familie

Hender

noipornpan/iStock. Gjengitt med tillatelse

Familie viser i regelen til en avgrenset gruppe nære slektninger. Ofte vil nære slektninger med felles bopel eller i daglig samvirke bli oppfattet som «en familie», men begrepet kan også forstås til å favne om en noe videre krets av slektninger. I noen sammenhenger kan ordet brukes som mer eller mindre synonymt med slektskap («De er visst i familie med hverandre»).

Mange antropologer har regnet elementærfamilien (kjernefamilien) som en grunnenhet i alle eller de fleste typer slektskapssystemer. Medlemmene av elementær- eller kjernefamilien (to ektemaker/partnere med felles barn) er knyttet sammen gjennom tre grunnleggende slektskapsrelasjoner:

  1. relasjonen mellom foreldre og barn (inklusive adoptivforeldre og adoptivbarn)
  2. relasjonen mellom barn av samme foreldre (søsken, inklusive adoptivsøsken)
  3. relasjonen mellom foreldrene (som må være sosialt og rettslig anerkjent i den forstand at den gir legitimitet og arverett til felles barn, inklusive adoptivbarn)

De fleste mennesker som når voksen alder, er medlemmer av to kjernefamilier. Den ene, som individet blir født inn i eller adoptert i, kalles orienteringsfamilie. Den andre, som individet stifter og hvor det har status som far eller mor, kalles prokreasjonsfamilie. Ved at hvert individ blir et ledd mellom to familier, skapes et komplekst nett av slektskaps- og svogerskapsbånd mellom individer og mellom grupper i samfunnet.

Familie betydde opprinnelig (i romerretten) husstand; de som bor i huset sammen. I romersk tid var dette ektefeller, barn og slektninger av ulike grader, samt tjenere og slaver. I moderne språkbruk skilles det imidlertid mellom husstand/hushold (husholdning) og familie. Mens familie viser til en gruppe mennesker knyttet sammen gjennom slektskap eller slektskapsliknende bånd, viser hushold simpelthen til en gruppe mennesker som bor sammen og som praktiserer noen former for ressursdeling og samarbeid i den sammenhengen. Hushold kan selvsagt samsvare med familier av ulike typer (familiehushold), men kan også bestå av ikke-slektninger (bokollektiver av ulike slag). Uansett definerer hushold altså en type enheter der økonomiske funksjoner står i sentrum. I en sektorinndelt samfunnsmodell vil hushold høre til det økonomiske partsystemet og familien til det gjeldende samfunnets slektskapssystem. Den betegner i sammenheng med dette en gruppe personer som er knyttet til hverandre ved ekteskap/partnerskap, slektskap i opp- og nedstigende linje og ved kollateralt slektskap. Forskjellig fra husholdet som sådan er familien fokusert på reproduktive funksjoner, først og fremst avl og sosialisering av barn samt omsorgsytelse.

Når kjernefamilien samsvarer med eller utgjør kjernen i hushold med flere medlemmer kan disse enhetene betegnes som familiehushold. Det er likevel ikke uvanlig at de simpelthen omtales som «familier». Familiehushold kan både være større og mindre enn den over omtalte elementær- eller kjernefamilien. En enslig forelder med barn (inklusive adoptivbarn) kan i den sammenhengen betegnes som en del-kjernefamilie. Når et familiehushold omfatter ett medlem (for eksempel en bestemor eller bestefar) i tillegg til en vanlig kjernefamilie lar det seg betegne som en utvidet kjernefamilie. Alle familiehushold som slik er satt sammen av personer som en gang tilhørte egne kjernefamilier kan også betegnes som sammensatte familier. Det gjelder dessuten for familiehushold som favner om ste- eller fosterrelasjoner eller om flere kjernefamilier. Når familiehushold favner om flere kjernefamilier, da som regel fordelt på to eller flere generasjoner, kan de også betegnes som storfamilier. Denne betegnelsen kan også omfatte familier basert på polygame ekteskap (polygyni eller polyandri) der slike ekteskap finnes.

I såkalte familistiske samfunn, hvor de vesentligste sosiale grupperinger bygger på familie og slektskap, har disse båndene grunnleggende betydning for hele samfunnsorganisasjonen. Dette er tilfellet for de aller fleste samfunnsformer hvor industrialiseringen ikke er trengt inn.

Familiens utvikling og utviklingen av det omliggende samfunn er nært knyttet sammen. Industrialisering og modernisering påvirker familielivet på mange måter, ikke bare når det gjelder de materielle vilkårene. Spesialisering i samfunnet innebærer at familien blir avhengig av mange flere sosiale og politiske instanser, nye arbeidsmønstre og økt mediebruk skaper dessuten nye kulturelle rammer om familielivet. I moderne samfunn stilles kvinner og menn overfor ulike normkilder med til dels motstridende krav og forventninger. Det er ingen enighet i den samfunnsvitenskapelige litteraturen om familien representerer et vern om personen i en hjerteløs verden eller selv utgjør en kilde til dyp misnøye.

Den norske familieinstitusjonen ble lenge regnet som stabil. I 1950- og 1960-årene fulgte familiedannelsen stort sett et gitt forløp: forlovelse var varsel om ekteskap, og barna hørte fortrinnsvis ekteskapet til. Arbeidsdelingen mellom kjønnene var klar, en høy andel av de gifte kvinnene var hjemmearbeidende; dette var husmorfamiliens glansperiode. Blant de protestantiske land skilte Norge seg ut med få skilsmisser.

I løpet av de siste tiårene av 1900-tallet gjennomgikk denne institusjonen et «hamskifte»: Relasjonene mellom familie, arbeidsmarked og velferdsstat har tatt nye former. Familie- og samlivsformene er blitt mer mangfoldige. Det er flere en-forelderfamilier og sammensatte familier (det vil si familier der en eller begge foreldre også er steforeldre). Økt etnisk diversitet i befolkningen bidrar dessuten til større bevissthet om sosiale og kulturelle forskjeller når det gjelder familienormer og -verdier, og viser at det finnes ulike tolkninger av familiens og slektskapets betydning.

Selv om mors nye partner og fars samboers barn fra tidligere forhold ikke inngår som barns familie i familierettslig forstand, kan det for den enkelte være viktigere hvem man opplever å høre sammen med enn hvem som formelt tilhører ens familie. Derfor brukes betegnelsen «familie» også av og til om mennesker som lever sammen som familie, uten hensyn til offisielle eller tekniske definisjoner av ordets betydning

Den moderne kjernefamilien er ikke en produksjonsenhet på samme måte som familien var det i bonde- og håndverkersamfunnet. Vel finnes det fortsatt familiebruk i jordbruket og familiebedrifter av forskjellig slag, og reelt sett foregår det viktig og nødvendig produksjon når familiene tar seg av barnestell og matlaging og gir fornyede krefter til dem som har utadrettet arbeid. I samfunnsøkonomisk sammenheng forstås likevel kjernefamilien først og fremst som en forbrukerenhet, av velferdstilbud, varer og underholdning.

Barnehager og skoler har overtatt mye av det daglige tilsynet med og den tidlige opplæringen av barna, mens den senere yrkesopplæring er overført til utdanningssystemet og foregår sjeldnere enn før i familieregi. Offentlige trygdeordninger og utbygging av hjemmebaserte tjenester, pleiehjem og sykehus har lettet omsorgen for syke og gamle slektninger. Samlet sett ble slike tendenser lenge forstått og omtalt som en «tømming» av familiens funksjoner.

Familierelasjonene taper betydning i moderne samfunn, ble det samtidig antatt. Den refleksive moderniteten ser ut til å innebære en frigjøring fra familie- og slektskapsbånd, samhold og støtte mellom familiemedlemmer forvitrer. Antakelsen har så langt ikke funnet støtte i empirisk forskning. De norske levekårsundersøkelsene har vist at kontakten mellom nære slektninger har holdt seg stabil gjennom de siste 20–25 år. Liknende funn er også gjort i de andre nordiske landene. Selv om det offentlige ansvaret for enkeltmenneskers velferd er ført lenger her enn i de fleste andre land, er det intet som tyder på at familien har utspilt sin rolle, tvert imot.

Fortsatt er mennesker emosjonelt forankret i familierelasjoner gjennom hele livet. Dessuten utgjør familien et viktig hjelpesystem mellom generasjoner, og utvekslingen går begge veier, både fra yngre til eldre og omvendt. Familien har avgjørende betydning for barns og voksnes levekår, betydelige verdier overføres mellom generasjonene, som gaver og lån og ikke minst som arv. Uten familiemedlemmers innsats ville heller ikke det offentlige hjelpeapparatet kunne fungere. Forskermiljøene er i økende grad opptatt av familiens betydning for flyten av omsorg, penger og innflytelse i komplekse samfunn som vårt.

Politikk, se familiepolitikk.

  • Lasch, Christopher (1977). Haven in a heartless world, New York: Basic Books. Finn boken
  • Leach, Edmund (1968) A runaway world?: The Reith Lectures 1967. New York: Oxford University Press. Finn boken
  • Leira, Arnlaug (2005). "Familier og velferdsstat : familieendring og politisk reform i 1990-åra", i Frønes, Ivar & Lise Kjølsrød, red.: Det norske samfunn, 5. utg., 261-82.
  • Schackt, Jon (2017). Slektskap, familie og kjønn: Antropologiske perspektiver. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, Finn boken
  • Segalen, Martine (1986). Historical anthropology of the family. Cambridge: Cambridge University Press. Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.