Hopi, indiansk folk i det nordlige Arizona, USA, den vestligste og mest isolerte gruppen blant puebloindianerne, og den som i størst grad har bevart sitt tradisjonelle levevis. Hopi-språket tilhører den uto-aztekiske familien under aztek-tanoa phylum. Navnet hopi er en sammentrekning av hopitu, «de fredelige», og de kaller seg selv hopitushinumu, dvs. «fredelige-hele-folket», en betegnelse som kan passe på deres livsstil og holdning.

I likhet med de andre pueblofolkene er hopi jordbrukere, og dyrker mais, bønner, gresskar og meloner. Fra gammelt av har de visst å utnytte kilder og bekker for overrisling av hager og maismarker, som ligger i små daler og på sletter nedenfor landsbyene. Disse er plassert på høydeplatåer, såkalte mesas (sp., 'bord'). Dette ble gjort for å verge seg mot angrep fra naboer og senere de spanske erobrerne, som forsøkte å omvende dem. I 1680 slo imidlertid hopiene seg sammen med andre puebloindianere, gjorde opprør, drepte prestene og ødela misjonsstasjonene.

Etter dette oppgav spanierne alle forsøk på erobring, og hopiene har senere, på fredelig vis, motstått europeisk og senere amerikansk dominans. Den relative isolasjonen har likevel ikke hindret dem fra å ta opp februk, og sauehold er utbredt. Tidligere hadde hopimennene vevd familiens klær av selvdyrket bomull. Nå kunne de også bruke ull. Hopi lager tekstiler av meget høy kvalitet, men de er enda mer kjent for sin pottemakerkunst, som utelukkende er kvinnenes domene.

Hopi er tradisjonelt organisert i ni fratrier som omfatter ca. 30 matriklaner. Fratriene har ikke navn, de bare eksisterer som bånd mellom to–tre klaner. Noen klaner er for øvrig forsvunnet i tidens løp. Jord blir overført gjennom kvinner, og tidligere holdt man også strengt på matrilokalitet, dvs. at brudgommen alltid flyttet hjem til bruden og hjalp hennes foreldre. Et særlig kjent trekk i hopikulturen er den religiøse holdningen til tilværelsen og det komplekse rituelle livet. Sentralt står kachina-kulten, med maskedanser og hemmelige selskaper som utfører sine ritualer i underjordiske rom kalt kiwa. Den viktigste seremonien var den årlige vintersolvervfesten (soyal), men den seremonien som utenverdenen (og turistene) kjenner best, er slangedansen, som utføres med levende slanger i munnen.

Folketallet var 7360 i 1990. Det har nok skjedd en viss avskalling, noe som henger sammen med begrensede resurser og et stadig sterkere press fra storsamfunnets side. Overgang til pengeøkonomi og lønnsarbeid har fått mange til å søke arbeid utenfor reservatet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.