hunere

Hesteutrustning av hunisk opprinnelse fra 300-tallet.
Hunere av /Walters Art Museum. Falt i det fri (Public domain)

Hunere, eller hunnere, krigerfolk fra Sentral-Asia som omkring 370 evt. brøt inn i det sentrale og sørøstlige Europa. I ca. 85 år utgjorde de en maktfaktor før deres betydning ble vesentlig redusert etter 455.

Hunerne er muligens det samme folk som på kinesisk ble kalt xiongnu og bodde nord for Kina i de siste århundrene før vår tidsregning. Ved tidspunktet for deres inntreden i Europa bodde de på steppene nord for Kaspiske hav. I 370-årene slo hunerne først alanerne, som bodde nord for Svartehavet, deretter ostrogotene. Etter 376 gjennomførte hunerne flere krigstog mot de romerske provinsene ved Donau og mot ulike germanske stammer i Sentral-Europa. De underla seg store deler av EuropaRussland, Ungarn, Tyskland og deler av Frankrike.

Fra 395 gjennomførte hunerne også et erobringstokt gjennom Kaukasus til Armenia, Syria og Palestina. Ved midten av 400-tallet strakte hunernes rike seg fra nordsiden av Kaukasus til områdene ved Rhinen, men det var en svært løs statlig organisasjon med en rekke ulike folk.

Hunernes storhetstid falt sammen med regjeringstiden til deres mest berømte konge Attila (konge 434–453). Rundt 445 myrdet han sin bror og medregent Bleda, og han var deretter enehersker over riket. I 451 gikk han med en veldig hær inn i Gallia, men invasjonen ble stanset av romerne og vestgoterne under Aëtius i slaget på De katalauniske marker (ved Châlons-sur-Marne) i 451. I 452 herjet Attila i Nord-Italia og nærmet seg Roma.

Etter Attilas død 453 gikk riket i oppløsning. Hunerne var et hardført og brutalt folkeferd. De sloss til hest. Kampen mellom germanere og huner har satt sterke spor etter seg i germanske og nordiske sagn og diktning.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg