Familie
Familie. Av /NTB. Begrenset gjenbruk

familie

Kongefamilien samlet i anledning prinsesse Ingrid Alexandras 18-årsdag

De fleste voksne mennesker er medlemmer av to familier. Den første, orienteringsfamilien, blir man født eller adoptert inn i. Den andre, prokreasjonsfamilien, er den man stifter selv som voksen. Kronprins Haakons orienteringsfamilie er en kjernefamilie som består av foreldrene kong Harald og dronning Sonja, og søsteren Märtha Louise. Hans prokreasjonsfamilie er en sammensatt familie som består av kona kronprinsesse Mette Marit, hennes sønn og deres felles barn.

Kongefamilien samlet i anledning prinsesse Ingrid Alexandras 18-årsdag
Av /Det kongelige hoff.

Artikkelstart

Familie er en avgrenset gruppe nære slektninger. Nære slektninger som har felles bosted eller er sammen med hverandre vil vanligvis bli oppfattet som «en familie», men begrepet kan også forstås til å favne om en noe videre krets av slektninger. I noen sammenhenger kan ordet brukes som mer eller mindre synonymt med slektskap («De er visst i familie med hverandre»).

Faktaboks

Uttale
famˈilie
Etymologi

av latin familia, ‘husstand’

I Norge var kjernefamilien lenge en stabil institusjon, men de siste tiårene av 1900-tallet kom det store endringer. Relasjonene mellom familie, arbeidsmarked og velferdsstat tok nye former. Familie- og samlivsformene er nå mer mangfoldige. Det er flere en-forelderfamilier og sammensatte familier (det vil si familier der en eller begge foreldre også er steforeldre).

Familiepolitikk er offentlig politikk som retter seg spesielt mot familier.

Kjernefamilien

Familie

Siden slutten av 1900-tallet har en-forelderfamilier blitt vanligere. En enslig forelder med barn kan betegnes som en del-kjernefamilie

Familie
Av /NTB.

Kjernefamilien regnes ofte som grunnlaget for de fleste typer slektskapssystemer. Medlemmene i en kjernefamilie er to partnere og deres barn. De er knyttet sammen gjennom tre grunnleggende relasjoner:

  1. relasjonen mellom foreldre og barn (inklusive adoptivforeldre og adoptivbarn)
  2. relasjonen mellom barn av samme foreldre (søsken, inklusive adoptivsøsken)
  3. relasjonen mellom foreldrene (som må være sosialt og rettslig anerkjent i den forstand at den gir legitimitet og arverett til felles barn, inklusive adoptivbarn)

De fleste voksne mennesker er medlemmer av to kjernefamilier, én de blir født eller adoptert inn i, og én som de stifter selv som voksen. Den første kalles orienteringsfamilie og den andre prokreasjonsfamilie. Ved at hver person blir et ledd mellom to familier, skapes et komplekst nett av slektskapsbånd mellom mennesker og grupper i samfunnet.

Familie og husholdning

Familie betydde opprinnelig, i romerretten, husstand (husholdning), det vil si de som bor i et hus sammen. I romersk tid var dette ektefeller, barn og slektninger av ulike grader, samt tjenere og slaver.

I moderne språkbruk skilles det mellom husholdning og familie. Mens familie viser til en gruppe mennesker knyttet sammen gjennom slektskap eller slektskapsliknende bånd, viser hushold simpelthen til en gruppe mennesker som bor sammen. Husholdning kan selvsagt samsvare med familie, men kan også bestå av mennesker som ikke er i slekt, i bokollektiver av ulike slag.

Husholdning brukes om enheter der økonomiske funksjoner står i sentrum, mens familie brukes om enheter der ekteskap/partnerskap eller slektskap står i sentrum.

Familiehushold

Mødre og barn
Kjernefamilien bygger på ekteskapet eller partnerskapet mellom foreldrene. I Norge har ekteskap mellom likekjønnede vært tillatt siden 2009. Lesbiske par fikk tilgang til å lage barn ved hjelp av assistert befruktning etter en lovendring som trådte i kraft 1. januar 2009.
Av /Johner/NTB.

Når kjernefamilien samsvarer med en husholdning med flere medlemmer, kan disse enhetene betegnes som familiehushold, men det er vanlig at de simpelthen omtales som «familier». Familiehushold kan både være større og mindre enn kjernefamilien. En enslig forelder med barn kan betegnes som en del-kjernefamilie.

Utvidet kjernefamilie

Et familiehushold med ett medlem i tillegg til kjernefamilien, for eksempel en bestemor eller bestefar, kalles en utvidet kjernefamilie.

Sammensatt familie

Alle familiehushold som er satt sammen av personer som en gang tilhørte egne kjernefamilier kan også betegnes som sammensatte familier. Det gjelder også for familiehushold som favner om ste- eller fosterrelasjoner, eller om flere kjernefamilier.

Storfamilier

Familiehushold som favner om flere kjernefamilier, da som regel fordelt på to eller flere generasjoner, kan betegnes som storfamilier. Denne betegnelsen kan også omfatte familier basert på polygame ekteskap (polygyni eller polyandri).

Endringer i moderne samfunn

Familiens utvikling og samfunnsutviklingen er nært knyttet sammen. Industrialisering og modernisering påvirker familielivet på mange måter, ikke bare når det gjelder de materielle vilkårene. Spesialisering i samfunnet innebærer at familien blir avhengig av mange flere sosiale og politiske instanser, nye arbeidsmønstre og økt mediebruk skaper dessuten nye kulturelle rammer om familielivet. I moderne samfunn stilles kvinner og menn overfor til dels motstridende krav og forventninger.

I såkalte familistiske samfunn, hvor de vesentligste sosiale grupperinger bygger på familie og slektskap, har disse båndene grunnleggende betydning for hele samfunnsorganisasjonen. Dette er tilfellet for de aller fleste samfunnsformer hvor industrialiseringen ikke er trengt inn.

Det er ingen enighet i den samfunnsvitenskapelige litteraturen om familien representerer et vern om personen i en hjerteløs verden eller selv utgjør en kilde til dyp misnøye.

I Norge

Familie på gård
I bondesamfunnet var familien en produksjonsenhet, og helt nødvendig for inntjening og produksjon av mat. Familien Holen og en tjenestejente i Romsdal i 1926.
Av /Romsdalsmuseet.

I 1950- og 1960-årene fulgte familiedannelsen stort sett et gitt forløp: forlovelse var varsel om ekteskap, og barna hørte fortrinnsvis ekteskapet til. Arbeidsdelingen mellom kjønnene var klar, en høy andel av de gifte kvinnene var hjemmearbeidende. Dette var husmorfamiliens glansperiode. Blant de protestantiske landene skilte Norge seg ut med få skilsmisser.

I løpet av de siste tiårene av 1900-tallet gjennomgikk denne institusjonen store endringer. Relasjonene mellom familie, arbeidsmarked og velferdsstat tok nye former. Familie- og samlivsformene er nå mer mangfoldige. Det er flere familier med en forelder og sammensatte familier (det vil si familier der en eller begge foreldre også er steforeldre). Økt etnisk mangfold i befolkningen bidrar dessuten til større bevissthet om sosiale og kulturelle forskjeller når det gjelder normer for familier, og viser at det finnes ulike tolkninger av familiens og slektskapets betydning.

Selv om mors nye partner og fars samboers barn fra tidligere forhold ikke inngår som barns familie i familierettslig forstand, kan det for den enkelte være viktigere hvem man opplever å høre sammen med enn hvem som formelt tilhører ens familie. Derfor brukes betegnelsen «familie» også av og til om mennesker som lever sammen som familie, uten hensyn til offisielle eller tekniske definisjoner av ordets betydning.

Samfunnsøkonomisk perspektiv

I bonde- og håndverkersamfunnet var familien en produksjonsenhet. Det er ikke den moderne kjernefamilien. Det finnes fortsatt familiebruk i jordbruket og familiebedrifter av forskjellig slag. Reelt sett foregår det også viktig og nødvendig produksjon når familiene tar seg av barnestell og matlaging, og gir fornyede krefter til dem som har utadrettet arbeid. Allikevel forstås kjernefamilien samfunnsøkonomisk først og fremst som en forbrukerenhet, av velferdstilbud, varer og underholdning.

Barnehager og skoler har overtatt mye av det daglige tilsynet med og den tidlige opplæringen av barna, mens den senere yrkesopplæring er overført til utdanningssystemet og foregår sjeldnere enn før i familieregi. Offentlige trygdeordninger og utbygging av hjemmebaserte tjenester, pleiehjem og sykehus har lettet omsorgen for syke og gamle slektninger. Samlet sett ble slike tendenser lenge forstått og omtalt som en «tømming» av familiens funksjoner.

Betydning i det moderne samfunnet

Familierelasjonene taper betydning i moderne samfunn, ble det samtidig antatt. Den såkalte refleksive moderniteten ser ut til å innebære en frigjøring fra familie- og slektskapsbånd, samhold og støtte mellom familiemedlemmer forvitrer. Antakelsen har så langt ikke funnet støtte i empirisk forskning. De norske levekårsundersøkelsene har vist at kontakten mellom nære slektninger har holdt seg stabil gjennom de siste 20–25 år. Liknende funn er også gjort i de andre nordiske landene. Selv om det offentlige ansvaret for enkeltmenneskers velferd er ført lenger her enn i de fleste andre land, er det intet som tyder på at familien har utspilt sin rolle, tvert imot.

Fortsatt er mennesker emosjonelt forankret i familierelasjoner gjennom hele livet. Dessuten utgjør familien et viktig hjelpesystem mellom generasjoner, og utvekslingen går begge veier, både fra yngre til eldre og omvendt. Familien har avgjørende betydning for barns og voksnes levekår, betydelige verdier overføres mellom generasjonene, som gaver og lån og ikke minst som arv. Uten familiemedlemmers innsats ville heller ikke det offentlige hjelpeapparatet kunne fungere. Forskermiljøene er i økende grad opptatt av familiens betydning for flyten av omsorg, penger og innflytelse i komplekse samfunn som vårt.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Lasch, Christopher (1977). Haven in a heartless world, New York: Basic Books. Finn boken
  • Leach, Edmund (1968) A runaway world?: The Reith Lectures 1967. New York: Oxford University Press. Finn boken
  • Leira, Arnlaug (2005). "Familier og velferdsstat : familieendring og politisk reform i 1990-åra", i Frønes, Ivar & Lise Kjølsrød, red.: Det norske samfunn, 5. utg., 261-82.
  • Schackt, Jon (2017). Slektskap, familie og kjønn: Antropologiske perspektiver. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, Finn boken
  • Segalen, Martine (1986). Historical anthropology of the family. Cambridge: Cambridge University Press. Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg