kyrillisk (alfabet)

Selv om skriften er oppkalt etter slavermisjonæren Kyrillos, er det ikke skapt av ham. Derimot skapte Kyrillos og broren Methodios i 860-årene den eldre glagolittiske skrift ved utformingen av gammelkirkeslavisk som skriftspråk.

Kyrillisk skrift, som i alt vesentlig bygger på det greske alfabet (majuskelskriften), utviklet seg fra den bulgarske, «runde» varianten av glagolittisk skrift.

Den aller første trykte boken med kyrillisk skrift ble utgitt i Kraków i 1491 av den tyske boktrykkeren Schweipolt Fiol.

Utseendet av de kyrilliske skrifttegnene gikk igjennom en omfattende endring under tsar Peter 1 av Russland, som ga bokstavene en uforming mer lik de latinske (borgerlig skrift, russisk гражданский шрифт). Den nye utformingen dannet grunnlaget for de kyrilliske bokstavene som er i bruk i dag.

Det kyrilliske skriftsystemet brukes for å skrive flere slaviske og ikke-slaviske språk. Noen av alfabetene er de følgende:

belarusisk, 32 (33) bokstaver:

А Б В Г (Ґ) Д Е Ё Ж З І Й К Л М Н О П Р С Т У Ў Ф Х Ц Ч Ш Ы Ь Э Ю Я

bulgarsk, 30 bokstaver:

А Б В Г Д Е Ж З И Й К Л М Н О П Р С Т У Ф Х Ц Ч Ш Щ Ъ Ь Ю Я

makedonsk, 31 bokstaver:

А Б В Г Д Ѓ Е Ж З Ѕ И Ј К Л Љ М Н Њ О П Р С Т Ќ У Ф Х Ц Ч Џ Ш

russisk, 33 bokstaver:

А Б В Г Д Е Ё Ж З И Й К Л М Н О П Р С Т У Ф Х Ц Ч Ш Щ Ъ Ы Ь Э Ю Я

serbisk, 30 bokstaver:

А Б В Г Д Ђ Е Ж З И Ј К Л Љ М Н Њ О П Р С Т Ћ У Ф Х Ц Ч Џ Ш

ukrainsk, 33 bokstaver:

А Б В Г Ґ Д Е Є Ж З И І Ї Й К Л М Н О П Р С Т У Ф Х Ц Ч Ш Щ Ь Ю Я

• alfabet

• Språkrådet: Transkripsjon av nygresk og kyrillisk