Foreløpig siste utgave av mennesketreet.
Menneskenes stamtre, med de forskjellige fasene fargekodet:
Beige: "ardipithecinene";
brunrosa: australopithecinene;
rødfiolett: tidlig Homo;
blåfiolett: Homo erectus;
blåtoner: sene former;
grønt: Homo sapiens.
Foreløpig siste utgave av mennesketreet.
Av .

Det har levd mennesker av arten Homo sapiens på Jorden i omtrent 300 000 år. Mennesket oppsto i Afrika, antagelig var det fra starten spredt over hele kontinentet. For mer enn hundre tusen år siden begynte de å spre seg utenfor Afrika og etter hvert hele verden.

Etter utvandringen skjedde en del blanding med eldre menneskearter som fantes i de samme områdene. Nålevende mennesker som lever nord for Sahara har blant annet noen få prosent DNA fra neandertalerne og mange, spesielt i Asia og Oseania har også noen prosent DNA fra denisovanerne.

Menneskets evolusjonshistorie

Kranier av forskjellige arter i mennesketreet:
A: Ardipithecus ramidus (Aramis, Etiopia)
B: Australopithecus africanus (Sterkfontein, Sør-Afrika)
C: Homo habilis (Turkana, Kenya)
D: Homo erectus (Zhoukoudian, Kina)
E: Homo heidelbergensis (Petralona, Hellas)
F: Homo neanderthalensis (La Chapelle aux Saints, Frankrike)
G: Homo sapiens
.

Menneskets nærmeste nålevende slektninger er sjimpansene, dette er etablert fra både genetiske og anatomiske studier. Gorillaene er også nære slektninger, men litt fjernere. Men ingen av disse er en fullgod modell for hvordan våre eldste forfedre og formødre så ut, for de afrikanske menneskeapene har sine egne evolusjonære historier som er like lang som vår. De har også forandret seg siden linjene skilte lag, i mange trekk kanskje ikke så mye, men i andre trekk har de forandret seg mer enn det mennesker har gjort.

Det er ikke funnet noen fossiler som kan fortelle om selve begynnelsen til menneskelinja, så det er ikke kjent nøyaktig hvordan de så ut, men sannsynligvis var de ganske sjimpanseliknende, men mindre. Det er ukjent nøyaktig når menneskenes forfedre skilte lag med forfedrene til sjimpansene. Ulike metoder som er brukes gir forskjellige overslag. Ut fra genetikk er det foreslått så lite som fem millioner år, mens overslag basert på de eldre fossile menneskeapene som er kjent har gitt opptil tre-fire ganger mer. Sannheten ligger sannsynligvis et sted imellom, kanskje et sted mellom syv og ti millioner år for splitten menneske-sjimpanse, og splitten fra disse til gorillaenes linje noen få millioner år tidligere.

Kunnskapen om detaljene i menneskenes forhistorie har utviklet seg mye over tid. Først kjentes noen få fossile former som kunne organiseres i en enkel evolusjonslinje fra ganske apeliknende til menneske. Nå er det oppdaget og beskrevet et stort antall forskjellige fortidsmennesker fordelt over mange millioner år. Flere av dem levde samtidig, og det dannes ingen rett linje med forgjengere og etterkommere. Menneskets opprinnelse danner i stedet en uoversiktig busk som hadde gjentatte forgreninger i ulike retninger. Med unntak av fossiler som er mindre enn én million år gamle kan det ikke avgjøres med rimelig sikkerhet hvem som er etterkommer av hvem, men det er flere klare kandidater for hvert trinn.

Fossilene deles vanligvis inn i flere faser med grupper av gradvis mer menneskeliknende former. Den oppreiste gangen som er typisk for mennesker kom veldig tidlig, og det er spor av tilpasninger til oppreist gange i de eldste kjente funnene på menneskelinja.

7 til 4,4 millioner år siden: «Ardipitheciner»

Ardipithecinene er de eldste kjente medlemmene av menneskelinja. De hadde oppreist gange, men fortsatt sprikende stortå til å gripe med under klatring og fortsatt en del andre apeliknende trekk. De hadde også en del trekk som viser at de hører hjemme på menneskelinja.

4,2 til 1,2 millioner år siden: Australopitheciner

mennesket (tegning, kroppsbygning)

Mennesket. Tegningen viser utviklingen av kroppsbygning innen menneskefamilien. Til venstre «Lucy», en representant for nærmenneskene (Australopithecus afarensis); til høyre et moderne menneske (Homo sapiens). Forskjellen i tid er nesten fire millioner år.

Av /Store norske leksikon ※.
Zinjanthropus boisei
Hodeskallen til en Zinjanthropus boisei (Australopithecin) funnet av Mary Leakey i Olduvaidalen i 1959.
Av /Olduvai Gorge Museum.
Lisens: CC BY SA 4.0

Australopithecinene hadde fullstendig oppreist gange uten sprikende stortå. Armer og skuldre har trekk som tyder på at de var gode til å klatre. Avtrykk på innsiden av hjernekassen viser at hjernene deres liknet på sjimpansehjerner, og leveviset var sannsynligvis også ganske likt. Formen på ribbein og hoftekam tyder på at mage og tarm var stor som hos de store menneskeapene. Dette tyder på et kosthold med hovedsakelig planter.

2,8 millioner til 300 000 år siden: Tidlig Homo

Olduvaidalen
Olduvaidalen i Tanzania er et viktig funnsted for fossile mennesker og steinredskaper.
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Hominin

Sammenligning av kjevepartiet til flere homininer, blant dem Homo erectus og Homo sapiens.

Lisens: CC BY 4.0

Tidlig Homo var de første som laget enkle redskaper av stein, først og fremst enkle kniver (se steinalderen). De hadde fortsatt den store magen som trengs for å leve kun på planter, men hjernen hadde fått mer avansert organisering. Noen få av disse ser ut til å ha overlevd lenge side om side med mer avanserte menneskeformer. Homo habilis og Homo floresiensis er eksempler fra fasen.

1,8 millioner til 100 000 år siden: Homo erectus

Homo erectus var de første som det er sikkert at klarte å etablere seg utenfor Afrika. De hadde mindre mage og større hjerne enn forgjengerne. For ca 1,5 millioner år siden begynte de å lage mer standardiserte steinredskaper, spesielt godt kjent er dråpeformete håndøkser. De eldste troverdige spor av de første bålene er omtrent like gamle. Bortsett fra at de hadde smalere hofter er dette de eldste som hadde de samme kroppsproporsjonene som nålevende mennesker.

700 000 år til ca 30 000 år siden: Sene former, neandertalere og denisovanere

Denisova, Altai, Sibir
Denisovanerne ble oppdaget da forskere undersøkte DNA fra tenner og små rester av knokler fra denne hulen i det sørlige Sibir. Denisovanerne var neandertalernes samtidige slektninger i Asia.
Denisova, Altai, Sibir
Av /Shutterstock.

Til sene former av mennesket hører fossiler som er blitt kalt «arkaisk Homo sapiens» i tillegg til neandertalerne og nære slektninger. Ut fra undersøkelser av DNA fra gamle knokler er det kjent at alle disse kunne få fruktbart avkom —i alle fall i en viss grad. De tidligste av disse har ofte blitt samlet under navnet Homo heidelbergensis, de afrikanske funnene av og til under navnet Homo rhodesiensis.

De var høye og kraftig bygget, med hjernevolum innenfor variasjonsbredden til nålevende mennesker. De fortsatte med de typiske standardiserte håndøksene til Homo erectus i Afrika og supplerte dette med kastespyd av tre. Også disse spredde seg ut av Afrika, sannsynligvis allerede for rundt 700 000 år siden, siden håndøksene deres dukker opp i Europa da. De var de første menneskene som ser ut til å ha tålt å leve i et kjølig klima. Det er så og si alltid rester av elefanter på boplassene deres, så elefant ser ut til å ha vært noe de spiste jevnlig.

Neandertalerne

Neandertalerne (Homo neanderthalensis) ble utviklet fra Homo heidelbergensis i Vest-Europa og spredde seg derfra til Midtøsten, Sentral-Asia og det sørlige Sibir. De var kompakt bygget og ekstremt muskuløse med forholdsvis korte armer og bein, og var tilpasset til klimaet i Eurasia under istidene. De hadde et kosthold med mye kjøtt, anslått til to kilo om dagen, mer enn noen annet art av primater. I tillegg til mindre arter gikk de på jakt etter store dyr som urokse, bison og neshorn. Skjelettene til gravlagte neandertalere tyder på at de ofte ble skadet. De hadde en mer avansert redskapskultur enn håndøkskulturen til H. heidelbergensis og hadde spyd med steinspisser, men de ser ikke ut til å ha kunnet stå imot Homo sapiens som til slutt vandret inn i vestlige og nordlige Eurasia.

Denisovanerne

Denisovanerne var neandertalernes samtidige slektninger i Asia. De ble oppdaget da forskere undersøkte DNA fra tenner og små rester av knokler fra det sørlige Sibir. Siden er det funnet flere rester som er kjent igjen som denisovanere flere steder i Asia, den største per 2023 er en halv underkjeve fra det østlige Tibet. Ut fra genene ser det ut til at de liknet en del på neandertalerne, men de var høyere og hadde mørkere hud og hår. Det er funnet rester av kranier og skjeletter fra samme tidsrom i Kina, men det er ennå ikke bekreftet om disse er denisovanere. Navnet «denisovaner» er et uformelt navn etter hulen der de ble oppdaget først (Denisova). De er ikke formelt beskrevet og har foreløpig ikke et vitenskapelig navn.

300 000 år siden til nå: Homo sapiens

Homo sapiens ble utviklet i Afrika for noe mer enn tre hundre tusen år siden og spredde seg over hele kontinentet. Det ser ikke ut til at det er noen spesiell del av Afrika som kan kalles menneskehetens vugge. Snarere har det skjedd over hele kontinentet over lang tid med noe blanding av eldre former (Homo rhodesiensis) som fortsatt fantes. For mer enn hundre tusen år siden begynte de å spre seg utenfor Afrika og koloniserte etter hvert hele verden. De eldre menneskeartene ble fortrengt, men det skjedde en del blanding. Nålevende mennesker nord for Sahara har blant annet noen få prosent DNA fra neandertalerne og mange, spesielt i Asia og Oceania har også noen prosent DNA fra denisovanerne.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Ørmen, Torfinn (2010): Historien om oss : menneskets biologiske utvikling.
  • Hurum, Jørn H. (2004): Menneskets utvikling.
  • Leakey, Richard E. (1981): Mennesket blir til.

Kommentarer (13)

skrev Håvard Hegdal

"Arkaisk Homo sapiens" slik det brukes her kalles "Homo heidelbergensis" av de aller fleste forskerne idag, og "Homo sapiens sapiens" er synonymt med "Homo sapiens". Homininene fra Sima de los Huesos (Atapuerca, Spania) er feks minst 400000 år gamle; de er helt klart tidlige "neandertaloider" og har aldri blitt kalt noe annet enn Homo heidelbergensis. "heidelbergensis" slik det vanligvis defineres inkluderer også afrikanske eksemplarer. Foreslår at dette oppdateres, men gjerne fort, siden stamtreet godt kan se helt annerledes ut om et halvt års tid igjen. ;)

svarte Marte Ericsson Ryste

Hei Håvard,Takk for kommentarer. Du har helt rett i at det er ting som må oppdateres i denne artikkelen. Vi vil se på dette i samarbeid med fagpersonene på området. Du kan også legge inn forslag til endringer direkte i artikkelen, dersom du finnes ting som bør endres i denne og andre artikler.Beste hilsenMarte Ericsson RysteRedaktør

skrev Line Alsaker

Hei.Er det mulig å oppgi noen kilder til denne artikkelen? Syns den er flott oppsummert! Prøvde å kontakte forfatterne, men uten hell.

svarte Marte Ericsson Ryste

Hei,Artikkelen stammer fra siste utgave av Kunnskapsforlagets papirleksikon. I papirutgaven ble det ikke lagt med henvisninger til kilder, og vi i redaksjonen har dessverre heller ikke fått noen oversikt over dette. Vi kan derfor ikke sende deg kilder til teksten.Men vi skal straks i gang med å revidere innholdet i artikkelen i samarbeid med en fagperson. Vi vil da supplere den nye teksten med kilder og litteraturhenvisninger.Med vennlig hilsenMarte Ericsson RysteRedaksjonen

skrev Matthias Sund Askerud

Denne siden kan godt gjøres mer oversiktlig og profesjonelt ved og skrive overskrifter som viser hvor mange år siden vi snakker om, og hvordan artene av Homo forandret seg fra de forskjellige periodene. Bra skrevet side, men litt lite oversiktlig; ser ut som den har blitt slengt sammen. Godt jobbet.

svarte Kjell-Olav Hovde

Hei Matthias. Artikkelen er neppe slengt sammen, men enig i at det er noe pussig her. Artikkelen stammer fra papirleksikonet hvor den er en underkapittel i artikkelen mennesket. Vi vil omorganisere artiklene så det flyter bedre og oppdatere artikkelen i tiden framover. Enn så lenge er det bedre å starte her: https://snl.no/mennesket

skrev Nils Rivrud

Denne artikkelen har noen svakheter. Hvem er det som har finni sikre fakta på at menneskene stammer fra aper? Er det galt av meg å hevde at dette er en teori, ikke fakta. Som denne artikkelen får fram har det flere ganger blitt finni noen få deler av flere skjelett, arkeologer kan utifra noen få bein finne ut av hvordan funnet så ut som en levende skapning, men er det galt å si at til mindre som er funnet av et skjelett til større er sannsynligheten for at det er gjort feil i letingen etter å forstå hvordan det hele skjelettet kan ha sett ut? Fakta er fakta, men er SNL hundre prosent sikre på at det er fakta at mennesker stammer fra aper?

svarte marcus Pettersen

Nils
Evolusjon er en faktum, evolusjon teorien er å beskrive hvordan evolusjon fungerer i praksis
En vitenskapelig teori er ikke det samme som teori som blir brukt i hverdagen
En teori i vitenskap er godt dokumentert med genetikk og fossil funn og en rekke andre beviser, evolusjon kan også testes i laboratoriet med bakterier siden de formerer seg fortere og derfor har en raskere utvikling
så det blir feil å kalle det var «bare» en vitenskapelig teori er ikke «bare» en teori

Man kan også si gravitasjons teorien som går ut på hvordan det forklares, men gravitasjon er fortsatt ett faktum
Vi vet at vis vi slipper en ting så treffer den bakken

Men teorien går ut på hvorfor gjenstanden treffer baken

Vi Mennesker stammer fra aper. Men ikke nå levende aper. Det er en utbrend misforståelse
Sjimpanser og gorillaer er våre fettere vi har felles forfedre med sjimpanse for ca 6 millioner og siden og gorilla for ca 13
Vi er også aper i slekten store aper også kalt hominider og menneske aper
Vært nære slektskap kan sees i genene våres også
Vi deler 98-99 % med moderne sjimpanser

Vi har skjelett funn av mange arter deriblant australopeticus homo habilis homo erctus også videre, og får hver av de artene så sier man trekk som er mer lik oss og jo lenger tilbake ligner de mer på «aper»
Australopeticus hadde hjerne som de andre alene, men de var de første som begynte å gå på to bein og var oppreist som oss kom
Da deres etterkommere homo habilis kom som bar starten på homo slekten var likheten med oss moderne mennesker enda mer lik og sånn fortsetter det med homo erectus og homo heidelbergensis å helt fram til oss i dag
Man kan også se en liten del av evolusjonen i dag
Vis man ser på afrikanere, euopeere og aksatee for ekspempel så har alle levd isolert i tesene av år og derfor ut utviklet veldig forskjellige trekk
Som hud farge, høyde, hår farger, og ansiktstrekk
Alt denne gjennom lang tid med naturlig utvalg og mutasjoner
Utviklingen er veldig gradvis
Håper det oppklarte litt

svarte Marit M. Simonsen

Hei Nils. SNL omtaler det vi vet, altså det det er vitenskapelig konsensus om. Det er vitenskapelig konsensus om at menneskene deler opphav med apene. Beste hilsen Marit i redaksjonen.

skrev Preben Nikolai Hansen

Det står at høyden på individet av homo floresiensis var ca. 1 m. Vet vi om dette var gjennomsnitthøyden på slekten, eller kan det bare være et ungt eller kortvokst individ? Takk for svar! Veldig interessant artikkel!

svarte Marit M. Simonsen

Hei! Det finnes andre måter enn størrelse å vurdere et skjeletts alder på, for eksempel tannutvikling og slitasjen på knoklene. Beste hilsen Marit, redaktør

skrev Tor-Ivar Krogsæter

Jeg savner noen nærmere beskrivelse av menneskets vandring til de oseaniske og amerikanske områdene. Illustrasjonen «Utbredelse i tid og geografisk spredning […]» ekskluderer Oseania fullstendig, og mens Afrika, Europa, Midt-Østen og til dels Asia omtales utfyllende, er en viktig del av menneskets historie tilnærmet uformidlet her.

svarte Jostein Riiser Kristiansen

Hei, og takk for kommentar! Denne artikkelen har vi planer om å gjøre en større oppdatering av, og vi håper det kommer på plass om ikke altfor lenge.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg