prest – Store norske leksikon

Sokneprest Jorund Andersen under Kåre Willochs bisettelse fra Ullern kirke i Oslo i desember 2021. Den første kvinnelige prest i Den norske kirke, Ingrid Bjerkås, ble ordinert i 1961. Metodistkirken fikk sin første kvinnelige prest i Norge allerede i 1954. Dette var Agnes Nilsen Howard.

Begravelse i Den norske kirke

Av Lise Åserud / POOL/NTB.

Lisens: Begrenset gjenbruk

En prest er en religiøs spesialist som på vegne av et samfunn eller en menighet utfører kultiske handlinger. Det gjelder spesielt offerhandlinger, men en prest kan også ha orakel- og helbredelsesfunksjoner. Prester er også religiøse spesialister i den forstand at de ofte har inngående kjennskap til religiøse myter, dogmer og skrifter. I den grunnleggende betydningen av ordet fantes prester i de fleste religioner i antikken, og de finnes i tallrike tradisjonelle religioner i dag.

Faktaboks

Etymologi: til presbyter
Også kjent som: gresk hierevs, latin sacerdos, hebraisk kohen

På grunn av ordets nære assosiasjon med kristendommen brukes ordet «prest» vanligvis ikke om religiøse spesialister eller ledere i de andre verdensreligionene. I stedet brukes betegnelser som:

I hinduismen snakker man om brahmaner som prester. De har, særlig i forbindelse med livets overgangsriter, mange av de samme funksjonene i samfunnet som kristne prester.

Sjaman brukes som betegnelse på en type religiøs leder i flere tradisjonelle religioner. I samisk førkristen religion var noaiden sjaman og religiøs spesialist. Som leder for religiøse seremonier fylte han en slags presterolle.

Kristendommen

Det er uklart om urkirkens presbyter, eldste, hadde prestefunksjoner. På 100-tallet var imidlertid slike funksjoner fast etablert og forvaltet av et hierarki der biskopen stod øverst og kunne delegere sine sakramentale funksjoner til presbyterne, det vil si «prestene». Presteembetet forutsatte ordinasjon av en biskop som dermed fikk tilknytning til apostolisk suksesjon.

I middelalderen fikk det geistlige hierarkiet en posisjon som uunnværlig mellomledd mellom Gud og de troende. Reformasjonen var ikke minst en protest mot denne presterollen. De protestantiske kirkene fremhevet først og fremst prestens rolle som forkynner, og prekenen ble hans viktigste oppgave. Den anglikanske og den lutherske kirke holdt imidlertid fast på nattverdens betydning som sakrament og at dette sakramentet (i tillegg til dåpens sakrament) normalt måtte forvaltes av ordinerte prester. En rekke kirker ønsket å markere bruddet med den katolske kirke ved å unngå å bruke ordet «prest», og i stedet valgte man betegnelser som «pastor» (latin, hyrde), «forstander» og så videre. I tiden etter 2. Vatikankonsil (1962–1965) har det skjedd en markert tilnærming mellom den romersk-katolske og protestantiske kirke i synet på prestegjerningen.

Den norske kirke

Norges biskoper i 2011 samlet under innsettelsen av biskop Helga Haugland Byfuglien som preses.

Norges biskoper i 2011

Av Ned Alley/NTB Scanpix.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Presteskapet i Den norske kirke er inndelt i biskoper, proster, sogneprester og kapellaner. Biskoper utnevnes og tilsettes av Kirkerådet etter en kirkelig avstemning. Proster, sogneprester og kapellaner tilsettes av bispedømmerådet. Noen prester er statstjenestepersoner. Det gjelder blant annet feltprester tilsatt i Forsvaret. Det finnes også institusjonsprester, for eksempel sykehus- og fengselsprester og prester ansatt i kirkelige organisasjoner.

Kvinnelige prester

Kvinnelige prester forekommer i vår tid i forskjellige kirkesamfunn. Mange av de protestantiske kirkene tillater kvinnelige prester, men i det største kirkesamfunnet på verdensbasis, Den katolske kirke, er dette fremdeles forbudt.

Ut fra teologiske premisser og argumentasjon med basis i kirkens tradisjon har presteembetet opp til nyere tid vært forbeholdt menn. I Danmark ble de tre første kvinnelige prestene ordinert i 1948, i Sverige ble adgangen til regulær prestetjeneste for kvinner åpnet i 1958. I Den norske kirke fikk kvinner adgang til presteembetet i 1938, men loven sa at de ikke bør utnevnes om menigheten av prinsipielle grunner er imot deres tjeneste. I 1956 vedtok Stortinget å fjerne menighetenes reservasjonsrett. Dermed fikk kvinner adgang til presteembeter på lik linje med menn.

Den første kvinnelige prest i Den norske kirke, Ingrid Bjerkås, ble ordinert i 1961. Metodistkirken fikk sin første kvinnelige prest i Norge allerede i 1954. Dette var Agnes Nilsen Howard. I 2016 var rundt 30 prosent av Den norske kirkes prester kvinner. Første kvinnelige biskop i Den norske kirke ble Rosemarie Köhn, utnevnt i 1993. I 2022 er det syv kvinnelige og fem mannlige biskoper i Norge.

Homofile og lesbiske prester

I Den norske kirke er det også ulike syn når det gjelder spørsmålet om praktiserende homofile og lesbiske kan få adgang til prestetjenesten. Kirkemøtet vedtok høsten 1997 enstemmig at «personer som lever i homofilt samliv ikke kan inneha kirkelig tjeneste som vigslet prest, diakon eller kateket». På tross av dette vedtaket gjeninnsatte Hamar-biskopen i 1998 en prest som levde i partnerskap, og på Bispemøtet i 1999 sa et mindretall av biskopene (Oslo, Hamar, Tunsberg og Nord-Hålogaland) seg uenige i Kirkens offisielle syn på homofilisaken og at de vil arbeide for å endre kirkens praksis på dette området. Innad i Kirken fryktet man at en kirkepolitisk kamp mellom konservative og liberale krefter i denne saken ville føre til en dyp splittelse i den norske enhetskirken.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Religionsvitenskap

Margrethe Løøv

Førsteamanuensis i religionsvitenskap, NLA Høgskolen