Mennesker i New York City
Befolkningsutviklingen i verden

Befolkningsutvikling: Det lange historiske perspektivet.

Av /Store norske leksikon ※.
Befolkningsvekst i verden
Befolkningsveksten i verden, i antall (blått, venstre akse) og prosent (grått, høyre akse). Kilde: World Population Prospects 2022, United Nations Population Division
Befolkningsvekst i verden
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Befolkningsutviklingen i verden fra 1950, etter verdensdel. Gjennom hele perioden har Asia vært den mest folkerike verdensdelen, med flere innbyggere enn alle de andre verdensdelene til sammen. Kilde: World Population Prospects 2022, United Nations Population Division

I november 2022 passerte folketallet i verden 8 milliarder – eller 8000 millioner mennesker, ifølge FNs World Population Prospects 2022. Forrige milliardpassering, til 7 milliarder, skjedde i 2011.

Hvert år blir det omkring 70 millioner flere mennesker på Jorda. Den årlige veksten i verdens befolkning er nå lavere enn på slutten av 1980-årene, da befolkningsveksten noen år var på over 90 millioner mennesker. Den årlige veksten som andel av befolkningen var derimot størst i 1960-årene, med 2,1 prosent, noe som da betydde 60 millioner i året (se figuren til høyre og tabell 1 nederst). Siden den gang har den prosentvise veksten blitt lavere (under én prosent årlig), og nå er det også en lavere befolkningsvekst målt i antall personer.

Spørsmålet om folketallet noen gang vil stabilisere seg, og i så fall på hvilket nivå, kan ingen svare sikkert på. I FNs befolkningsframskrivinger fra 2022 fortsetter verdens befolkning å vokse fram til midten av 2080-årene. Da bor det 10,4 milliarder mennesker på Jorda, hvis disse framskrivingene slår til. Deretter begynner verdens folketall sakte å gå nedover (se tabell 2 nederst).

Veksten blir klart størst i de eldste aldersgruppene, med en dobling fram mot 2050 i antall personer som er 65 år eller eldre. På den andre siden forventer FN at antall barn og unge (0–17 år) i verden knapt vil øke framover. Dermed øker også gjennomsnittsalderen på Jorda. I dag er den på drøyt 30 år, i 2080 vil den ifølge FNs framskrivinger ha økt til 40 år.

Alle beregninger om framtidig befolkningsutvikling er usikre, og ifølge en alternativ analyse kan folketallet på Jorda nå toppen allerede i midten av 2060-årene før det begynner å synke. Men uansett framskriving er det forventet at andelen eldre personer vil øke klart.

De globale veksttallene skjuler store variasjoner. Mange fattige land, særlig i Afrika, har fortsatt en årlig vekst på mer enn to prosent. Samtidig opplever flere land nedgang i folketallet. Det gjelder særlig land i Øst- og Sør-Europa og i Øst-Asia.

Historikk

Mennesket, homo sapiens, har eksistert i flere hundre tusen år. De første mennesker levde av jakt, fiske og sanking, og sannsynligvis nådde få det vi i dag vil kalle høy alder.

I det lange tidsrommet frem til jordbruket tok til for 10 000–12 000 år siden, må menneskeheten ha vokst svært langsomt. Det er beregnet at omtrent fire millioner mennesker levde på Jorda for 12 000 år siden. Etter hvert begynte menneskene å temme ville dyr og gjøre dem til husdyr, og de begynte systematisk å dyrke planter, men fortsatt var veksten i verdens folketall langsom. Ved begynnelsen av vår tidsregning, for drøyt 2000 år siden, var verdens folketall sannsynligvis rundt 200 millioner.

Det romerske imperiet, som strakte seg fra Storbritannia i nord til det nordlige Afrika i sør, oppmuntret til sterk befolkningsvekst. Det var nødvendig for å opprettholde og forsvare riket. Men folkeveksten forutsatte også stadig mer forbruk av naturressurser, ikke minst mat. Landbruk og utstrakt transport av matvarer måtte til for å brødfø en voksende befolkning.

I år 1000 var folketallet på Jorda et sted mellom 275 og 345 millioner. Selv om de fleste nok var jegere, gjetere, fiskere og jordbrukere og utnyttet naturressursene nokså direkte, viser ruvende byggverk, både religiøse og verdslige, mange skapende sider ved menneskeheten. Veier, systemer for vanning, havneanlegg, byer og annen bebyggelse forteller om relativt velorganiserte samfunn.

Folketallet rundt 1750 var sannsynligvis 750–800 millioner. Det betyr at veksten i gjennomsnitt må ha vært rundt 0,1 prosent i året fra år 1 fram til midten av 1700-tallet, men det må ha vært betydelige svingninger rundt dette gjennomsnittet. I noen perioder var veksten kraftig, mens folketallet i andre perioder holdt seg relativt stabilt eller sank – først og fremst på grunn av begivenheter som har påvirket dødeligheten.

Fra midten av 1700-tallet begynte en periode med sterkere befolkningsvekst. Den gjennomsnittlige årlige veksten var omtrent 0,5 prosent mellom 1750 og 1900, men fortsatt med betydelig variasjon.

De nesten 1,2 milliarder menneskene som befolket Jorda midt på 1800-tallet, kunne observere og delta i en rekke hendelser og begivenheter med avgjørende betydning for befolkningsutviklingen. Masseproduksjon i industrien var kommet i gang, hurtigere og mer effektive transportmidler, som jernbane og dampskip, åpnet for mange nye muligheter og valg. Sykdommer ble bekjempet mer systematisk, og stadig flere fikk kunnskap om hvor viktige hygieniske og sanitære forhold var for helsetilstand og dødelighet.

I perioden 1900 til 1960 fortsatte den gjennomsnittlige årlige befolkningsveksten å øke, og i slutten av 1960-årene vokste befolkningen på Jorda med over to prosent årlig. Deretter har den prosentvise veksten sunket, og i 2020 vippet den under én prosent årlig. Den relative veksten er altså blitt vesentlig mindre de siste tiårene.

Befolkningens geografiske fordeling

Asia er den klart mest folkerike verdensdelen, men befolkningsveksten er raskest i Afrika. I FNs befolkningsframskrivinger (stiplede linjer) vil Afrika vokse kraftig dette århundret.

Da folkemengden på Jorda var mindre enn én milliard, rundt år 1800, bodde drøyt 20 prosent i Europa vest for Ural og om lag to tredjedeler i Asia. Hundre år senere, i 1900, da folketallet var 1650 millioner, bodde 25 prosent i Europa og 60 prosent i Asia.

I 1980 var Europas andel sunket til 17 prosent. Asia hadde fortsatt rundt 60 prosent, mens Nord- og Sør-Amerika til sammen hadde 14 prosent og Afrika 10,5 prosent.

For 2023 er fordelingen beregnet slik: Europa (inkludert Russland) 9 prosent, Asia 59 prosent, Afrika 18 prosent, Nord-Amerika 5 prosent, Latin-Amerika 8 prosent og Oseania 0,5 prosent.

I løpet av drøyt hundre år er altså Europas andel av verdens befolkning redusert fra en fjerdedel til under en tidel, og med de demografiske trendene vi nå ser, vil andelen sannsynligvis synke ytterligere.

Afrika er det kontinentet som har raskest vekst i folketallet. Dette henger sammen med at fruktbarheten i Afrika fortsatt er høy. FN forventer at folketallet i Afrika vil bli nesten tre ganger så høyt før 2100, fra 1,4 milliarder i 2022 til 3,9 milliarder ved slutten av århundret.

Bæreevne

Elektrisk lys sett fra verdensrommet
Jordas befolkning påvirker også nattemørket.
Av /NASA GSFC.

Spørsmålet om hvor mange mennesker som kan leve på Jorda, har vært stilt en rekke ganger gjennom de mer enn to hundre årene som har gått siden Thomas Malthus presenterte sine dystre framtidsutsikter om overbefolkning og hungersnød i «An Essay on the Principle of Population» (1798). Dette er også et viktig tema i befolkningsdebatt og befolkningspolitikk.

I diskusjonen om hvor stor befolkning Jorda har kapasitet til, har begreper som bæreevne, bæredyktighet, bærekraft og bærekraftig utvikling stått sentralt. Begrepene har vært nyttige i forbindelse med diskusjonen om befolkningspress og overbefolkning, om hvor grensen for vekst går, og om befolkningsveksten vil stoppe opp før denne grensen blir nådd.

Tabell 1. Befolkningsutviklingen i verden 1950–2020

År Folketall (millioner) Økning (millioner) fra fem år før Gjennomsnittlig årlig vekstrate i femårsperioden
1950 2478
1955 2719 241 1,87 prosent
1960 2996 277 1,96 prosent
1965 3302 307 1,97 prosent
1970 3658 355 2,06 prosent
1975 4033 375 1,97 prosent
1980 4404 371 1,78 prosent
1985 4818 414 1,81 prosent
1990 5270 451 1,81 prosent
1995 5702 432 1,59 prosent
2000 6108 406 1,38 prosent
2005 6517 409 1,30 prosent
2010 6942 425 1,27 prosent
2015 7383 441 1,24 prosent
2020 7805 422 1,12 prosent

Kilde: FN, World Population Projections 2022

Tabell 2. Runde år for folketallet i verden

År Antall mennesker
8000 fvt. 5 millioner
1000 50 millioner
500 100 millioner
1 200 millioner
1000 evt. 300 millioner
1300 400 millioner
1400 350 millioner
1600 550 millioner
1700 600 millioner
1800 900 millioner
1825 1 milliard
1930 2 milliarder
1960 3 milliarder
1974 4 milliarder
1987 5 milliarder
1999 6 milliarder
2011 7 milliarder
2022 8 milliarder
cirka 2038 9 milliarder
cirka 2058 10 milliarder

De historiske tallene har stor usikkerhet. Tallene for framtiden er hentet fra FNs befolkningsframskrivinger (2022) og er også usikre, særlig langt fram i tid.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg