Hunere, eller hunnere, krigerfolk fra Sentral-Asia som ca. 370 e.Kr. brøt inn i det sentrale og sørøstlige Europa. I ca. 85 år utgjorde de en maktfaktor før deres betydning ble vesentlig redusert etter 455.

Hunerne er muligens det samme folk som på kinesisk ble kalt xiongnu og bodde nord for Kina i de siste århundrer f.Kr. Ved tidspunktet for deres inntreden i Europa bodde de på steppene nord for Kaspiske hav. I 370-årene slo hunerne først alanerne, som bodde nord for Svartehavet, deretter ostrogotene. Etter 376 gjennomførte hunerne flere krigstog mot de romerske provinsene ved Donau og mot ulike germanske stammer i Sentral-Europa. De underla seg store deler av Europa Russland, Ungarn, Tyskland og deler av Frankrike.

Fra 395 gjennomførte hunerne også et erobringstokt gjennom Kaukasus til Armenia, Syria og Palestina. Ved midten av 400-tallet strakte hunernes rike seg fra nordsiden av Kaukasus til områdene ved Rhinen, men det var en svært løs statlig organisasjon med en rekke ulike folk.

Hunernes storhetstid falt sammen med regjeringstiden til deres mest berømte konge Attila (konge 434–453). Ca. 445 myrdet han sin bror og medregent Bleda, og han var deretter enehersker over riket. I 451 gikk han med en veldig hær inn i Gallia, men invasjonen ble stanset av romerne og vestgoterne under Aëtius i slaget på De katalauniske marker (ved Châlons-sur-Marne) 451. 452 herjet Attila i Nord-Italia og nærmet seg Roma.

Etter Attilas død 453 gikk riket i oppløsning. Hunerne var et hardført og brutalt folkeferd. De sloss til hest. Kampen mellom germaner og huner har satt sterke spor etter seg i germanske og nordiske sagn og diktning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.