dødelighet

Dødelighet er hyppigheten av dødsfall i en befolkning.

Faktaboks

Også kjent som

mortalitet

Dødelighet og forventet levealder ved fødselen viser to sider av samme sak. Når dødeligheten er høy, er levealderen lav.

Mål for dødelighet

Det finnes flere mål for dødeligheten befolkning. Et vanlig mål er forventet levealder ved fødselen. Dette målet viser hvor lenge en nyfødt gutt eller jente kan forvente å leve dersom dødeligheten som gjelder for alle aldre i det året vedkommende ble født, fortsetter gjennom hele perioden vedkommende lever.

Et annet mål er den summariske dødsraten, eller dødshyppigheten, som viser antall døde i løpet av en periode (for eksempel ett år) per 1000 innbyggere (middelfolkemengde). Dette er et enkelt mål å beregne, men det kan skjule mye. I et land med en gammel befolkning vil dødsraten være høy, og i et land med en ung befolkning og med bedring i helsetilstanden vil dødsraten kunne bli svært lav.

Vi kan altså ikke uten videre sammenligne 9,7 døde per 1000 i Danmark og 8,4 i Norge med 5,1 i Chile og 5,5 i Venezuela. Dersom vi vil sammenligne dødelighetsforholdene, må vi ta hensyn til aldersfordelingen i befolkningen. Vi tar da utgangspunkt i alders- og kjønnsspesifikke dødsrater, som belyser dødeligheten i de forskjellige aldersgruppene. Det er disse alders- og kjønnsspesifikke dødsratene som brukes når vi skal beregne forventet levealder. Ved hjelp av en dødelighetstabell (life table) kan man regne ut både forventet levealder ved fødselen og forventet gjenstående levetid ved ulike aldre – alt basert på at de gjeldende dødelighetsforholdene fortsetter også i framtiden. Forventet gjenstående levetid, eller middellevetid, er det antall år mennesker i en gitt aldersgruppe gjennomsnittlig har igjen å leve, dersom de gjeldende dødelighetsmønstrene vedvarer. Det er naturligvis viktig å merke seg at disse begrepene og målene er knyttet til befolkninger og ikke til enkeltindivider.

Letalitet angir dødelighet av en bestemt sykdom, og viser hvor alvorlig sykdommen er. Letaliteten beregnes som forholdstallet mellom antall døde av den aktuelle sykdom og antall tilfeller av sykdommen i samme tidsintervall.

Dødelighet i Norge

Bortsett fra noen perioder med tilbakeslag (under spanskesyken, krigen, for menn en periode på 1960-tallet) har dødeligheten sunket og levealderen økt jevnt og trutt de siste 200 årene i Norge.

Ut fra dødelighetsforholdene i Norge i 2017 kan en nyfødt gutt vente å bli nesten 81 år, mens nyfødte jenter kan regne med å bli 84 år. Tallene, som er statistiske gjennomsnittsstørrelser, er de høyeste for begge kjønn som noen gang er beregnet i Norge.

Dødeligheten og levealderen varierer mellom ulike deler av Norge. Lavest dødelighet har kvinner i Sogn og Fjordane, med en forventet levealder ved fødselen på over 85 år (2011-2015). Lavest forventet levealder har menn i Finnmark, 77 år. Det er også andre dødelighetsforskjeller i det norske samfunnet – blant annet er dødeligheten lavere blant personer med høy utdanning.

Dødelighet globalt

Over store deler av verden har det gjennom lang tid vært en gjennomgående og markert nedgang i dødelighet. Det er altså ikke bare et norsk eller vesteuropeisk fenomen. I industrilandene i Nord har utviklingen vært nokså parallell.

I utviklingslandene (Sør) satte nedgangen inn mye senere, til litt forskjellig tid og med forskjellig styrke. Men den har gått svært raskt i mange land. Likevel er dødeligheten fortsatt større i Sør enn i et land som Norge.

I det som nå defineres som lavinntektsland, var forventet levealder 59 år for menn og 62 år for kvinner i perioden 2010–15. Det er 17 år kortere for gutter og 20 år kortere for jenter, sammenliknet med de såkalte høyinntektslandene, hvor forventet levealder var henholdsvis 76 år for menn og 82 år for kvinner.

Variasjonene er store mellom verdens regioner, fra 75 år i Latin-Amerika (begge kjønn samlet) til under 60 år i Afrika (tall for 2010–15). Mye større forskjeller kommer til uttrykk dersom vi sammenligner enkeltland, for eksempel Cuba 79 år, Mongolia 69 år, Kenya 61 år og Nigeria 52 år.

Variasjonene er mindre blant de utviklede landene: Japan har en forventet levealder ved fødselen på 83 år, de nordiske land rundt 80–82 år, mens flere østeuropeiske land har hatt en svakere utviklingen i levealderen, med perioder med nedgang i levealderen i for eksempel Russland.

Hva påvirker dødeligheten og levealderen?

Hvorfor ser vi slike globale forskjeller i levealder? På samme måte som tilfellet er for fruktbarhetsutvikling, må vi forsøke å skille mellom demografiske forklaringer og samfunnsmessige forklaringer.

Forskjeller i spedbarnsdødelighet er en viktig forklaring på forskjeller i levealder. I store deler av verden er svært mange av dem som dør, barn som ennå ikke er fylt ett år. Selv med normal omsorg og tilsyn er dødssannsynligheten i første leveår større enn ved andre aldre, om vi ser bort fra høyere alder når død normalt inntreffer. Dette uttrykket for aldersspesifikk dødelighet, spedbarnsdødeligheten (IMR = infant mortality rate), er antall barn som dør før fylte ett år i forhold til 1000 levendefødte.

Spedbarnsdødeligheten er en viktig indikator for hvordan levekårene i et land er. Vi kan påvise en tydelig sammenheng: Jo høyere spedbarnsdødeligheten er, desto dårligere er tilgangen på samfunnsgoder som matforsyning, utdanning og helsetilbud.

I Norge var spedbarnsdødeligheten 140 i 1840, det vil si at hvert sjuende barn ikke nådde ettårsalder. Ved hundreårsskiftet var tallet omtrent 100, i 1950 var det kommet ned til 30. På starten av 2010-tallet er spedbarnsdødeligheten i underkant av 3. Det er knapt realistisk å komme ned i et særlig lavere tall.

I perioden 1936–40, da gjennomsnittstallet for Norge var 40, varierte tallene for fylkene mellom 30 (Akershus og Oslo) og 75 (Finnmark). Nå er variasjonene rundt landsgjennomsnittet små. De regionale forskjellene er med andre ord i ferd med å bli utvisket. Dette er samtidig et tegn på at den regionale variasjonen i leveforhold er blitt mindre enn i tidligere tider.

Bare Bermuda, Japan og Monaco hadde litt lavere spedbarnsdødelighet enn Norge i 2014, ifølge CIA. Imidlertid er forskjellene så små at det kan betraktes som tilfeldigheter.

Men alle vestlige land har også små tall (2,5 til 6,5). Øst-Europa har gjennomgående hatt vesentlig høyere tall gjennom de siste tiår; for eksempel var tallet i Romania 22 og i Russland 17 i 1997. I 2011 var tallene henholdsvis 11 og 10.

I landene i Sør er spedbarnsdødeligheten fortsatt gjennomgående høy, men med betydelige variasjoner. Imidlertid omfatter den alminnelige nedgangen i dødelighet også spedbarnsdødelighet.

I mange land i Afrika dør flere enn 50 av tusen i sitt første leveår; i noen land mer enn 100 (Mali 104, Somalia 100 i 2014). Både i Latin-Amerika og i Asia er spedbarnsdødeligheten jevnt over lavere enn i Afrika.

I Asia dør flest spedbarn i Afghanistan (117), Pakistan (57), Laos (55) og Kambodsja (51).

I mange av landene, eller deler av land i Sør, kan dødstallene i krisesituasjoner stige betraktelig, særlig fordi det ikke er tilstrekkelig beredskap (mat, vann, medisin og så videre) til å møte akutte problemer.

Det er umulig å diskutere årsaker til den generelle nedgangen i dødelighet uten å studere sammenhengen mellom helse, sykdommer og dødelighet fordi disse henger sammen både uttrykt i geografisk variasjon og i årsakskjeder.

Fordelingen av sykelighet og dødsårsaker varierer fra periode til periode, fra region til region. Årsaksmønsteret i en befolkning med stor dødelighet, det vil si lav forventet levealder, er annerledes enn der dødeligheten er liten, det vil si at det gjennomgående er gamle mennesker som dør.

Der dødeligheten er høy, for eksempel med en forventet levealder på 40–50 år, skyldes en stor del av dødsfallene smittsomme sykdommer, som infeksjonssykdommer og andre parasittsykdommer, mens relativt få dør av hjerte- og karsykdommer.

Der dødeligheten er vesentlig lavere, med en levealder på drøyt 75 år, er situasjonen omvendt: Der dør svært få av infeksjonssykdommer, mens kreftsykdommer og hjerte- og karlidelser er de vanligste dødsårsakene.

For snart 200 år siden begynte en utvikling i Vest-Europa og Nord-Amerika som etter hvert så å si avskaffet hungersnød og svære epidemier. Som en følge av dette steg gjennomsnittlig levealder fra 30–35 år til langt over 70 år.

Stikkord for denne utviklingen kan grovt deles i to grupper, nemlig

1. generell bedring i levestandarden gjennom bedre utdanning og praktisk kunnskap, større landbruksproduksjon, bedre transportsystemer, industriell vekst og masseproduksjon, et økende antall mennesker med sikre arbeidsplasser og inntekter, mer forutsigbare resultater av arbeidsinnsatsen, endringer i livsvaner og livsstil og

2. særlige fremskritt for helsetilstanden gjennom bedre utdanning, bedre personlig hygiene, bedre kloakk- og vannforsyningsanlegg, bedre sanitærforhold, riktigere og bedre medisinsk behandling, forebyggende helsetiltak.

De bedrede kloakk- og vannforsyningssystemene fikk stor betydning for reduksjon av smittsomme sykdommer. I takt med økende opplysning og kunnskap kom også forståelsen for betydningen av personlig hygiene.

Først senere slo alle medisinske fremstøt ut i avtagende dødelighet og stigende levealder. I løpet av de siste 30 årene har dødeligheten relativt sett sunket betydelig: i den tredje verden fra en gjennomsnittlig forventet levealder ved fødselen på 55 år i 1970–75 til 69 år i 2010–15.

Dødelighetsutviklingen i utviklingslandene er på flere måter forskjellig fra de industrialiserte landene. Der dødeligheten har gått raskt ned i Sør, skyldes det ikke i første omgang omforming av samfunnsstrukturen gjennom industrialisering og vesentlige forbedringer i jordbruket. Forklaringen ligger heller i medisinske og hygieniske nyvinninger. Både forebyggende og helbredende medisin i form av massevaksinasjon, antibiotika, forbedret drikkevann og så videre har utryddet eller redusert en rekke sykdommer som tidligere slo ut i stor dødelighet.

Dødelighet og alder

Dødeligheten er relativt høy i første leveår, synker sterkt og når et minimum i småskolealderen, stiger deretter, forholdsvis svakt til å begynne med, og noe sterkere fra 50-årsalderen av. Dødeligheten varierer atskillig fra land til land i første leveår. Enda mer utpreget blir forskjellen hvis vi sammenligner med utviklingslandene (se befolkning og spedbarnsdødelighet). I alderen fra ett år opptil 65 år hos menn og 40 år hos kvinner ligger dødeligheten i Norge på omtrent samme nivå som i våre naboland. I høyere alder er dødeligheten lavere i Norge enn i de øvrige nordiske land. Forskjellen blir enda mer utpreget hvis vi sammenligner med land utenfor Skandinavia, bortsett fra Nederland.

Menn har i alle aldre høyere dødelighet enn kvinner; det henger sammen med at de fleste viktigste dødsårsakene rammer menn hyppigere enn kvinner (blant annet hjertesykdommer, kreft, ulykker). Ugifte har gjennomgående høyere dødelighet enn gifte i samme aldersgruppe. Norske undersøkelser viser at dødeligheten er forskjellig for personer i samme aldersgruppe, men med ulike yrker. Blant personer i noen yrkesgrupper, for eksempel lærere, er dødeligheten i alle aldersgrupper lavere enn gjennomsnittet; i andre yrker høyere, for eksempel hotell-, restaurant- og serveringsarbeid. Blant jordbrukere er dødeligheten høyere enn gjennomsnittet i de yngre aldersgrupper, og lavere enn gjennomsnittet i de eldre.

Dødelighetstabeller

Dødelighetstabeller viser hvordan et bestemt fødselskull (kohort) forminskes gjennom død etter som alderen stiger. Hensikten er å vise hvor mange av et bestemt fødselskull som dør (eller gjenstår) etter å ha nådd alderen 1,2,3 … 35, 36, … 67, 68, … osv. Tabellen kan også uttrykke dødssannsynligheter ved de samme aldrene. I tillegg til å gi informasjon om dødeligheten i en befolkning danner slike tabeller grunnlaget for livsforsikringer. På grunnlag av dødelighetstabellen kan man beregne hvor mange år personene i en bestemt aldersgruppe (både samlet og kvinner og menn hver for seg) vil gjennomleve dersom dødelighetsforholdene fortsetter å være de samme som på beregningstidspunktet, altså forventet gjenværende levetid.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg