Dødelighet, antall døde i en avgrenset befolkning i en gitt tidsperiode. Dødeligheten kan uttrykkes på ulike måter:

  • letalitet
  • mortalitet
  • beregnet middellevetid (levealder)

Letalitet angir dødelighet av en bestemt sykdom, og viser hvor alvorlig sykdommen er. Letaliteten beregnes som forholdstallet mellom antall døde av den aktuelle sykdom og antall tilfeller av sykdommen i samme tidsintervall

Mortalitet angir dødeligheten i befolkningen, og beregnes vanligvis i antall dødsfall per 1000 innbyggere per år. Mortaliteten beregnes ofte for hver enkelt sykdom (sykdomsspesifikk mortalitet) og angis da som regel som antall døde av den aktuelle sykdommen per 100 000 innbyggere per år.

Den totale, ikke standardiserte, dødeligheten i en befolkning avhenger blant annet av befolkningens alderssammensetning, og er derfor en villedende beskrivelse av befolkningens helsetilstand. Totaldødeligheten i Norge sank for eksempel jevnt gjennom første halvdel av 1900-tallet til 8,5 døde per 1000 innbyggere årlig i perioden 1951–55, som er den laveste registrerte dødelighet her i landet. Deretter steg dødeligheten til 10,9 døde per 1000 innbyggere i 1990. Dette skyldes en økt andel eldre. I 2005 var dødeligheten nede i 8,9, trass i en fortsatt økende andel eldre.

Beregnet middellevetid (levealder) gir et bedre uttrykk for helsetilstanden i en befolkning enn mortaliteten. Middellevetid er det antall år mennesker i en gitt aldersgruppe gjennomsnittlig har igjen å leve, og beregnes ut fra spedbarnsdødeligheten og andre spesifikke dødelighetstall for hver aldersgruppe.

Dødeligheten er relativt høy i første leveår, synker sterkt og når et minimum i småskolealderen, stiger deretter, forholdsvis svakt til å begynne med, og noe sterkere fra 50-årsalderen av. Dødeligheten varierer atskillig fra land til land i første leveår. Enda mer utpreget blir forskjellen hvis vi sammenligner med utviklingslandene (se befolkning og spedbarnsdødelighet). I alderen fra ett år opptil 65 år hos menn og 40 år hos kvinner ligger dødeligheten i Norge på omtrent samme nivå som i våre naboland. I høyere alder er dødeligheten lavere i Norge enn i de øvrige nordiske land. Forskjellen blir enda mer utpreget hvis vi sammenligner med land utenfor Skandinavia, bortsett fra Nederland.

Menn har i alle aldre høyere dødelighet enn kvinner; det henger sammen med at de fleste viktigste dødsårsakene rammer menn hyppigere enn kvinner (blant annet hjertesykdommer, kreft, ulykker). Ugifte har gjennomgående høyere dødelighet enn gifte i samme aldersgruppe. Norske undersøkelser viser at dødeligheten er forskjellig for personer i samme aldersgruppe, men med ulike yrker. Blant personer i noen yrkesgrupper, for eksempel lærere, er dødeligheten i alle aldersgrupper lavere enn gjennomsnittet; i andre yrker høyere, for eksempel hotell-, restaurant- og serveringsarbeid. Blant jordbrukere er dødeligheten høyere enn gjennomsnittet i de yngre aldersgrupper, og lavere enn gjennomsnittet i de eldre.

Dødelighetstabeller viser hvordan et bestemt fødselskull (kohort) forminskes gjennom død etter som alderen stiger. Hensikten er å vise hvor mange av et bestemt fødselskull som dør (eller gjenstår) etter å ha nådd alderen 1,2,3 … 35, 36, … 67, 68, … osv. Tabellen kan også uttrykke dødssannsynligheter ved de samme aldrene. I tillegg til å gi informasjon om dødeligheten i en befolkning danner slike tabeller grunnlaget for livsforsikringer. På grunnlag av dødelighetstabellen kan man beregne hvor mange år personene i en bestemt aldersgruppe (både samlet og kvinner og menn hver for seg) vil gjennomleve dersom dødelighetsforholdene fortsetter å være de samme som på beregningstidspunktet, altså forventet gjenværende levetid.

Dødeligheten og levealderen varierer mellom ulike deler av Norge. Lavest dødelighet har innbyggerne i Sogn og Fjordane, der er levealderen for kvinner 84,2 år og for menn 79,7 år. I andre enden ligger Finnmark, med en levealder på 81,6 år for kvinner og 76,3 år for menn. Det er også andre dødelighetsforskjeller i det norske samfunnet – blant annet er dødeligheten lavere blant personer med høy utdanning.

Over store deler av verden har det gjennom lang tid vært en gjennomgående og markert nedgang i dødelighet. Det er altså ikke bare et norsk eller vesteuropeisk fenomen. I industrilandene i Nord har utviklingen vært nokså parallell.

I utviklingslandene (Sør) satte nedgangen inn mye senere, til litt forskjellig tid og med forskjellig styrke. Men den har gått svært raskt i mange land. Likevel er dødeligheten mye høyere i Sør enn i et land som Norge.

I det som nå defineres som lavinntektsland, var forventet levealder 59 år for menn og 62 år for kvinner i perioden 2010–15. Det er 17 år kortere for menn og 20 år kortere for kvinner, sammenliknet med de såkalte høyinntektslandene, hvor forventet levealder var henholdsvis 76 år for menn og 82 år for kvinner.

Variasjonene er store mellom verdens regioner, fra 75 år i Latin-Amerika (begge kjønn samlet) til under 60 år i Afrika (tall for 2010–15). Mye større forskjeller kommer til uttrykk dersom vi sammenligner enkeltland, for eksempel Cuba 79 år, Mongolia 69 år, Kenya 61 år og Nigeria 52 år.

Variasjonene er mindre blant de utviklede landene: Japan har en forventet levealder ved fødselen på 83 år, de nordiske land rundt 80–82 år, mens flere østeuropeiske land har hatt en svakere utvikling i levealderen i sammenheng med perioder med nedgang i levealderen i for eksempel Russland.

Alder (år)1901–051951–552011-15
0–4 2 816 635 62
5–9 365 77 8
10–14 319 60 9
15–19 617 98 35
20–24 968 143 63
25–29 857 139 70
30–34 781 163 80
35–39 760 200 94
40–44 856 273 125
45–49 1 020 416 192
50–54 1 269 677 321
55–59 1 598 1 050 527
60–64 2 310 1 603 860
65–69 3 486 2 598 1405
70–74 5 154 4 198 2300
75–79 8 226 6 910 4084
80– 16 340 15 156 11989
Alder (år)1901–051951–552011-15
0–4 2 397 498 51
5–9 372 44 5
10–14 363 34 8
15–19 566 44 20
20–24 653 53 22
25–29 679 80 26
30–34 740 96 34
35–39 777 129 48
40–44 826 190 73
45–49 865 284 129
50–54 1 071 444 218
55–59 1 355 701 351
60–64 1 947 1 118 554
65–69 2 919 1 902 883
70–74 4 593 3 456 1421
75–79 7 531 6 107 2615
80– 15 120 14 800 10269

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.