Statkraft AS

Statkraft eier, blant annet gjennom sitt eierskap i Skagerak Energi AS (cirka 67 prosent) og Agder Energi AS (cirka 45 prosent) om lag 130 vannkraftstasjoner i Norge. Noen av de største er Nore i Buskerud (heleid), Tokke, Vinje og Mår i Telemark (heleide), Sira-Kvina-anleggene (deleid) i Vest-Agder, Mauranger (heleid) og Sima (deleid) i Hordaland, Ulla-Førre-anleggene (deleid) i Rogaland, Jostedal (heleid) i Sogn og Fjordane, Aura (heleid) i Møre og Romsdal, Rana, Røssåga, Skjomen (heleide) og Svartisen (deleid) i Nordland og Alta (heleid) i Finnmark. Fra 1. januar 2002 overtok Statkraft alle kraftverkene til Trondheim Energi, og i 2005 også 19 svenske og 4 finske kraftverk fra E.ON i Sverige (tidligere Sydkraft). Statkraft er dessuten en stor deleier i Agder Energi og Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap (BKK).

Utenfor Norge er Statkraft engasjert i vannkraft i Sverige gjennom Statkraft Sverige AB, og eier dessuten 10 vannkraftverk i Tyskland. I resten av verden hovedsakelig gjennom sitt eierskap i SN Power.

Statkraft driver vindkraftanlegg på Smøla og Hitra og er største eier i Fosen Vind. Total produksjonskapasitet i vindparker er 1203 MW (2018). I oktober 2021 kjøpte Statkraft 39 vindparker i Tyskland og fire i Frankrike. Disse har til sammen en installert effekt på 346 MW. Statkraft eier også gasskraftverk i Tyskland.

Datterselskapet Statkraft Varme driver med utbygging og drift av fjernvarme flere steder i Norge og i Sverige; til sammen 28 fjernvarmeverk med en produksjonskapasitet på 790 MW (2018).

Statens engasjement i utbygging av kraftverk og ledningsnett har vært et viktig virkemiddel i elektrifiseringen og industrialiseringen av landet, og det var nært knyttet til statens forvaltning av vassdragene, først gjennom Kanalvesenet og senere Norges vassdrags- og energiverk (NVE, nå Norges vassdrags- og energidirektorat). I 1986 ble bygging og drift av statens kraftverk og ledninger skilt ut fra NVE som en selvstendig forvaltningsbedrift (Statskraftverkene). Mot slutten av 1980-årene avtok utbyggingstempoet, og oppgaver knyttet til drift av det bestående systemet ble dominerende.

Etter endring av energilovverket i 1991, ble Statskraftverkene året etter delt i to selvstendige og uavhengige statsforetak. Statkraft ble en virksomhet utsatt for konkurranse, mens Statnett fikk monopoloppgaven med å drive og utvide landets hovednett med forbindelser til utlandet, sikre samdriften av hele forsyningssystemet og sørge for markedsmessig fri kraftomsetning. Statkraft ble omdannet til aksjeselskap i 2004 og ble i den forbindelse flyttet fra Olje- og energidepartementet til Nærings- og handelsdepartementet.

• fornybar energi
• energi i Norge

• Statkraft AS sine nettsider
• Lenke til presentasjon av kraftverkene