Skytere, gresk navn på de iranske folkene som i oldtiden bodde i landet nord for Svartehavet; delvis brukes betegnelsen om samtlige iranske oldtidsfolk i det nåværende Sør-Russland og Sentral-Asia, svarende til gammel-persisk saka (sakere). Skyterne antas å være innvandret til svartehavslandene fra Sentral-Asia på 700-tallet f.Kr., idet de fordrev eller undertvang den tidligere befolkningen, kimmeriene. De har dels vært nomader, dels fastboende jordbrukere; nær kysten har det vært livlig økonomisk og kulturelt samkvem med de greske kolonier som i tiden etter 700 f.Kr. ble anlagt i området. På 300- og 200-tallet f.Kr. ble skyterne fortrengt av sine stammefrender øst for Don, sarmatene, som i de følgende århundrer ble det dominerende folk i Sør-Russland. Under sarmatiske dynastier ble det grunnlagt mektige riker eller stammeføderasjoner, for det meste av kort varighet (det bosporanske rike o.fl.). I de første århundrene etter Kristus og ut i folkevandringstiden hersket alanene, også en iransk folkegruppe, i landet mellom Don og Volga. Under goternes herredømme i Sør-Russland kom de iranske steppefolkene i kontakt med germanske stammer; i folkevandringstiden fantes alaner og sarmater forskjellige steder i Vest-Europa og Nord-Afrika. I middelalderen ble den iranske befolkningen i Sør-Russland etter hvert fortrengt eller undertvunget av tyrkisktalende innvandrere fra Sentral-Asia, som ble kalt skytere. Nå representerer ossetene i Kaukasus den siste rest av oldtidens iranske steppefolk.

Hele området mellom Øst-Turkestan og donaulandene, sør for det russisk-sibirske skogbeltet, var i oldtiden befolket av iranske stammer med en forholdsvis ensartet kultur. Vårt kjennskap til disse folkene har vi dels fra greske og romerske forfattere, dels fra de overordentlig rike arkeologiske funn man har gjort bl.a. i Altajfjellene (Pasyrykfunnene) og på de sørrussiske steppene. Skyternes kunst blandet stilistiske impulser fra så vel Kina og Sentral-Asia som fra Hellas og Vest-Asia, men de fremmede innslagene ble omformet og underlagt skyternes egen, særpregede stil. Skytisk eller sarmatisk litteratur kjennes ikke, men i de antikke kildene finner vi tallrike vitnesbyrd om rike episke tradisjoner. Som kulturformidlere mellom Orienten og Europa har de iranske folk i Sør-Russland hatt stor betydning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.