Informasjonssamfunn, en av flere populære betegnelser på samfunnsutviklingen i vår tid, tydelig beslektet med for eksempel «kunnskapssamfunnet». Begrepet gjenspeiler den vekten samfunnsforskere tillegger informasjonsteknologien, IT, som den dominerende teknologiske utviklingen.

Noen presis teoretisk definisjon foreligger ikke, selv om begrepet har vært diskutert siden 1950-årene, blant annet gjennom innsatsen til den amerikanske økonomen Fritz Machlup. Hans hovedverk The Production and Distribution of Knowledge in the United States kom ut i 1962.

Man kan legge vekt på økonomiske forhold og definere informasjonssamfunnet som det stadiet der tjenesteytende, kommunikasjons- og informasjonsnæringer dominerer, og der tradisjonelle industrisektorer og primærnæringene opprettholder og øker produksjonen med stadig færre ansatte, blant annet gjennom effektiv bruk av informasjonsteknologi.

Eller man kan legge vekt på sosiale eller kulturelle forhold, og definere informasjonssamfunnet som stadiet der tilgang til informasjon er tilnærmet lik på tvers av alle samfunnslag og aldersgrupper, og der hele menneskehetens kulturarv er gjort like lett tilgjengelig for alle.

Eller man kan legge vekt på at tilgang eller ikke tilgang til informasjonsnettet vil definere et stadig mer grunnleggende digitalt skille i samfunnet, både nasjonalt og globalt, etter tilgang til kunnskap og kultur, og følgelig til sosial status og utfoldelsesmuligheter.

I næringslivet er man opptatt av at tilgang til informasjon og derav avledet kunnskap kan oppfattes som et konkurransefortrinn. I et marked preget av moter og skiftende produktutvalg, brukes informasjon både til å forme markedet gjennom reklame, og til å fange opp gryende tendenser i gruppen man ønsker å selge til.

Bruk av informasjonsteknologi til å analysere kjøpsdata er avgjørende for det siste. IT kommer også inn der man legger om til fleksible produksjonssystemer, som raskt kan penses om fra en produkttype til en annen.

I denne tilnærmingen til informasjonssamfunnet åpner man for at de økonomisk mektige bruker informasjon til å manipulere kunder og potensielle kunders kjøpelyst.

I et ideelt informasjonssamfunn vil denne manipulasjonen balanseres av borgernes frie tilgang til informasjon, og evnen til å innhente informasjon om produkter og marked på tilnærmet lik linje med produsentene.

En av informasjonssamfunnets sentrale utfordringer er hvorvidt frigjort arbeidskraft skal behandles som en ressurs til felles åndelig og materiell berikelse, eller som en belastning som kan føre til en utvikling der stadig flere mennesker faller utenfor.

Utviklingen i både rike og fattige land understreker problemene med å opprettholde jevn økonomisk vekst, lav inflasjon og et anstendig velferdstilbud og sikkerhetsnett, uten relativ høy arbeidsløshet.

Samtidig viser den enormt økende bruk av mobiltelefoni og Internett også i fattige land, at frykten for et økende og uoverkommelig digitalt skille kanskje har vært noe overdrevet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.