitisk trekant» (sitat Hitler).

Aksen fikk sin traktatmessige utforming blant annet gjennom tremaktspakten mellom Tyskland, Italia og Japan oktober 1940. Etter at Italia 13. oktober 1943 hadde sluttet seg til de allierte i kampen mot Tyskland, falt begrepet Aksemaktene bort.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.