kaster

Hinduistiske barn av høy kaste i Bombay, India, 1922.
Høykaste av . Falt i det fri (Public domain)

Kaster er en type sosiale lag som forekommer i noen lagdelte samfunn. Hvilken kaste man tilhører er bestemt ved fødselen, ut fra foreldrenes tilhørighet, og man hører til den samme kasten gjennom hele livet. Kastene er ordnet i et fast hierarki av lavere og høyere kaster.

Faktaboks

Etymologi
fra portugisisk ‘slekt, rase’

I kastesamfunn må personer som regel hente sin ektemake fra den samme kasten som de selv tilhører. Med andre ord finnes det vanligvis regler eller sterke normer for kasteendogame ekteskap. I prinsippet vil kastetilhørigheter nedarves fra generasjon til generasjon.

Lagdeling på basis av kaster er dermed ulik lagdeling på basis av klasser. I klassesamfunn er tilhørigheten til ulike klasser i utgangspunktet basert i økonomiske forhold og dermed mindre rigid. Personer kan endre sin klassestatus i løpet av livet, og selv om ekteskap mellom personer fra ulike klasser kan være uvanlig, finnes det sjelden eksplisitte regler som forbyr det.

Dette betyr imidlertid ikke at vi kan skille mellom kaste- og klassesystemer som gjensidig utelukkende former for lagdeling. I dag vil de fleste samfunn som kan karakteriseres som kastesamfunn også kunne beskrives som klassesamfunn. Det gjelder ikke minst India, som framfor noe annet er det samfunnet de fleste forbinder med kaster.

Kastesystemet i India

Noen forskere regner kaster og kastesystemet utelukkende som et trekk ved India eller det indiske kulturområdet, det vil si for folkegrupper som enten er hinduer eller som historisk har stått under innflytelse av hinduismen og hinduistisk tenkning. Dette kommer av at disse forskerne definerer kaster på en slik måte at de knytter den hierarkiske samfunnsordningen som kastesystemet uttrykker til grunnleggende trekk ved hinduistisk religion og filosofi. Det gjelder i særlig grad forestillingen om at alle typer vesener (dyr, mennesker av ulike kaster, guder, og så videre) kan ordnes i et hierarki på basis av deres grad av «rituell renhet». Karma-læren tilsier at ingen kan endre ved noe av denne «renheten» innenfor rammen av ett liv, men at en gjerningsfortjeneste (et overskudd av moralsk høyverdige gjerninger) i løpet av livet med nødvendighet vil resultere i en gjenfødelse med en høyere grad av rituell renhet i neste liv. Bare gjennom inkarnasjon er det dermed mulig for menneskelige sjeler å avansere fra en kaste til en annen.

Man regner at det særegne indiske kastesystemet har sine røtter i vedisk tid (1500–500 fvt.). Hinduiske tekster fra denne tida viser til fire hierarkisk ordnede samfunnsgrupper, såkalte varna (farger): 1) brahmaner: prester og lærere, 2) kshatriyaer: krigere og adel, 3) vaishyaer: bønder, handelsfolk, håndverkere og så videre og 4) shudraer: tjenere og folk av de laveste yrker.

Opprinnelsen til denne inndelingen er omdiskutert. Ifølge en del forskere går de tre første av disse gruppene tilbake til indoiransk eller felles indoeuropeisk tid, mens den fjerde representerer en undertvungen, eldre befolkning i India. Andre forskere har ment at kastesystemet kan ha sine røtter i de indiske sivilisasjonene (særlig Induskulturen) som eksisterte før de indoiranske innvandringene. Uansett danner de fire varnaene rammen om de flere tusen kaster (jati-kaster) og underkaster som hindusamfunnet siden har utviklet seg til å bestå av.

Lavest på stigen står de såkalte «kasteløse» (også kalt paria-kaster, dalit eller harijan). Også disse kan rangeres i ulike grupper, men kalles «kasteløse» fordi de står utenfor de fire varna-gruppene og har vært regnet som «uberørbare» av disse. I moderne tid har myndighetene truffet tiltak ment for å motvirke diskrimineringen som særlig disse «kasteløse» gruppene tradisjonelt har blitt utsatt for. En viss kvote av statlige stillinger og tjenester i India er reservert for disse laveste kastene. Det selvstendige India har ved lov forbudt enhver diskriminering på bakgrunn av kastetilhørighet.

De enkelte kastene (jati) er i de fleste tilfeller yrkeskategorier, men kan også ha andre typer opprinnelser. Noen kaster har i utgangspunktet vært religiøse sekter eller stammefolk som i utgangspunktet sto utenfor hindusamfunnet. Gjennom å vinne plass i kastehierarkiet har mange grupper som i utgangspunktet var utenforstående blitt integrerte i hindusamfunnet. Slik har dette samfunnet dessuten maktet å favne om grupper som i utgangspunktet grodde fram i opposisjon til hinduismen og kastesystemet. Det gjelder flere av de øvrige religionene som har sin opprinnelse i India (for eksempel buddhismen og sikhismen), men også grupper omvendte til religioner introdusert utenfra (for eksempel islam og kristendommen). Slike og andre grupper kan selv mene at de står utenfor eller i direkte opposisjon til kastesystemet, men fra et hindu-synspunkt er alle enhetene kaster, og lokalt vil de ha en plass i det lokale kastehierarkiet.

Med økt industrialisering og urbanisering er det tendenser til oppløsning av kastesystemet, men det spiller fortsatt en viktig rolle på mange områder av samfunnslivet. Ved politiske valg er det for eksempel tydelig at kastelojaliteter kan være en viktig faktor.

Kaster i andre deler av verden

Forskere som har definert kaster på et samfunnsstrukturelt grunnlag (slik som i innledningen til denne artikkelen), har funnet at kastesystemer og kasteliknende former for stratifisering har hatt og fortsatt har vid utbredelse i mange deler av verden. Det gjelder ikke minst i Indias nærområder, der antropologiske studier har vist at uoffisielle kastehierarkier også har stor betydning i mange samfunn som er overveiende buddhistiske eller muslimske (og som på religiøst grunnlag burde vært kasteløse). Det kan selvsagt hevdes at de uoffisielle kastesystemene i slike områder representerer en overlevning fra en hinduistisk fortid kombinert med fortsatt innflytelse fra deres hinduistiske naboer.

Kaster eller kasteliknende former for lagdeling har imidlertid blitt beskrevet også fra mange andre deler av verden, både fra historiske og samtidige samfunn. Sannsynligvis medførte utviklingen av yrkesspesialiseringer i tidlige urbane samfunn en tendens til at disse spesialiseringene fikk karakter av å være arvbare statuser i mange slike samfunn. Flere tidlige sivilisasjoner ser ut til å ha utviklet mer eller mindre rigide kastesystemer på et slikt grunnlag. Disse kan se ut til å ha blitt spesielt rigide der erobrere måtte støtte seg til dem for å beholde makten. Det synes blant annet å ha skjedd mange steder i Afrika, der mange samfunn i ulike deler av kontinentet har vært beskrevet til å ha tradisjonsbaserte kastesystemer.

I Europa kan det førindustrielle stendersamfunnet muligens også beskrives som liknende et kastesystem. Mer aktuelt i samtida er forholdet mellom såkalte «raser» i mange deler av verden. Mange steder er det fortsatt sterke tradisjoner for å oppfatte rasebaserte kategoriseringer som hierarkisk ordnet. Det gjelder ikke minst i Nord- og Sør-Amerika («svarte», «hvite», «indianere», «mestiser» og så videre). I såvel USA som i andre deler av Amerika har antropologer beskrevet ulike sider ved forholdet mellom lokalt vektlagte rasekategorier som svært analoge med forholdet mellom kaster i andre deler av verden, for eksempel i India.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Berreman, Gerald D. (1960). Caste in India and the United States. American Journal of Sociology 66:120-127.
  • Dumont, Louis (1980). Homo hierarchicus: The caste system and its implications. Chicago: The University of Chicago Press.
  • Leach, Edmund R., red. (1960). Aspects of caste in South India, Ceylon and North-West Pakistan. Cambridge: Cambridge University Press.

Kommentarer (2)

skrev Sukvinder Kaur Nijjer

Hei! Helt i slutten av artikkelen står det "Ved politiske valg er det f.eks. tydelig at kaste-lojaliteter kan være en viktig faktor". Har dere noen eksempler? Indias statsminister er Sikh, Manmohan Singh. Sikher tilhører ingen kaste fordi noe som er sentralt i sikhismen er likhet mellom mennsker, altså er de imot kastesystemet. Hvordan kan det ha seg at kaste-loyaliteter kan være en viktig faktor ved politiske valg når statsministeren er fra en religion som kjemper imot akkurat dette? Sikhismen er i tillegg en minoritet og utgjør ca. 2 % av befolkningen.

svarte Jon Schackt

Hei,Ja, jeg vet at sikh-religionen er i mot kastesystemet. Det gjelder også mange andre religioner som praktiseres i India (for eks. islam, buddhismen, kristendommen osv.). Heller ikke den indiske staten og dens lovverk godkjenner kastesystemet. Likevel er systemet dypt forankret i indisk kultur (se for eksempel boka "Hierarchical society" av Louis Dumont). Med hensyn til hvilken rolle kastene spiller i indisk politikk, se boka "Caste and democratic politics in Inia", redigert av Ghanshyam Shah. Det finnes massevis av litteratur om dette.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg