Alpakka er et klovdyr som tilhører den Sør-Amerikanske kamelfamilien sammen med lama, guanako og vikunja. Det finnes to typer alpakka - Suri og Huacaya. Huacaya er mest vanlig. Alpakkaen veier mellom 50 og 70 kg og har en gjennomsnittlig skulderhøyde på 1 meter og er ca 1,5 meter høy. Den går drektig i 335-340 dager og kan føde rundt 15 avkom (cria) iløpet av levealderen. Tvillinger er ikke vanlig. Criaen veier mellom 5 og 9 kg ved fødsel og dier i ca. 5-6 måneder, men hunnen kan pare allerede 14 dager etter fødsel. Alpakkaen har en levealder på 20-25 år. Som lamaen kan alpakkaen spytte, men gjør det sjelden på mennesker.

Alpakkaer, en gang tilbedt av de innfødte i de høye Andesfjellene og begravet sammen med offergaver. Alpakkaen og dens kusine lamaen var de eneste temmede dyrene da de første europeerne kom til Inkariket.

Store flokker med alpakkaer blir fortsatt gjett av de innfødte i dyrenes naturlige habitat mellom fjelltoppene i det andiske Altiplano. Da de første spanjolene kom i kontakt med inkakulturen overså de den virkelige skatten Andes hadde å by på. I inkaenes forholdsvis korte storhetsperiode hadde de solide tradisjoner innenfor tekstil. Alpakka, bomull og lama ga fibrene de vevde sitt tøy og sine tepper av, men alpakkafiberen var så luksuriøs at den var forbeholdt den kongelige familie.

Alpakkaen var temmet flere tusen år før statsdannelsen i Inkariket, og bevisst drettet for å få frem best mulig fiber. Den dag i dag finner arkeologene rester av tøy laget av alpakkafiber som er nærmere 2 000 år gammelt. Dette gir en viss idé om hvor holdbare fibrene er.

Conquistadorene hadde ingen forståelse for alpakkafibrenes kvaliteter og gikk ut fra at deres medbrakte merinosauer ga den beste ulla. De satte derfor i  gang en systematisk utryddelse av alpakkaen for å gi plass til sine egne merinosauer. At de innfødte var så avhengige av alpakkaene at de neppe ville overleve hvis alpakkaen forsvant, ble bare sett på som en fordel, og det lyktes nesten. I 1700 var det bare noen få alpakkaer igjen av de opprinnelig estimerte 40-50 millioner. De gjenlevende ble gjemt av de innfødte oppe på høyplatåene, i opp til 4000 m. høyde, i Peru, Chile og Bolivia.

Overgangen til de karrige forholdene høyt i fjellene, hvor beitet er skrint og temperaturen kan variere mellom 25 plussgrader til 30 minusgrader på ett døgn, desimerte bestanden ytterligere, og bare de mest hardføre og nøysomme dyrene overlevde og videreførte arten.

Alpakkaen holdes som husdyr for kjøttets og ullens skyld. Den kan produsere mellom 3 og 5 kilo ull i året, og av dette er ca. 2 kilo i såkalt spinnbar kvalitet fra dyrets sadel. Kvaliteten på ulla måles blant annet i mikron, som beskriver fibrenes diameter, men også tetthet (antall fiber pr område) og lengden på fiberen er viktig. Mange faktorer spiller inn når ekspertene sjekker kvaliteten på alpakkaullfiber.

Alpakkaen kan gå ute hele året, men må ha mulighet til å søke ly for været, samt ha en tørr og god plass ved fødselen. Som andre husdyr kan det dessuten være nødvendig å beskytte den mot rovdyr. Om sommeren beiter de, men bør har tilgang på tørt høy året rundt.

Alpakkahunnen er klar for paring etter 14-16 måneder, mens alpakkahannen er klar til bruk i 2-3 årsalderen.

Alpakkaen blir klippet én gang i året. Alpakkaene har ca 22 forskjellige basisfarger, av disse igjen er det mengder av variasjoner hvilket tilsammen utgjør over 200 fargenyanser. Alpakkafiberen produseres i hovedsak i Peru, der ca 2,1 millioner alpakkaer er i produksjon. Fiberen brukes i flere typer klær, som sokker, gensere, pledd, topper, singlets, osv, og dersom plaggene er laget av god fiber klør de ikke, isolerer både mot varme og kulde, og er lett å bære.

I 2001 ble alpakkaens latinske navn endret fra Lama Pacos til Vicugna Pacos. Dette som følge av Dr. Jane Wheelers DNA-undersøkelse som viste at alpakkaen nedstammer fra vikunjaen, og ikke guanakoen som tidligere antatt.

Alpakkaen er i Norge kanskje mest kjent fra uttrykket «Du store alpakka» som brukes ved overraskelse eller forferdelse. Uttrykket stammer sannsynligvis fra Stompa-bøkene som kom på norsk i slutten av 1950-årene, der lektor Tørrdal bruker uttrykket flittig.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

5. mai 2009 skrev Rolf Barbakken

Rett etter nylansering av snl.no la jeg inn masse informasjon om alpakkaen som var korrekt, men det har ikke kommet inn.



I tillegg er jo denne "kvalitetssikrede" artikkelen feil og unøyaktig i sin omtale av dyret.



Det er sjelden du finner noen som bruker alpakka som pakkdyr, siden den slett ikke er sterk nok. Slikt har man lamaen til.



Alpakkaen holdes dessuten ikke som husdyr i Sør-Amerika, men mer slik samene holder reinsdyr.



I tillegg er det selvsagt noen lavkvalitetsdyr som blir brukt til kjøtt, men i små kvanta. Fiberen er derimot det aller viktigste og alpakkafiberen er hjørnesteinen i Perus industri.



Legg merke til at jeg skriver "fiber" og ikke "ull", da alpakkaen ikke produserer ull slik som sauen. Hårene på alpakkakroppen har annen oppbygging enn saueull, og ligner mer på menneskehår. Derfor omtales den som fiber.

26. september 2011 skrev Rolf Barbakken

Riktig latinsk navn er nå Vicugna pacos
Den betraktes ikke som tamform av guanako, men som tamform av Vikunja. Guanakoen er villformen til lamaen.
Alpakkaene brukes så godt som aldri som pakkdyr da den er fysisk uegnet til dette. Lamaen brukes istedet. Alpakkaen brukes til ullproduksjon og kjøtt i Sør-Amerika.

Ikke verst å klemme inn så mange feil på fire linjer...

26. september 2011 svarte Kjell-Olav Hovde

Hei knapperalpakka

Takk for finfin artikkel og ikke minst en forbilledlig utholdenhet.

Vi rekrutterer nå nye fagansvarlige for pattedyr i samarbeid med Vitenskaps-Akademiet, så i fremtiden vil du få rask respons.

Jeg har i det store og hele godkjent artikkelforslaget ditt som er en betydelig forbedring fra det som sto.

Jeg har lagt til informasjom om klassifikasjon. Jeg har også strøket passasjer om fiberens beskaffenhet og kvalitet som hører hjemme i artikkelen alpakka-alpakkaull (burde vel stå fiber) i kategorien Tekstil: http://snl.no/alpakka/alpakkaull. Send gjerne inn forslag til denne artikkelen. Et råd som gjelder alle områder er å være varsom med superlativene når man skriver om ting man selger. Dette for ikke å undergrave artikkelens troverdighet.

Om du endrer visningsnavnet ditt til navnet ditt så setter jeg deg som forfatter på artikkelen. Vi kan ikke bruke firmanavn og bloggnavn som forfatternavn.

Hjertelig takk for en fin forbedring av alpakkaartikkelen.

Beste hilsen Kjell-Olav Hovde, redaksjonssekretær i SNL

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.