Etikk, læren om moral; det samme som moralfilosofi.

Etikkens formål er å studere hvordan man bør handle, og å forstå begrepene vi bruker når vi evaluerer handlinger, personer som handler og utfall av handlinger.

Sentrale begreper om handling som etikken anvender og studerer, er «riktig» og «gal», «tillatelig» og «utillatelig», «god» og «dårlig».

Etikk er en av de viktigste områdene innen filosofi. Etikken kan på sin side inndeles i ytterligere fire underområder: metaetikk, normativ etikk, anvendt etikk, og deskriptiv etikk. Det kan ofte være glidende eller uklare overganger mellom disse områdene. I tillegg regnes ofte politisk filosofi og rettsfilosofi som en del av etikken, og problemstillinger fra disse diskuteres som regel i en av etikkens fire underområder.

Metaetikk er studiet av moralske begreper, samt hvordan vi kan erkjenne og begrunne påstander om moral, og hva som er etikkens metafysiske forutsetninger. Metaetikken er ikke selv opptatt av å anbefale hva vi bør gjøre eller hvordan vi bør leve, men er i stedet opptatt av å undersøke moralens natur.

Den mest grunnleggende problemstillingen innen metaetikk, er striden mellom teoriene som kalles kognitivisme og non-kogntivisme. Denne striden dreier seg om moralske utsagn er å betrakte som påstander med et meningsinnhold som kan være sant eller usant, eller om moralske utsagn ikke uttrykker påstander med sannhetsverdi, men heller uttrykker for eksempel følelser (som ikke kan være sanne eller usanne).

En annen viktig, og beslektet, debatt er striden mellom moralsk realisme og moralsk anti-realisme. Denne debatten handler om moralske utsagn om hva man bør gjøre, er påstander som omhandler objektive fakta, eller om de i stedet bestemmes av noe subjektivt (som for eksempel en konvensjon). Et annet syn, kalt feilteori (engelsk: error-theory), er at selv om påstander om moralske egenskaper har sannhetsverdi, så uttrykker de alle sammen noe usant.

En annen viktig problemstilling dreier seg om hvordan moralske påstander kan begrunnes og hvordan vi kan oppnå moralsk kunnskap. Her kan det først skilles mellom de som mener at moralsk kunnskap er nødt til å utledes fra noe annet, eller om moralske fakta kan være direkte erkjennbare, gjennom for eksempel moralske intuisjoner.

Blant de som mener at moralsk kunnskap må utledes, kan man skille mellom moralsk rasjonalisme og moralsk empirisme. Rasjonalister mener at moralske påstander kan og må erkjennes og begrunnes gjennom fornuften, mens empirister mener moralske påstander kan erkjennes gjennom erfaring. En mye debattert empiristisk posisjon er etisk naturalisme, som går ut på at moralske begreper omhandler naturlige fenomener som kan erkjennes gjennom vitenskap.

Normativ etikk undersøker hvilke regler eller prinsipper om hvordan vi bør handle vi har grunn til å akseptere. Man prøver gjerne å formulere og forsvare generelle retningslinjer for hvordan man bør leve.

Innenfor normativ etikk er det i dag tre dominerende teorier: konsekvensialisme, deontologi (pliktetikk), og dydsetikk.

Konsekvensialisme er en kategori som favner mange ulike moralteorier. Felles for dem alle er at de bestemmer riktig handling ut fra hvilken handling som produserer de beste konsekvensene.

Et spørsmål som skiller ulike konsekvensialister fra hverandre, er hvilke konsekvenser som forstås som gode konsekvenser. Her er det ulike teorier om hva som er «godt» (aksiologi). 

For eksempel mener hedonismen at nytelse er det høyeste gode, og en konsekvensialistisk hedonist vil dermed mene at riktig handling bestemmes av hvilken handling som produserer mest nytelse.

Andre teorier tenker seg andre ting som det høyeste gode (eudaimonismen opererer med komplekst begrep om «lykke»), mens noen teorier er pluralistiske og tenker seg at det gode ikke er ensartet, men består av mange former for goder som må balanseres mot hverandre.

Et annet punkt som skiller konsekvensialister fra hverandre, er hvordan de gode konsekvensene skal fordeles. Egoismen fremholder at man bør velge den handlingen som skaper størst gode konsekvenser for en selv.

Den vanligste formen for konsekvensialisme er likevel utilitarismen, som fremholder at man bør velge den handlingen som skaper den største summen av gode konsekvenser, alle mennesker tatt i betraktning.

Deontologi, eller «pliktetikk», er en annen dominerende moralteori. Deontologien benekter at riktig handling utelukkende er bestemt av gode konsekvenser, og at en handling derimot er riktig dersom den er i overensstemmelse med et etisk prinsipp eller en regel.

Immanuel Kants formuleringer av det kategoriske imperativ er det mest kjente eksempelet på en slik regel, men deontologer kan ha ulike oppfatninger om hvilke regler som bør anses som gyldige. Slike regler kan i noen tilfeller anse det som riktig å velge en handling som ikke produserer størst gode konsekvenser.

For eksempel vil en regel som forbyr drap kunne innebære at vi ikke kan begå drap selv om det skulle lede til de beste konsekvensene. Mange deontologer vil også mene at vi ikke er underlagt noen generell plikt til å produsere de beste konsekvensene, men at vi er moralsk tillatt å handle slik vi vil, så lenge vi overholder de moralske reglene.

Dydsetikk fokuserer på den handlendes karakter heller enn regler for riktig adferd. En handling tenkes likevel som riktig dersom den er hva en moralsk dydig person ville ha gjort. Moralske dyder er en gruppe med egenskaper som innehas av personer som har oppnådd en grad av moralsk modenhet.

Eksempler på slike dyder kan være «rettferdighet», «måtehold», eller «barmhjertighet». Egenskapen består i å forstå og være følsom overfor det som spiller en moralsk rolle i de enkelte situasjoner som en person kan stå overfor.

Dydsetikken vil typisk mene at det ikke lar seg gjøre å formulere noen allmenngyldig regel (som det utilitaristiske prinsipp eller det kategoriske imperativ) som kan ta hensyn til alle forhold som kan være moralsk viktige.

I stedet tenker mange dydsetikere seg at moral er noe som må læres gjennom erfaring. Dydsetikere kan ofte være uenige seg imellom om hva som bør regnes som moralske dyder og hva disse dydene innebærer.

Der normativ etikk undersøker generelle moralske regler, undersøker anvendt etikk moralske problemstillinger knyttet til mer konkrete og avgrensede handlingssituasjoner. Mye av den anvendte etikken kan kategoriseres som områdeetikk fordi den omhandler spesielle områder av det moralske liv.

Områder som blir særlig diskutert innen anvendt etikk, er blant annet bioetikk, miljøetikk, dyreetikk, ulike former for profesjonsetikk, krigsetikk, forskningsetikk, samt næringslivsetikk.

Til sammen forsøker de ulike områdene av den anvendte etikken å besvare spørsmål som «er det moralsk tillatelig med abort?», «finnes det moralske regler for når og hvordan man kan føre krig?», og «hvordan bør vi behandle dyr?».

På tross av hva navnet antyder, er det ikke slik at anvendt etikk utelukkende består i å anvende moralteorier på konkrete problemstillinger.

Innen anvendt etikk kan konkrete problemstillinger ofte angripes uten forpliktelser til noen spesiell moralteori, og kan i stedet ta form av uavhengige vurderinger av hva som er moralsk relevant i de enkelte konkrete situasjoner. Man benytter seg ofte i denne sammenhengen av en metode som kan beskrives som (eller er beslektet med) kasuistikk.

Sentrale spørsmål som er felles for den anvendte etikken, er hvordan man skal forholde seg til generelle moralteorier, hvordan man skal forholde seg til utarbeidede konvensjoner og lovverk, samt hvordan man skal forholde seg til den praksis og ekspertise som forvaltes av profesjonsutøvere.

Deskriptiv etikk undersøker hvilke moralske oppfatninger og hvilken moralsk praksis mennesker faktisk har, og studeres ofte av samfunnsvitenskapen heller enn filosofien.

Den er opptatt av deskriptive spørsmål og tar sikte på å beskrive hva som kan observeres, heller enn å besvare normative spørsmål om hvordan vi bør handle.

Den deskriptive etikken studerer blant annet hvilke moralske regler som blir akseptert av ulike samfunn og kulturer, hvilke moralske beslutninger personer faktisk gjør, samt hva som er årsak og motivasjon til at vi gjør de beslutningene vi gjør. Deskriptiv etikk studeres særlig innenfor psykologi, sosialantropologi, sosiologi og evolusjonspsykologi.

Studier innen deskriptiv etikk blir sjeldent ansett som særlig relevante for å besvare de normative spørsmålene som blir behandlet innen filosofisk etikk. Dette er fordi det er utbredt filosofisk enighet om at man ikke kan gjøre noen direkte slutning fra et deskriptivt premiss om hvordan ting faktisk er til en normativ konklusjon om hvordan ting bør være.

I de senere år har likevel enkelte funn innen moralpsykologi og kognitiv nevrovitenskap skapt en filosofisk debatt om påliteligheten av å benytte seg av moralske intuisjoner for å besvare normative spørsmål innen filosofisk etikk.

Etikken har, som mye av vestens filosofi for øvrig, sine røtter i antikk gresk filosofi. Antikkens moralfilosofi var spesielt opptatt av spørsmålene om hva som var det gode og det dydige i et menneskeliv. Aristoteles vil av mange regnes som opphavet til dydsetikken.

Under middelalderen sammenfalt studiet av etikk med teologisk kristen etikk. Middelalderens etikk er særlig kjent for utviklingen av naturrett og den katolske læren om rettferdig krig.

Etiske problemstillinger var ikke blant de mest sentrale innen den tidligste delen av moderne filosofi, som i større grad fokuserte på metafysikk og erkjennelsesteori.

Mye av den tidlige etikken befattet seg med politisk filosofi og spørsmålet om statens berettigelse. Særlig gjaldt dette filosofene Thomas Hobbes og John Locke (og senere også Jean-Jacques Rousseau).

Etter hvert inntok likevel etikken sin plass som en av de viktigste feltene innen moderne filosofi. David Hume ble kjent for å anlegge en empiristisk tilnærming til etikken der fornuften spilte liten rolle for behandlingen av normative spørsmål.

Denne tilnærmingen ble senere utfordret av Immanuel Kant, som grunnla en moralteori basert på vår natur som fornuftsvesener. Kants moralfilosofi ble også svært viktig for utviklingen av deontologisk etikk.

På 1800-tallet ble deontologiens hovedkonkurrent, utilitarismen, utviklet. Sentrale utilitaristiske teoretikere på denne tiden var Jeremy Bentham, John Stuart Mill, og Henry Sidgwick.

På begynnelsen av 1900-tallet ble særlig George Edward Moore kjent for å forsvare en ikke-naturalistisk tilnærming til etikk, der «godhet» måtte forstås som en udefinerbar og ikke-naturlig egenskap.

Likevel skulle mye av 1900-tallets debatt dreie seg om selve eksistensberettigelsen av etikken som fag. Etter at den logiske positivismen gjorde seg gjeldende, ble det fremsatt tvil om etiske påstander var meningsfulle påstander som kunne betraktes som sanne eller usanne. Blant annet argumenterte Alfred Ayer for at moralske dommer måtte forstås bare som uttrykk for følelser.

Striden mellom kognitivisme og non-kognitivisme ble deretter den sentrale debatten innenfor etikken. Dette endret seg til en viss grad da John Rawls argumenterte for at etikken kunne bedrives uten metafysikk.

Publiseringen av Rawls’ bok A Theory of Justice i 1971 bidro også til en oppsving innen politisk filosofi og deontologi. I tillegg introduserte Rawls idé om reflektert likevekt en ny metode for å begrunne moralske påstander – en metode som er beslektet med koherentisme innen erkjennelsesteorien.

Gjennom blant annet filosofien til Philippa Foot opplevde man mot slutten av 1900-tallet også en fornyet interesse for dydsetikk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

22. oktober 2013 skrev Simen-Andreas Gjerde

I tredje avsnitt i denne artikkelen blir deskriptiv etikk oppgitt å være synonymt med meta-etikk. Videre gjør man rede for meta-etikk.

Er ikke en deskriptiv etikk en rent empirisk, beskrivende form for etikk hvor man ser på faktiske forhold i et samfunn e.l.? Altså at deskriptiv etikk er en ren beskrivelse av folks tanker om moral, mens normativ etikk sier noe om hvordan det burde være?

Slik jeg forstår dette er altså meta-etikk og deskriptiv to vidt forskjellige begreper.

Kildehenvisning: T. Wyller: "Etikkens Historie" (Cappelen Akademisk Forlag, 1996) s. 19

23. oktober 2013 svarte Georg Kjøll

Hei Simen-Andreas. Det varierer litt hvordan disse to begrepene blir brukt i litteraturen, men du har helt rett i at det ikke blir riktig å sidestille deskriptiv etikk og meta-etikk.

Jeg skal ta bort henvisningen til meta-etikk akkurat her, så skal vi avklare skillet mellom deskriptiv og normativ etikk bedre når vi snart reviderer denne artikkelen. Da bør vi også få på plass en forklaring en selvstendig forklaring av hva meta-etikk faktisk er.

Alt godt fra Georg

9. desember 2013 svarte Georg Kjøll

Hei igjen Simen-Andreas

Nå er artikkelen oppdatert og skrevet om, og det gjøres et klart skille mellom ulike tilnærminger, blant annet deskriptiv etikk og metaetikk. Håper dette skal være klarere nå!

Alt godt fra Georg

23. desember 2015 skrev Per Paaske Gulbrandsen

Hei!
Fin artikkel. Jeg ville bare gjøre oppmerksom på at den flere ganger opererer med ordet "ovenfor" der det skal være "overfor".
Mvh Per Paaske Gulbrandsen, Porsgrunn

28. desember 2015 svarte Georg Kjøll

Hei Per. Takk for oppmerksom kommentar! Feilen er nå rettet opp.

Alt godt fra Georg

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.