Dødelighet, antall døde i en avgrenset befolkning i en gitt tidsperiode. Det skilles her mellom ulike typer: letalitet, mortalitet og beregnet middellevetid.

Letalitet, som angir dødelighet av en bestemt sykdom, og som viser hvor alvorlig sykdommen er. Letaliteten beregnes som forholdstallet mellom antall døde av den aktuelle sykdom og antall tilfeller av sykdommen i samme tidsintervall

Mortalitet, som angir dødeligheten i befolkningen, og som vanligvis beregnes som antall dødsfall per 1000 innbyggere per år. Mortaliteten er insidensen av død. Mortaliteten beregnes ofte for hver enkelt sykdom (sykdomsspesifikk mortalitet) og angis da som regel som antall døde av den aktuelle sykdommen per 100 000 innbyggere per år.

Den totale, ikke standardiserte, dødeligheten i en befolkning avhenger bl.a. av befolkningens alderssammensetning, og er derfor en villedende beskrivelse av befolkningens helsetilstand. Totaldødeligheten i Norge sank f.eks. jevnt gjennom første halvdel av 1900-tallet til 8,5 døde per 1000 innbyggere årlig i perioden 1951–55, som er den laveste registrerte dødelighet her i landet. Deretter steg dødeligheten til 10,9 døde per 1000 innbyggere i 1990. Dette skyldes en økt andel eldre. I 2005 var dødeligheten nede i 8,9, trass i en fortsatt økende andel eldre.

Beregnet middellevetid gir et bedre uttrykk for helsetilstanden i en befolkning. Middellevetid er det antall år mennesker i en gitt aldersgruppe gjennomsnittlig har igjen å leve, og beregnes ut fra spedbarnsdødeligheten og andre spesifikke dødelighetstall for hver aldersgruppe. Middellevetiden for en nyfødt kan ikke direkte tolkes som et uttrykk for hvor lenge personer som fødes på det aktuelle tidspunkt, kan forventes å leve. Denne beregnede levetiden betegner imidlertid ofte forventet levealder, og brukes for å sammenligne levealderen mellom ulike land og for å følge utviklingen i levealder over tid.

I 1910 var forventet levealder i Norge 56,4 år for menn og 59,3 år for kvinner. Forventet levealder ved fødselen for jenter var i perioden 2001–2005 vel ni år høyere enn i perioden 1946–50, mens den for gutter var nesten åtte år høyere. Den forventede levealderen økte med 0,2 år for både kvinner og menn fra 2004 til 2005, og var den høyeste som noen gang er registrert. Menn kan nå forvente å leve 77,7 år, kvinner 82,5 år. I løpet av de siste 20 årene har den forventede levealderen i Norge økt med nesten fem år for menn og nesten tre år for kvinner. Forskjellen mellom menns og kvinners levealder har dermed minket markant i samme perioden, med nær to år. Norske kvinner kan nå forvente å leve knapt fem år lenger enn norske menn.

Kun på 1950-tallet var forskjellen mellom menns og kvinners levealder mindre. Hovedårsaken til denne økningen i forventet levealder er en dramatisk forbedring av spedbarnsdødeligheten, men redusert dødelighet hos eldre spiller også en rolle. I 2005 var spedbarnsdødeligheten 3,1 per 1000 levende fødte, 3,3 hos gutter og 2,9 hos jenter. Dette er den laveste spedbarnsdødelighet som noen gang er registrert i Norge. Mens Norge i 1960 hadde den nest høyeste middellevetid i verden for kvinner og den tredje høyeste for menn, lå vi i 2005 lengre nede på listen. Selv om middellevetiden i Norge har økt i denne perioden, har økningen vært større i flere andre land.

Japan har lenge hatt den høyeste levealderen i verden. I 2004 kunne nyfødte japanske jenter forvente å bli 85,6 år gamle, mens nyfødte gutter hadde en forventet levealder på 78,6 år.

I store deler av verden er barnedødeligheten fortsatt høy. I 1960 døde 1 av 5 barn før 5 års alder i utviklingsland. Dette var redusert til 1 av 10 barn i 1990, men reduksjonen i barnedødelighet gikk langsommere på 1990-tallet. I Nord-Afrika, Latin-Amerika, Karibia og Sørøst-Asia faller barnedødeligheten fortsatt raskt, mens reduksjonen er stanset opp i Afrika sør for Sahara og i Asia for øvrig.

Når man ser på alle utviklingsland under ett, døde 105 per 1000 levende fødte barn før de fylte 5 år i 1990, mens tallet var redusert til 88 per 1000 i 2003. Flertallet av dødsfallene skjer i første leveår. I samme periode falt spedbarnsdødeligheten fra 71 til 60 per 1000 levende fødte i utviklingsland samlet. I Afrika sør for Sahara falt spedbarnsdødeligheten bare fra 110 til 102 per 1000. Til sammenligning falt dødeligheten i første leveår fra 10 til 6 per 1000 i utviklete land sett under ett.

Spedbarnsdødeligheten er sannsynligvis det beste enkeltmål på helsetilstanden i en befolkning.

Dødeligheten er meget høy i første leveår, synker sterkt og når et minimum i alderen 10–14 år, stiger deretter, forholdsvis svakt til å begynne med, noe sterkere fra 50-årsalderen for ved 60–65 år å nå samme høyde som i første leveår. Dødeligheten varierer atskillig fra land til land i første leveår. Enda mer utpreget blir forskjellen hvis vi sammenligner med utviklingslandene (se befolkning og spedbarnsdødelighet). I alderen fra ett år opptil 65 år hos menn og 40 år hos kvinner ligger dødeligheten i Norge på omtrent samme nivå som i våre naboland; i høyere alder er dødeligheten lavere i Norge enn i de øvrige nordiske land. Forskjellen blir enda mer utpreget hvis vi sammenligner med land utenfor Skandinavia, bortsett fra Nederland.

Menn har i alle aldrer høyere dødelighet enn kvinner; det henger sammen med at de fleste viktigste dødsårsakene rammer menn hyppigere enn kvinner (bl.a. hjertesykdommer, kreft, ulykker). Ugifte har gjennomgående høyere dødelighet enn gifte i samme aldersgruppe. Norske undersøkelser viser at dødeligheten er forskjellig for personer i samme aldersgruppe, men med ulike yrker. Blant personer i noen yrkesgrupper, f.eks. lærere, er dødeligheten i alle aldersgrupper lavere enn gjennomsnittet; i andre yrker høyere, f.eks. hotell-, restaurant- og serveringsarbeid. Blant jordbrukere er dødeligheten høyere enn gjennomsnittet i de yngre aldersgrupper, og lavere enn gjennomsnittet i de eldre.

Dødelighetstabeller viser hvordan et bestemt fødselskull (kohort) forminskes gjennom død etter som alderen stiger. Hensikten er å vise hvor mange av et bestemt fødselskull som dør (eller gjenstår) etter å ha nådd alderen 1,2,3 …. 35, 36, …..67, 68, … osv. Tabellen kan også uttrykke dødssannsynligheter ved de samme aldere. I tillegg til å gi informasjon om dødeligheten i en befolkning danner slike tabeller grunnlaget for livsforsikringer. På grunnlag av dødelighetstabellen kan man beregne hvor mange år personene i en bestemt aldersgruppe (både samlet og kvinner og menn hver for seg) vil gjennomleve dersom dødelighetsforholdene fortsetter å være de samme som på beregningstidspunktet, altså forventet gjenværende levetid.

Døde per 100 000 innb. (gjennomsnitt for aldersgruppene)

Alder (år)1901–051951–552003
0–4 2 816 635 91
5–9 365 77 15
10–14 319 60 19
15–19 617 98 65
20–24 968 143 89
25–29 857 139 96
30–34 781 163 107
35–39 760 200 123
40–44 856 273 174
45–49 1 020 416 256
50–54 1 269 677 403
55–59 1 598 1 050 661
60–64 2 310 1 603 1060
65–69 3 486 2 598 1913
70–74 5 154 4 198 3104
75–79 8 226 6 910 5236
80– 16 340 15 156 25 8611
90– 28 784
Alder (år)1901–051951–552003
0–4 2 397 498 81
5–9 372 44 9
10–14 363 34 13
15–19 566 44 27
20–24 653 53 35
25–29 679 80 38
30–34 740 96 43
35–39 777 129 60
40–44 826 190 113
45–49 865 284 159
50–54 1 071 444 256
55–59 1 355 701 440
60–64 1 947 1 118 655
65–69 2 919 1 902 1015
70–74 4 593 3 456 1785
75–79 7 531 6 107 3204
80– 15 120 14 800 17 5601
90– 23 406

1 Tallene for 2003 er for aldersgruppen 80–89.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.