sosialrealisme

Sosialrealisme betegner en undergruppe av realistisk litteratur. I tillegg til å etterstrebe objektivitet og nøyaktig gjengivelse av virkeligheten i en problemorientert diktning, legger sosialrealismen vekt på de kollektive anliggender og de sosiale relasjonene mellom mennesker (gjerne i arbeiderklassen).

Faktaboks

Uttale
sosiˈalrealisme

Sosialrealistisk litteratur må ikke være politisk, men viser seg ofte å være det.

Sosialrealismen kan avgrenses i motsetning til en individsentrert, psykologisk realisme, eller i forhold til en partibundet tendensdiktning slik man finner i den sosialistiske realismen. Det er vanlig å se sosialrealismen i forhold til det moderne gjennombruddet og i forlengelsen av den kritiske realismen i mellomkrigstiden.

I norsk litteratur knyttes begrepet gjerne til arbeiderlitteraturen i mellomkrigstiden, da mange forfattere skildret vanskelige levevilkår og pekte på klare klasseskiller i samfunnet. Likevel er benevnelsen først og fremst knyttet til 1970-årenes norske litteratur, hvor ikke minst mange kvinnelige forfattere må regnes som sosialrealister.

Mange forfattere sluttet seg til AKP (m-l)-bevegelsen og skrev bøker for å fremme marxisme-leninismen og slik forandre det de oppfattet som et kapitalistisk og sterkt klassedelt samfunn. Forfattere som Dag Solstad, Tor Obrestad, Edvard Hoem med flere kan nevnes her.

Kvinnelige forfattere sto også frem og hadde enda flere skjevheter å peke på når det gjaldt maktforholdene i samfunnet, for eksempel Bjørg Vik og Toril Brekke.

Begrepene «sosialrealisme» og «sosialistisk realisme» blandes ofte, slik at ett begrep brukes til å dekke begge, men sistnevnte bør reserveres for en klarere programfestet litteratur som skal tjene arbeiderklassen og føre til gjennomgripende samfunnsendringer, slik det i sin tid ble gjort i Sovjetunionen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg