Bibliotek. Fra Trondheim folkebibliotek. Moderne biblioteker har en rekke tilbud til brukerne ut over utlån av bøker. Lesesaler og grupperom er ofte tilgjengelig for studenter og andre interesserte, og det er mulig å låne videofilmer, lydbøker og annet utstyr. Man kan også lese aviser og tidsskrifter, og vanligvis er bibliotekene utstyrt med datamaskiner med Internett-tilkobling som publikum kan benytte seg av. På bildet vises terminaler plassert ut i biblioteket, som gjør det mulig for publikum å søke etter bøker på egen hånd. Man får både beskjed om hvor boken er plassert, og om den eventuelt er lånt ut.

Trondheim folkebibliotek/Ingunn Evensen. begrenset

Bibliotek, betegnelse både for bygning eller lokale hvor bøker og andre dokumenttyper oppbevares, og for selve samlingen. Bibliotek kan også betegne bokserie eller bibliografi.

Et moderne bibliotek kan i tillegg til trykksaker og manuskripter inneholde mikrofilm, spillefilm, videogram, fotografi, lydopptak m.m. Et biblioteks tradisjonelle funksjon har vært å oppbevare bøker og manuskripter og ordne samlingene slik at de er tilgjengelige for brukere. Det har etter hvert blitt lagt økt vekt på tjenesteyting som referansearbeid, formidling og pedagogisk veiledning Moderne informasjonsteknologi gir det enkelte bibliotek muligheten for å ha bedre oversikt over og gi informasjon om hva som løpende kommer til av dokumenter i andre biblioteker, og skaffe dette til veie.

I de senere år benyttes begrepene digitalt bibliotek eller elektroniske bibliotek om organiserte samlinger som gir tilgang til informasjon i digital form formidlet via et datanett. Det hybride bibliotek omfatter både analogt og elektronisk materiale. Det sømløse bibliotek innebærer at man som bruker kan henvende seg til et hvilket som helst bibliotek for å få tilgang til de dokumenter eller tjenester man trenger.

Norske bibliotek omfatter folke- og skolebibliotekfylkesbibliotek og fag- og forskningsbibliotek. Alle kommuner har ifølge lov om folkebibliotek av 1985 (bibliotekloven) plikt til å ha et folkebibliotek som skal drive gratis utlån av bøker og annet materiale. I april 2009 la regjeringen fram en egen Stortingsmelding om bibliotek "Bibliotek - kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid". Denne meldinga la om den statlige innsatsen på bibliotekområdet, slik at det fra 2010 har vært Nasjonalbiblioteket som har vært statlig utviklingsaktør for bibliotekene. Fylkeskommunene skal ha et fylkesbibliotek med ansvar for fjernlånsvirksomhet i fylket, faglig rådgivning og veiledning, kurs og møter, og som kan stå for utlån fra bokbåt eller bokbussSkolebibliotekene er organisert som en del av skoleverket. Fag- og forskningsbibliotek drives i tilknytning til universiteter og høyskoler, forskningsinstitutter og andre offentlige eller private institusjoner. Nasjonalbiblioteket er statens utviklingsorgan som skal bidra til å utforme en nasjonalbibliotekpolitikk for offentlige fag- og forskningsbibliotek. Denne rolla var tidligere tillagt Riksbibliotektjenesten (fram til 2003) og ABM-utvikling (fram til 2010). I tillegg koordinerer Universitets- og Høgskolerådets Bibliotekutvalg tiltak for bibliotekene i universitets- og høgskolesektoren.

Nasjonalbiblioteket har fra 1999 ansvaret for de nasjonale bibliografiske funksjonene, som ble ivaretatt av Universitetsbiblioteket i Oslo 1814–1998, samt innsamling, oppbevaring og formidling av norske medier. Som statens utviklingsorgan for bibliotekene fra 2010 skal Nasjonalbiblioteket bidra til å utforme og gjennomføre en nasjonal bibliotekpolitikk, både hver for seg og på tvers av bibliotektypene. Nasjonalbiblioteket disponerer prosjektmidler for å stimulere til utvikling i norske bibliotek. Nasjonalbiblioteket hører under Kulturdepartementet.

Folkebibliotek og fag- og forskningsbibliotek bruker automatiserte systemer for elektronisk registrering av katalogdata (bibliografisk informasjon). Biblioteksystemene tilbyr også IKT-baserte arbeidsverktøy for funksjoner for inn- og utlån, litteratursøk og tidsskrifthåndtering. Systemene brukes også i andre institusjoner med behov for registrering av katalogdata. I Norge er de mest brukte systemleverandørene BIBSYS, Bibliotekenes IT-senter AS og Bibliotek-Systemer AS. Dataene blir innlemmet i felles, eventuelt lokale, databaser som det enkelte bibliotek kan kobles opp mot. Det muliggjør raskere registrering og rask lokalisering av ønskede dokumenter. Målet er kommunikasjon mellom de ulike biblioteksystemene.

Bibliotekhistoriske studier startet på 1600- og 1700-tallet. Rundt 1900 ble emner som klassifikasjon og dokumentasjon av interesse. Samtidig ble en statistisk metode, bibliometri, utviklet. Bibliotekforskning presenteres som bibliotekvitenskap, bibliotek- og informasjonsvitenskap og informasjonsvitenskap. Det råder uenighet om disiplinen skal betraktes som en humanistisk-samfunnsvitenskapelig eller en naturvitenskapelig-teknisk disiplin, som gir seg utslag i forskjellig metodebruk for informasjonsinnsamling og resultatutvikling. Viktige forskningsområder har vært bibliotekvesenets betydning for samfunn, utdanning, kulturpolitikk og det litterære system. Bibliotekforskning som akademisk disiplin med doktorutdanning foregår i om lag 20 land.

Et utvalg oppnevnt av Norges forskningsråd konkluderte i sin innstilling i 1994 med at det må bygges opp forskningsmiljøer på bibliotekområdet. På bakgrunn av denne innstillingen ble Program for bibliotekforskning etablert for perioden 1996–2001. Norge har siden 1993 gjennom EØS-avtalen deltatt på lik linje med EU-landene i flere forskningsprosjekter i EUs bibliotekprogram.

Bibliotek kan sies å ha eksistert så lenge nedtegnet informasjon har vært samlet. Det er ikke mulig å skjelne mellom bibliotek og arkiv når det gjelder de eldste samlinger av leirtavler som er bevart. Biblioteket i Ebla, i virksomhet ca. 2600–2300 f.Kr., regnes som verdens eldste kjente bibliotek. Det ble utgravd i 1970-årene med en samling på ca. 16 000 leirtavler. Tempelsamlingen fra den babylonske byen Nippur fra 3. årtusen f.Kr. med 50 000–60 000 tavler med kileskrift oppbevares i British Museum. Ca. 25 000 tavler med avskrifter og tekster fra assyriske templer er bevart i kong Assurbanipals bibliotek i Ninive fra 600-tallet f.Kr. Bare små mengder er bevart av papyrusruller og pergamentkodekser fra den klassiske oldtiden, men litterære tradisjoner forutsetter at tekstene har vært bevart i boksamlinger. De greske templene inneholdt bibliotek, og forfatteren Evripides er kjent som en av de tidligste private boksamlere. Samtlige filosofskoler i Athen unntatt Stoa hadde bibliotek. Mest kjent er det peripatetiske, grunnlagt av Aristoteles, som skal være blitt ført til Roma av Sulla år 84 f.Kr. I hellenistisk tid ble ptolemeernes bibliotek i Alexandria (se Aleksandrinske bibliotek) et kultursentrum, med omfattende samlinger av den greske litteraturen og oversettelser fra nabolitteraturene som grunnlag for bibliografiske kataloger og mange av de tekstredaksjoner som senere er overlevert. Biblioteket i Pergamon i Lilleasia, grunnlagt på 100-tallet f.Kr., var en sterk konkurrent i den innsamling av manuskripter som hadde fått oppsving under ptolemeerne. Pergament som bokmateriale ble utviklet i Pergamon da det ble innført eksportforbud for papyrus fra Egypt for å stanse konkurransen fra biblioteket i Alexandria.

Offentlige og private bibliotek med egne lesesaler kjenner man først fra Roma. Julius Caesar planla det første offentlige bibliotek, og det fantes bibliotek i de fleste romerske provinsbyer. Med kristendommen overtok kodeksen med sammenbrettede sider som den vanligste bokform istedenfor bokruller, og bøkene ble enklere å bruke og lagre. Stor betydning for bevaringen av kristen oldtidslitteratur fikk det keiserlige bibliotek i Bysants, grunnlagt av Konstantin den store på 300-tallet e.Kr.

Den klassiske litteraturen ble bevart i tidlig middelalder, til dels fordi den ble oversatt til arabisk. Særlig latinske tekster ble bevart gjennom bibliotek og skrivestuer opprettet av Benediktinerordenen. Bibliotekene i Irland og England var f.eks. en forutsetning for den karolingiske renessanse i Frankrike. Katedral- og klosterbibliotekene ble supplert med forløperne til universitetsbibliotek da det utviklet seg akademiske skoler i Vest-Europa i høymiddelalderen, men i størrelse kan ingen av disse sammenlignes med de store bibliotekene i oldtiden.

Grunnlaget for ekspansjon i bibliotekene kom med innføringen av boktrykkerkunsten på midten av 1400-tallet, selv om renessansebibliotekene ikke skilte strengt mellom trykte bøker og manuskripter, slik det senere har vært vanlig. Et resultat av humanistenes arbeid var gjenoppdagelsen av klassiske verker som ikke hadde vært allment tilgjengelige i vest i middelalderen. Ved erobringen av Konstantinopel i 1453 ble dessuten en mengde greske manuskripter eksportert til Italia.

Grunnleggerne av de betydningsfulle bibliotekene var gjerne fyrster eller rike adelsmenn. Karakteristisk for tidens bibliotek var at bøkene fortsatt var lenket fast til bokhyllene eller leseplassene, som var plassert slik at vinduene skulle la lyset falle tvers gjennom rommet. Det første bibliotek som fikk bokhyller langs veggene var Escorial-biblioteket i Madrid, bygd i 1584.

Reformasjonen og religionskrigene på 1600-tallet førte til at mange middelalderbibliotek gikk tapt eller ble spredt som krigsbytte. Bl.a. fikk universitetsbiblioteket i Uppsala verdifulle samlinger på denne måten. Enkelte klosterbibliotek i Nord-Europa ble sekularisert uten at samlingene gikk tapt. I Frankrike kom en tilsvarende sekulariseringsprosess etter revolusjonen.

I tiden frem til 1700-tallet ble det stadig vanligere med store privatbibliotek, og det ble dannet leiebibliotek, særlig for underholdningslitteratur. Filosofen G. W. Leibniz, som var bibliotekar i Hannover og Wolfenbüttel, fremla ideer om en bibliografisk organisasjon som kunne gi de lærde lett tilgang til alt som var skrevet om deres emner. I denne perioden ble grunnlaget lagt for samlingene i de store nasjonalbibliotekene, som Bibliothèque Nationale i Paris og British Museum i London. Leibniz' ideer om et omfattende bibliotek ble først virkeliggjort ved universitetsbiblioteket i Göttingen av Johann Gesner og C. G. Heyne. Ved begynnelsen av 1800-tallet var det her bygd opp et bibliotek som omfattet alle datidens kunnskapsområder, med gode kataloger over en nøye utvalgt bokbestand tilgjengelig for flest mulig. Dette biblioteket ble mønstergivende bl.a. også for det første norske universitetsbiblioteket i Oslo da det ble grunnlagt i 1811.

Prinsippene for et nasjonalbibliotek som skal bevare alle publikasjoner trykt i et land, ble virkeliggjort av Antonio Panizzi, som arbeidet ved British Museum 1833–66. Han la vekt på katalogiseringen og utarbeidet standarder som grunnlag for trykte kataloger. British Museum fikk en sirkelformet lesesal omgitt av bokmagasiner, med en selvbærende konstruksjon som gjorde det mulig å lagre store mengder bøker kompakt og nær brukerne. De fleste lands nasjonalbibliotek har også store samlinger av fag- og forskningslitteratur fra hele verden. Nasjonalbiblioteket i Norge har kun ansvar for den norske litteraturen.

Stadig færre store bibliotek dekker mange fagområder. Det har vokst frem spesialbibliotek som har konsentrert sine samlinger til et begrenset emne eller som skal betjene spesielle brukergrupper, f.eks. pasient-, skole-, fengsels- og bedriftsbibliotek. Dessuten er det etablert samarbeid, både mellom bibliotek i hvert enkelt land og mellom nasjonale biblioteksystemer over landegrensene, om fjernlån av materiale eller kopier av dette. Denne utviklingen er en følge av den teknologiske utviklingen og av den sterke veksten i antall publikasjoner. Det er umulig for noe enkelt bibliotek å yte full service til sine brukere bare på grunnlag av egne samlinger.

Norge hadde i middelalderen ingen større bibliotek som kunne sammenlignes med de europeiske sentre, selv om det var nær kontakt med den samtidige latinske litteraturen i tillegg til bokproduksjon på norrønt språk. Kloster- og katedralbibliotek gikk tapt ved reformasjonen, og landet hadde ingen institusjoner som samlet inn eldre håndskrifter. Undervisningen ved katedralskolene krevde adgang til bøker, men det fantes ingen norsk adelsstand som skaffet seg større boksamlinger. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, opprettet i Trondheim 1760, siktet mot et eget norsk universitet, og det første vitenskapelige bibliotek skulle danne grunnlag for forskning og faglige studier. Biblioteket utviklet seg i takt med selskapets museum under skiftende materielle vilkår. Nå er biblioteket en avdeling av Universitetsbiblioteket i Trondheim. Større boklige ressurser fikk man først adgang til etter at Universitetsbiblioteket i Oslo ble grunnlagt i 1811. Det har en fullstendig samling av norske trykk og er på mange fagområder fortsatt vitenskapelig sentralbibliotek i Norge. Bergens Museum ble grunnlagt i 1825, og Universitetsbiblioteket i Bergen er en videreføring av museets vitenskapelige bibliotek. Da Universitetet i Tromsø ble opprettet i 1968, kunne man bygge videre på de boklige ressurser som var tilgjengelig for begrensede fagområder i Tromsø Museum. Dette biblioteket er nå en del av Universitetsbiblioteket i Tromsø. Ved landets øvrige høyere utdanningsinstitusjoner er bibliotekene blitt bygd opp parallelt med institusjonenes øvrige virksomhet.

Ideen om lokale bibliotek finansiert av det offentlige slo for alvor igjennom på 1800-tallet, og det gav grunnlaget for utviklingen av det moderne folkebiblioteksystemet. Etter 1900 har folkebibliotekene overtatt dekningen av den litteraturen som store grupper av befolkningen har behov for, mens fag- og forskningsbibliotekene har ansvaret for en mer spesialisert litteratur som brukes av begrensede grupper av fagfolk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

11. mai 2012 skrev Svein Arne Tinnesand

Jeg er ikke sikker på om du mener det er vanskelig font i denne artikkelen eller om det er generelt problem i leksikonet. Som fagansvarlig er jeg først og fremst ansvarlig for innholdet i artikkelen. Er lesbarheten i leksikonet et generelt problem kan det være lurt å komme med innspill til redaksjonen.

Svein Arne Tinnesand Fagansvarlig for bibliotek.

11. mai 2012 skrev Marte Ericsson Ryste

Hei,



Vi tar gjerne imot denne typen innspill. Kan du konkretisere litt mer hva du synes er vanskelig?



Beste hilsen Marte

Redaktør

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.