Kyrillisk, alfabet som med mindre variasjoner brukes av de fleste gresk-ortodokse slavere og en rekke andre språk, først og fremst i den tidligere Sovjetunionen.

  • For oversikt over alfabetet og transkripsjon til norsk, se russisk.

Alfabetet brukes i hovedsak for å skrive slaviske språk; blant annet russisk, ukrainsk, hviterussisk, bulgarsk, makedonsk og serbokroatisk (i Serbia; i Kroatia brukes det latinske alfabetet). 

Flere ikke-slaviske språk bruker også alfabetet, blant annet kildinsamisk, abkhasisk, kirgisisk, mongolsk og ossetisk.

Kyrilisk var tidligere også det eneste alfabetet i Makedonia (makedonsk) og Bosnia (serbokroatisk), men begge steder har i hovedsak skiftet til det latinske alfabetet. 

Opprinnelse

Selv om skriften er oppkalt etter slavermisjonæren Kyrillos, er det ikke skapt av ham. Derimot skapte Kyrillos og broren Methodios i 860-årene den eldre glagolittiske skrift ved utformingen av gammelkirkeslavisk som skriftspråk.

Kyrillisk skrift, som i alt vesentlig bygger på det greske alfabet (majuskelskriften), utviklet seg fra den bulgarske, «runde» varianten av glagolittisk skrift.

  1. Bilde 1
  2. Bilde 2

Bilde 1.

«Helgenene Kyrillos og Methodios holder det kyriliske alfabetet.»

Bilde 2.

Arkhangelskevangeliet er et eksempel på tidlig kyrilisk skrift. Dokumentet er fra 1092 og er det fjerde eldste østslaviske dokumentet som fortsatt eksisterer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.