kyrillisk (alfabet)

Kyrillisk er offisielt alfabet i de mørkeblå landene. I lyseblå land er kyrillisk offisielt alfabet sammen med minst ett annet alfabet. I de lysegrønne landene er ikke kyrillisk offisielt, men i vanlig bruk.

Kyrillisk alfabet, utbredelse

Av Erik Bolstad.

Lisens: CC BY SA 3.0

Artikkelstart

Kyrillisk, alfabet som med mindre variasjoner brukes av de fleste gresk-ortodokse slavere og en rekke andre språk, først og fremst i den tidligere Sovjetunionen.

For oversikt over alfabetet og transkripsjon til norsk, se russisk.

Alfabetet brukes i hovedsak for å skrive øst- og sørslaviske språk; blant annet russisk, ukrainsk, hviterussisk, bulgarsk, makedonsk og serbokroatisk (i Serbia; i Kroatia brukes det latinske alfabetet).

Flere ikke-slaviske språk bruker også alfabetet, blant annet kildinsamisk, abkhasisk, kirgisisk, mongolsk og ossetisk. Kasakhisk skal gradvis (2023–2031) gå over fra det kyrilliske til det latinske alfabetet.

Kyrillisk var tidligere også det eneste alfabetet i Makedonia (makedonsk) og Bosnia (serbokroatisk), men begge steder har i hovedsak skiftet til det latinske alfabetet.

Opprinnelse

Selv om skriften er oppkalt etter slavermisjonæren Kyrillos, er det ikke skapt av ham. Derimot skapte Kyrillos og broren Methodios i 860-årene den eldre glagolittiske skrift ved utformingen av gammelkirkeslavisk som skriftspråk.

Kyrillisk skrift, som i alt vesentlig bygger på det greske alfabet (majuskelskriften), utviklet seg fra den bulgarske, «runde» varianten av glagolittisk skrift.

Den aller første trykte boken med kyrillisk skrift ble utgitt i Kraków i 1491 av den tyske boktrykkeren Schweipolt Fiol.

Utseendet av de kyrilliske skrifttegnene gikk igjennom en omfattende endring under tsar Peter 1 av Russland, som ga bokstavene en uforming mer lik de latinske (borgerlig skrift, russisk гражданский шрифт). Den nye utformingen dannet grunnlaget for de kyrilliske bokstavene som er i bruk i dag.

Les mer i Store norske leksikon

alfabet

«Helgenene Kyrillos og Methodios holder det kyrilliske alfabetet.»

Kyrillos og Methodios, ikon fra Trojan-klosteret i Bulgaria

Av Zahari Zograf, 1848.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)
Arkhangelskevangeliet er et eksempel på tidlig kyrillisk skrift. Dokumentet er fra 1092 og er det fjerde eldste østslaviske dokumentet som fortsatt eksisterer.

Arkhangelskevangeliet fra år 1092

Av http://virtmuseum.aonb.ru/ae/ae_big5.html.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Alfabeter og skriftsystemer

Jørgen G. Bosoni