kalkuner

Kalkuner, fuglefamilie i ordenen hønsefugler. Det finnes to viltlevende arter i Nord- og Mellom-Amerika.

Kalkunens hode og hals er fjærløse, med vorter og hengende hudlapper. 

Den tamme kalkunen stammer fra den én meter lange kalkunen (villkalkun), Meleagris gallopavo, som lever i det østlige USA og Mexico. Tamme kalkuner ble innført til Europa fra ca. 1523 og ble snart utbredt i mange land. De kan oppnå en vekt på 25 kg. 

Den andre arten, flekkalkun, Meleagris ocellata, finnes bare i Mellom-Amerika.

Kalkunen er kjent for å produsere kjøtt av utsøkt kvalitet. I kalkunavlen er rasebegrepet forsvunnet.

Man snakker om ulike typer og størrelsesgrupper av kalkun. Porsjonskalkunen slaktes ved ca. 84 dagers alder og veier da 5,6 kg, mens kalkun til industriproduksjon slaktes ved 127 dagers alder og veier da 11,8 kg.

Kalkunen er hardfør. Det tar mer enn ett år før den når fullvoksen vekt, og den kan holdes som avlsdyr fra den er 7–8 måneder til den er 5–6 år. Yting og klekkeresultater går imidlertid ned ved stigende alder.

Hønene verper 50–100 egg om året, gjennomsnittsvekt 70–90 g. Rugetiden er 28 dager. Kalkunhønene er flinke rugere og har vært mye brukt til ruging også av hønse- og gåseegg.

Kalkunene fôres omtrent som høns. De setter pris på at en del av fôret er av animalsk opprinnelse, og de er utmerkede beitedyr. De dyr som skal slaktes tidlig (12–16 uker) setter store krav til konsentrasjonen av fôret.

I Norge produseres ca. 5300 tonn kalkunslakt årlig fra om lag 70 produsenter (2003). Avlsarbeidet drives i utlandet, og foreldredyr, som er krysninger av ulike linjer, importeres til Norge for produksjon av den kommersielle slaktekalkunen.

• fugler
• norsk julemat