Brudepris, form for ekteskapsinngåelse som innebærer at mannens slektsgruppe gir verdigjenstander til kvinnens slektsgruppe, enten i form av penger eller naturalia. Arbeid kan også utgjøre en del av brudeprisen, og vi snakker da om brudetjeneste. Skikken innebærer ikke direkte at mannen kjøper seg en brud. Den forstås først når man ser den på bakgrunn av den økonomiske og ervervsmessige rolle ekteskapet spiller i de samfunn det her er tale om. Når en kvinne i en slektsgruppe giftes bort til en mann i en annen gruppe, betyr dette et tap av arbeidskraft, og brudeprisen må betraktes som en erstatning for dette tapet. Den gir også mannen rettigheter til de barna hun føder. Den kan dessuten fungere som en forsikring for kvinnen. Ved skilsmisse kan hun vende tilbake til sin egen slektsgruppe med brudeprisen som en økonomisk garanti. I senere år er det skjedd mange endringer i brudeprissystemet, men i ulike former er det fortsatt i funksjon i mange samfunn, f.eks. i Afrika og Asia.

Lignende økonomiske transaksjoner har tidligere også forekommet i Europa. Mest kjent er kvinnens medgift, «heimanfylgje», som mannen ikke hadde råderett over. Brudepris i den forstand som er antydet ovenfor, har ikke forekommet i Norden i historisk tid, men brudgommen måtte gi «morgengave» og «tilgave»; den siste skulle ifølge Gulatingsloven være like stor som medgiften hvis kvinnen var jomfru, halvparten hvis hun var enke. Disse gavene omfattet ofte ganske anselige verdier. Morgengaven og tilgaven har enkelte forskere sett som rester etter et eldre system der disse økonomiske goder gikk rett til brudens far og da var å betrakte som brudepris. Se også brudegaver, ekteskap og medgift.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.