kunst i Bulgaria

Den bulgarske kunsts stilling og selvstendighet har skiftet med landets skjebne. Den bysantinske kunst har øvd en sterk innflytelse, og gjennom senere århundrer kan det spores vekslende påvirkning fra de omkringliggende land.

Stort sett kan den bulgarske kunst inndeles i tre store perioder:

1. Den bysantinsk-bulgarske, 679-1393
2. Den tyrkiske, 1393-1879
3. Den nasjonale bulgarske periode fra 1879

I bysantinsk tid er blant de mest kjente arbeidene freskene i klosterkirken Batsjkovo fra 1100-tallet og fresker i kirken i Tărnovo fra rundt 1230. Utover på 1200-tallet spores visse vestlige kjennetegn som har vært forklart ved innflytelse fra korsfarerne.

På 1600-tallet oppstod det en stil som nesten helt brøt med de bysantinske tradisjonene fra 1400-tallet. Dekorative elementer tok overhånd, kunsthåndverket blomstret, ofte med bruk av emalje og innlagte steiner. Som i arkitekturen finnes også arabiske trekk i denne perioden.

Maleriet hadde en nedgangstid under det tyrkiske herredømme på 1700-tallet. Staffelimaleriet utviklet seg hovedsakelig under fransk og tysk innflytelse. Som eksponent for det franskpåvirkede maleri kan nevnes P. Angelov, som arbeidet i en Jean-François Millet-påvirket stil. En representant for det tyske maleriets innflytelse er blant andre N. Mikhajlov, som avspeilte det tyske maleri slik vi kjenner det fra Arnold Böcklin og Franz von Stuck.

Siste del av 1800-tallet var preget av det historiske maleri. Først i begynnelsen av 1900-tallet gjorde impresjonismen seg gjeldende. Gruppen Nåtidskunsten, stiftet i 1903, åpnet for innflytelse fra nyere vestlige kunstretninger; som representanter kan nevnes N. Mikhajlov og P. Morotsov. Som hos andre slaviske folk har grafikken spilt en fremtredende rolle i kunstutviklingen. Etter andre verdenskrig hadde sosialrealismen en fremtredende plass i bulgarsk billedkunst. Etter hvert har man stilt seg mer åpen for internasjonale strømninger.

I moderne bulgarsk kunsthåndverk har man i stor grad søkt å kombinere elementer fra den nasjonale tradisjonen med et moderne formspråk.