I zoologisk terminologi er mennesket primatarten Homo sapiens, i menneskefamilien (Hominidae), i overfamilien menneskeaper (Hominoidea), i underordenen ekte aper (Anthropoidea). Mennesket er i dag den eneste eksisterende arten i slekten Homo. Om menneskets opprinnelse og utvikling, se nedenfor.

Menneskets viktigste biologiske kjennetegn er oppreist gange, noe de begynte med for over 4 mill. år siden. Etter det ble forlemmene frigjort fra å delta i bevegelsen av kroppen til stadig mer avanserte formål. I sin bygning er spesielt foten særpreget hos mennesket, med forkortede tær og stortåens manglende evne til å stå motsatt. Men også hånden er utviklet til et høyt differensiert teknisk og uttrykksbefordrende organ. Et annet hovedkjennetegn hos mennesket er hjernens høye utvikling. Tidsmessig videreutviklet hjernen seg først etter at oppreist gange var utviklet. Det er samvirket mellom hånd og hjerne som i første rekke er grunnlaget for menneskets kulturskapende evne. Andre viktige utviklingstrekk hos mennesket er en delvis reduksjon av tyggeapparatet og ansiktsskjelettet, med omdannelse av snuten til et virkelig ansikt, opptreden av en ytre nese og ekte hake, og en sterkt redusert kroppsbehåring. Det siste beror mer på en reduksjon i hårenes størrelse enn antall.

På grunn av hjernens raske vekst og hodets størrelse må menneskefosteret, for å kunne passere gjennom den kvinnelige bekkenåpningen, fødes på et relativt sett meget uutviklet stadium. Det nyfødte menneskebarnet er derfor ekstremt hjelpeløst og fullstendig avhengig av morens (eller av andre personers) pleie og stell for å kunne overleve. En direkte følge av dette er menneskets lange barndomsperiode, som samtidig er en innlæringsfase for tallrike tekniske og høyere psykiske funksjoner, forhold som igjen er knyttet sammen med den høye utviklingen av hjernen.

Fordi den gradvise anatomiske overgangen mellom mennesker og ikke-mennesker gjør en nøyaktig zoologisk avgrensning av mennesket vanskelig, er mange blitt stående ved en rent kulturell definisjon: Mennesket som arten med evne til å fremstille, ikke bare å bruke, redskaper. Et annet og minst like grunnleggende kjennetegn er talen. Også slike definisjoner støter imidlertid på begrepsmessige vanskeligheter. Uklarhet ved at ordet menneske brukes i tallrike og varierende betydninger, bl.a. både i zoologisk sammenheng og i rent immateriell betydning (mennesket som åndsvesen eller åpenbaring av et universelt guddommelig begrep), har ofte ført til misforståelser av hva det naturvitenskapelige studiet av mennesket innebærer. Det er også bakgrunnen for de mange, som oftest formålsløse, diskusjoner som har vært ført på dette feltet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.