Kongefamilien samlet i anledning prinsesse Ingrid Alexandras 18-årsdag

De fleste voksne mennesker er medlemmer av to familier. Den første, orienteringsfamilien, blir man født eller adoptert inn i. Den andre, prokreasjonsfamilien, er den man stifter selv som voksen. Kronprins Haakons orienteringsfamilie er en kjernefamilie som består av foreldrene kong Harald og dronning Sonja, og søsteren Märtha Louise. Hans prokreasjonsfamilie er en sammensatt familie som består av kona kronprinsesse Mette Marit, hennes sønn og deres felles barn.

Kongefamilien samlet i anledning prinsesse Ingrid Alexandras 18-årsdag
Av /Det kongelige hoff.

Familie er en gruppe mennesker som er knyttet sammen gjennom slektskap, ekteskap eller samboerskap, eller adopsjon.

Faktaboks

Uttale
famˈilie
Etymologi

av latin familia, ‘husstand’

Familie er en grunnleggende sosial enhet i menneskelige samfunn. Den består i sin elementære form av av et par foreldre med ett eller flere barn. Slike enheter regnes som elementærfamilier eller kjernefamilier.

Familiens form og sammensetning er forskjellig i ulike samfunn verden over. Dette er avhengig av ekteskapsformen og av hvordan slektskapssystemet er, det vil si etter hvilken avstamningslinje autoritet, eiendom og så videre overføres.

I Norge var kjernefamilien lenge en stabil institusjon, men de siste tiårene av 1900-tallet kom det store endringer. Relasjonene mellom familie, arbeidsmarked og velferdsstat tok nye former. Familie- og samlivsformene er nå mer mangfoldige. Det er flere en-forelderfamilier og sammensatte familier (det vil si familier der en eller begge foreldre også er steforeldre).

Begrepet familie kan også brukes om en noe videre krets av slektninger. I noen sammenhenger kan ordet brukes som mer eller mindre synonymt med slektskap («De er i familie med hverandre»).

Familiepolitikk er offentlig politikk som retter seg spesielt mot familier.

Familierett er en rettsdisiplin som behandler de juridiske problemer som oppstår i forbindelse med stiftelse og oppløsning av ekteskap, det økonomiske forhold mellom ektefeller, samboere, adopsjon og forholdet mellom foreldre og barn.

Familie og husholdning

Familie

Siden slutten av 1900-tallet har en-forelderfamilier blitt vanligere. En enslig forelder med barn kan betegnes som en del-kjernefamilie

Familie
Av /NTB.

Ordet familie betydde opprinnelig, i romerretten, husstand (husholdning), det vil si de som bor i et hus sammen. I romersk tid var dette ektefeller, barn og slektninger av ulike grader, samt tjenere og slaver.

I moderne språkbruk skilles det mellom husholdning og familie. Husholdning er en gruppe mennesker som bor sammen, uavhengig av relasjonen mellom medlemmene. Husholdninger kan samsvare med ulike familietyper, men kan også bestå av mennesker som ikke er i slekt, i bokollektiver av ulike slag.

Når kjernefamilier eller andre familietyper samsvarer med husholdninger kan de betegnes som familiehushold eller kjernefamiliehushold, men det er like vanlig at de simpelthen omtales som «familier».

Husholdninger som består av voksne personer som er gift, samboere eller i familie med hverandre, men uten barn (samboerhushold) er teknisk sett ikke å regne som familier, men den alminnelige språkbruken her kan i praksis variere. Mange vil snakke om fast samboende voksne som familier, særlig hvis de selv omtaler seg på den måten.

Kjernefamilien

Mødre og barn
Kjernefamilien bygger på ekteskapet eller partnerskapet mellom foreldrene. I Norge har ekteskap mellom likekjønnede vært tillatt siden 2009. Lesbiske par fikk tilgang til å lage barn ved hjelp av assistert befruktning etter en lovendring som trådte i kraft 1. januar 2009.
Av /Johner/NTB.

Kjernefamilien regnes gjerne som grunnenheten i menneskelige slektskapssystemer og samfunn. Medlemmene i en kjernefamilie er knyttet sammen gjennom tre grunnleggende relasjoner:

  1. relasjonen mellom foreldre og barn (inklusive adoptivforeldre og adoptivbarn)
  2. relasjonen mellom barn av samme foreldre (søsken, inklusive adoptivsøsken)
  3. relasjonen mellom foreldrene (som må være sosialt og rettslig anerkjent i den forstand at den gir legitimitet og arverett til felles barn, inklusive adoptivbarn)

De fleste voksne mennesker er medlemmer av to kjernefamilier, én de er født eller adoptert inn i, og én som de selv stifter som voksen. Den første kalles orienteringsfamilie og den andre prokreasjonsfamilie. Ved at hver person blir et ledd mellom to familier, skapes et komplekst nett av slektskapsbånd mellom mennesker og grupper i samfunnet.

Kjernefamilier utgjør den vanligste husholdstypen så vel i tradisjonelle jeger- og sankersamfunn som i moderne industrialiserte samfunn.

Andre typer familier

Del-kjernefamilier

Er familier som består av én forelder med barn. En del-kjernefamilie kan også omfatte én eller flere nære slektninger av disse, for eksempel søsken av forelderen.

Familier der faren (eller fedrene) er perifer eller rett og slett fraværende, og moren får en særlig sentral posisjon, kalles matrifokale familier. Denne familiestrukturen kan beskrives som en mellomting mellom kjernefamilie og del-kjernefamilie.

Utvidete kjernefamilier

En familiehusholdning med ett medlem i tillegg til kjernefamilien, for eksempel en bestemor eller bestefar, kalles en utvidet kjernefamilie.

Sammensatte familier

Prins Sverre Magnus, Marius Borg Høiby og prinsesse Ingrid Alexandra på hennes 18-årsdag.
Sverre Magnus, Ingrid Alexandra og Marius Borg Høiby er søsken i en sammensatt familie.
Prins Sverre Magnus, Marius Borg Høiby og prinsesse Ingrid Alexandra på hennes 18-årsdag.
Av /danapress/NTB.

Sammensatte familier er satt sammen av personer som en gang tilhørte egne kjernefamilier, for eksempel en familie med steforeldre og stebarn. Også familier med fosterrelasjoner kan være sammensatte familier.

Denne betegnelsen kan også omfatte familier basert på polygame ekteskap (polygyni eller polyandri).

Storfamilier

Familiehushold som favner om flere kjernefamilier, da som regel fordelt på to eller flere generasjoner, kan betegnes som storfamilier. Slike hushold kan også betegnes som storfamilier, særlig hvis de integrerer flere slike enheter fordelt på to eller flere generasjoner.

Storfamiliehushold er vanligst i tradisjonelle jordbrukssamfunn og samfunn basert på nomadisk fedrift. I slike samfunn er det vanlig at barna også etter at de har stiftet egne familier, bor sammen med foreldrene og er underordnet deres autoritet.

Der hvor avstamning og arvefølge er patrilineær (overføres gjennom menn), består storfamilien i sin mest typiske form av mann, hustru, gifte sønner med familie, samt ugifte sønner og døtre.

I samfunn hvor avstamning og arvefølge er matrilineær (overføres gjennom kvinner) består storfamilien oftest av mann, hustru, gifte døtre med deres ektemenn og barn, og ugifte døtre og sønner.

Flergifte

I noen regioner er flergifte (polygame ekteskap) tillatt. Monogame ekteskap er imidlertid vanligst også i samfunn hvor flergifte er tillatt.

  • Les mer: polygyni (ekteskap mellom én mann og flere kvinner)
  • Les mer: polyandri (ekteskap mellom én kvinne og flere menn)

Historie

Familie på gård
I bondesamfunnet var familien en produksjonsenhet, og helt nødvendig for inntjening og produksjon av mat. Familien Holen og en tjenestejente i Romsdal i 1926.
Av /Romsdalsmuseet.

I før-industrielle samfunn var mennesker i stor grad avhengige av et nettverk av familie og slektninger. Familiehusholdene var ofte store (storfamilier) og i mange deler av verden var de innordnet i ættelinjer og klaner. Mange steder finnes det dype tradisjoner for arrangerte ekteskap mellom slike ætter eller klaner. Uansett var det vanlig at nygifte par begynte sin egen kjernefamilie som tilhørende storfamilien til én av partenes foreldre. Også på den norske landsbygda var dette vanlig, i det minste for den av barna som skulle arve gården (odelssønnen).

Framveksten av den moderne kjernefamilien

Husmor (1920-tallet)
Husmorperioden i norsk historie varte fra slutten av 1800-tallet til 1960-tallet. Mens familier i det gamle bondesamfunnet ofte hadde samarbeidet omkring mange oppgaver i hverdagen, var menn i denne perioden i all hovedsak bortearbeidende lønnsmottakere, mens kvinner ble forventet å være ulønnede, hjemmearbeidende husmødre. Husmoren var viktig i moderniseringen av Norge, og kritikken av husmorrollen var senere viktig i arbeidet for likestilling på 1900-tallet.
Husmor (1920-tallet)
Av /Oslo Museum .

Etter industrialiseringen ble mange avhengige av å livnære seg gjennom lønnsarbeid. Dette førte til at det ble færre storfamilier, og den vanligste husholdningen ble etter hvert lønnstakernes kjernefamilier. Framveksten av velferdsstaten styrket denne utviklingen. Velferdsstatens institusjoner overtok mange av storfamiliens funksjoner. Allmenne ordninger for utdanning, trygd og pensjon sikret den enkeltes behov utenom deres nettverk av slekt og familie. Kjernefamiliens funksjoner ble konsentrert omkring konsum og rekreasjon.

Det moderne kjernefamilien utviklet en mer stringent arbeidsdeling mellom kjønnene enn hva som hadde gjeldt tidligere. Mens familier i det gamle bondesamfunnet ofte hadde samarbeidet omkring mange oppgaver i hverdagen, var menn nå i all hovedsak blitt bortearbeidende lønnsmottakere og kvinner hjemmearbeidende husmødre. Med unntak av kvinnenes inntog i arbeidslivet i forbindelse med krigsøkonomien under de to verdenskrigene, vedvarte kjernefamiliens typiske arbeidsdeling mellom kjønnene fram til siste halvdel av 1900-tallet.

Kvinners frigjøring

I løpet av 1900-tallet hadde kampen for kvinners rettigheter ført til at kvinner i større grad var frigjort. De hadde mulighet til å ta utdannelse og arbeid, motta lønn, og var ikke i like stor grad avhengige av å inngå i familiehushold med menn.

Fra midten av 1960-tallet ble stadig flere kvinner lønnsmottakere. På 1970-tallet ble feminismen en viktig premissleverandør for familiepolitikken. Holdningene til likestilling og kvinners individuelle rettigheter ble mer positive.

I samme periode ble familie- og samlivsformene mer mangfoldige, særlig etter at samboerskap ble tillatt (1972). Flere etablerte kjernefamilier på basis av samboerskap (uten å inngå ekteskap) og andelen familiehushold av andre typer enn den tradisjonelle kjernefamilien økte jevnlig.

Også innvandring har bidratt til et større mangfold av familiemønstre.

Nye samlivsformer

Fra 1970-tallet til 1990-tallet økte antallet skilsmisser. Det har blitt flere familier med bare én forelder (del-kjernefamilier) og sammensatte familier (særlig familier der én eller begge foreldre også er steforeldre). Barn i slike familier kan ha flere sett av halvsøsken og stesøsken, og får ofte mer komplekse slektskapsnettverk (til besteforeldre osv.) enn barn i tradisjonelle kjernefamilier. Etter årtusenskiftet har antallet skilsmisser gått noe ned, mens antallet nye ekteskap har vist en svakt stigende tendens.

I 2009 fikk Norge kjønnsnøytral ekteskapslovgivning. Lesbiske og homofile par kan i dag etablere seg som kjernefamilier gjennom adopsjon eller sæddonasjon.

Betydning i Norge i dag

Far sitter på gulvet med to små barn.

Selv om kjernefamilien ikke har den samme funksjonen som i tidligere perioder, synes de fleste fortsatt å være motivert for å etablere kjernefamilier.

Småbarnsfar (2010)
Av /Getty.

Storfamilier og kjernefamilier var tidligere knyttet sammen gjennom felles oppgaver, særlig i jordbrukssamfunnet. I dag har de fleste sitt virke utenfor hjemmet, de voksne på arbeid, barna i barnehagen eller på skolen. Noen mener at dette betyr at den moderne kjernefamilien i stor grad er «tømt» for funksjonene den tidligere har hatt.

Likevel er nok dette en sannhet med modifikasjoner. Selv om noen lever selvvalgt i barnløse parforhold eller som eneboere, synes fortsatt de fleste å være motivert for å etablere kjernefamilier. Utvalget av datingapper og de mange samlivsspaltene i aviser og ukeblader peker i den retningen.

På noen måter har barn kanskje også blitt viktigere enn de var tidligere. Selv om de ikke lenger spiller noen nevneverdig rolle som arbeidskraft i husholdet eller som alderdomsforsikring for foreldrene, gjør mange den erfaringen at omsorgen for barn spiller en vesentlig rolle for de voksnes sosiale liv. Naboskap og bekjentskaper etableres gjennom barnas lek, skolegang og fritidsaktiviteter og i vår tid er det kanskje først og fremst barns merkedager (dåp, navnedag, fødselsdager, konfirmasjon osv.) som vedlikeholder kjernefamilienes slektskapsnettverk.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Lasch, Christopher (1977). Haven in a heartless world, New York: Basic Books.
  • Leira, Arnlaug (2005). "Familier og velferdsstat: familieendring og politisk reform i 1990-åra", i Frønes, Ivar & Lise Kjølsrød, red.: Det norske samfunn, 5. utg., 261-82.
  • Schackt, Jon (2017). Slektskap, familie og kjønn: Antropologiske perspektiver. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, Finn boken
  • Segalen, Martine (1986). Historical anthropology of the family. Cambridge: Cambridge University Press.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg