Statkraft logo.

Statkraft . Begrenset gjenbruk

Statkraft AS, norsk statsforetak, statseid energiselskap dannet i 1992 med hovedsetet i Oslo. Statkraft er Norges største og Nordens tredje største kraftprodusent. Selskapet er størst på fornybar energi i Europa.

Statkraft produserte 56 TWh i 2014, noe som utgjorde 34 % av samlet kraftproduksjon i Norge. Statkraft har også betydelig virksomhet innen kraftsalg til store industribedrifter i og utenfor Norge og har avdelinger blant annet i Stockholm, Düsseldorf og Amsterdam. Gjennom sitt eierskap i Fjordkraft AS leverer Statkraft også energi til husholdninger. Omsetning på 52,5 mrd. kr med rundt 3700 ansatte (2014) og virksomhet i 20 land på 3 kontinenter. Selskapet har vokst kraftig i omsetning de siste årene, som i stor grad skyldes omfattende markedsoperasjoner i Tyskland og Storbritannia og en stor satsing innen vindkraft og internasjonal vannkraft.

Vannkraft. Statkraft eier, blant annet gjennom sitt eierskap i Skagerak Energi AS (ca. 67 %) og Agder Energi AS (ca. 45 %) om lag 130 vannkraftstasjoner i Norge. Noen av de største er Nore i Buskerud (heleid), Tokke, Vinje og Mår i Telemark (heleide), Sira-Kvina-anleggene (deleid) i Vest-Agder, Mauranger (heleid) og Sima (deleid) i Hordaland, Ulla-Førre-anleggene (deleid) i Rogaland, Jostedal (heleid) i Sogn og Fjordane, Aura (heleid) i Møre og Romsdal, Rana, Røssåga, Skjomen (heleide) og Svartisen (deleid) i Nordland og Alta (heleid) i Finnmark. Fra 1. januar 2002 overtok Statkraft alle kraftverkene til Trondheim Energi, og i 2005 også 19 svenske og 4 finske kraftverk fra E.ON i Sverige (tidligere Sydkraft). Statkraft er dessuten en stor deleier i Agder Energi (ca. 46 %) og Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap (BKK, ca. 50 %), i omsetningsselskapet Fjordkraft.

Utenfor Norge er Statkraft engasjert i vannkraft i Sverige gjennom Statkraft Sverige AB, og eier dessuten 10 vannkraftverk i Tyskland. I resten av verden hovedsakelig gjennom eierskap i selskapene SN Power og Agua Imara.

Annen energi. Statkraft driver vindkraftanlegg på Smøla og Hitra med en samlet kapasitet på ca. 245 MW (2011) og en gjennomsnittlig årsproduksjon på over 600 GWh. Et planlagt større vindkraftanlegg på Stad ble nektet konsesjon i 2002. Statkraft eier halvparten av aksjene i Naturkraft, som skal bygge et gasskraftverk på Kårstø i Rogaland. Statkraft har også to gasskraftverk under bygging i Tyskland. Driver dessuten prosjekter med sikte på å utnytte andre typer energi, slik som tidevannskraft, saltkraft, hydrogen og bioenergi.

Statens engasjement i utbygging av kraftverk og ledningsnett har vært et viktig virkemiddel i elektrifiseringen og industrialiseringen av landet, og det var nært knyttet til statens forvaltning av vassdragene, først gjennom Kanalvesenet og senere Norges vassdrags- og energiverk (NVE, nå Norges vassdrags- og energidirektorat). I 1986 ble bygging og drift av statens kraftverk og ledninger skilt ut fra NVE som en selvstendig forvaltningsbedrift (Statskraftverkene). Mot slutten av 1980-årene avtok utbyggingstempoet, og oppgaver knyttet til drift av det bestående systemet ble dominerende.

Etter endring av energilovverket i 1991, ble Statskraftverkene året etter delt i to selvstendige og uavhengige statsforetak. Statkraft ble en virksomhet utsatt for konkurranse, mens Statnett fikk monopoloppgaven med å drive og utvide landets hovednett med forbindelser til utlandet, sikre samdriften av hele forsyningssystemet og sørge for markedsmessig fri kraftomsetning. Statkraft ble omdannet til aksjeselskap i 2004 og ble i den forbindelse flyttet fra Olje- og energidepartementet til Nærings- og handelsdepartementet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.